Ålfoten kirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Ålfoten kirke
2010 07 07 Harpefossen 010.jpg
Myklebust, Ålfoten Foto: Frode Inge Helland
Generelt
Byggeår:  1610
Kirkegård:  Ja
Arkitektur
Periode: Renessanse
Teknikk:  Laft
Materiale:  Tre
Kirkerommet
Plasser:  140
Kart over Ålfoten.
Kart: Kart i skolen
Sett fra nordøst.
Foto: Frode Inge Helland
Sett fra syd.
Foto: Frode Inge Helland
Skipet mot koret.
Foto: Frode Inge Helland
Koret med alteret. Merk dåpsfatet og døpefonten henger på stolpen til venstre i koråpningen.
Foto: Frode Inge Helland
Altertavlen er en katekismetavle av kassettypen.
Foto: Frode Inge Helland
Benkeskranke og dør med nummer. Nordsiden.
Foto: Frode Inge Helland
Den opprinnelig ytterdøren til våpenhuset, nå byttet ut og montert på veggen i våpenhuset.
Foto: Frode Inge Helland

Ålfoten kirke er en langkirke oppført i tre på Myklebust i Ålfoten i Bremanger kommune før 1678, antatt rundt 1610. Den har 140 sitteplasser.

Bygning

Kirken er tredelt med våpenhus, skip og kor. Bygningen er oppført i tømmer utvendig kledd med hvitmalt, liggende panel og hjørnekasser.
I overgangen mellom skip og kor er det utvendige panelet på gavlene på skipet skrålagt parallelt med vindskiene. Taker er karakteristisk bratt med fall på rundt 50 grader tekket med røde teglpanner.

Kirken har ikke tårn, takrytter eller støpul. Klokken er plassert på loftet og betjenes med ringetau ved inngangsdøren i skipet

På mønet av skipet er det oppsatt en jernvimpel med årstallet 1678.
Våpenhuset er uten vindu. Skipet har på nordsiden to smårutete vinduer med to fag, hvert på 2 x 4 ruter, mens sydsiden har tre av tilsvarende type. Koret har et vindu mot nord og ett mot syd. Spor i bygget kan tyde på at vindus- og døråpninger tidligerehar vært mindre.

Koret har hvelvet himling i umalt tre.

Interiør

Interiøret i skiper er trehvite, udekorerte tømmervegger og hvitmalte vinduskarmer.

Inventar

Benkene har enkle, trehvite, profilerte benkegavler med dørnummer. Sydveggen er utstyrt med knagger og denne siden av kirkene var for karfolket. Prekestolen er antagelig fra 1678.

Alteret

Kirkens alter, tidfestet til 1600-1620 (Robert Kloster), er et rikt ornamentert kassett/ katekismealter i renessanse. Høyden er delt inn i to, pluss predella. Øverste delen er skilt fra den nedre med en markert, profilert gesims med fortanning på undersiden.

Midtdelen har gavl som bæres av to pilastre. Det rektangulære midtfeltet har stjernedekor. Det flankeres av to gavler. Mellom sidegavlene og midtfeltet er det to skjoldliknende volutter.

Nedre delen av tavlen er inndelt i to høyder. Horisontalt tavlen inndelt i tre, adskilt med dekorerte pilastre. De tre nedre feltene er tekstet, mens de tre over har stjernedekor. På sidene er det to avrundete flankerende vinger. Altertavlen ble overmalt i 1767. Feltene som nå er dekorert med stjerner kan tidligere ha hatt maleri som på andre, tilsvarende tavler. Ornamentikken har farger i kittfarget grå, grønn jord og en mørkere kromoksyd grønn, lys brunrød og grålig oker.

Reisealter

I alterbordet ligger et lite reisealter fra middelalderen i slipt stein innfelt i en treramme. Det har befunnet seg i kirken siden den var ny. Dette ble bruk til kirkelige handlinger som ikke kunne utføres i kirken, som hjemme hos folk osv. Slike reisealtre ble benyttet tyil gudstjenester i den første misjonstiden der man manglet gudshus. Kun et par slike reisealtere er bevart her i landet.

Kirkeklokken

Klokken, som er støpt i bronse er antagelig fra 1200-tallet og henger på loftet over kirkeskipet. Høyden er 40 cm, slagkantens diameter er 46 cm og halsens diameter er 29 cm. Den har runde våpenskjold-lignende relieffer som viser Maria med jesusbarnet, bisp med bispehue og hellig tre konger samt en tekst som er vanskelig å lese. Klokken er vitner om helgen- og mariadyrkingen i middelalderens ordfjord og er et indisium på at der i Ålfoten har vært en tidligere kirke, antagelig en stavkirke, som ble erstattet av den nåværende. Klokken har ennå ikke vært til antikvarisk analyse.

Døpefont

Døpefont i smidd jern som er festet til stolpen i koråpningens nordside og kan felles ned ved bruk. Benet festes da i en bøyle i stolpen. Dåpsfatet settes i ringen på døpefonten.

Dåpsfat

Dåpsfatet er i udekorert messing gitt i gave fra sokneprest Povel Glad i 1683.

Annet

Kirken har en kalk og en disk i sølv som er fra 1690-årene og som fremdeles er i bruk. Den har også en gammen offerpose i skinn med en bjelle. Alder og opprinnelse er ikke klarlagt. Blant inventaret er også to messehagler. Den ener er merket av alder og bruk, mens den andre er i bruk. Lysestaker, alterduker og blomstervaser er fra 1950-årene.

Historie

  • 997. Kristningsverket fullført av Olav Trygvason for Nordfjords vedkommende.
  • 1348. Soknet nevnt i skriv av lagmann Ingemunn Jonson om en handel i Olmfota sokn.
  • 1350. Skriftlige kilder om kirkebygg i Ålfoten opptrer første gang i Bjørgvin Kalvskinna. Den er da omtalt som Olmfota kirkia.
  • 1610. Den nåværende Ålfoten kirke blir oppført. Dateringen er omstridd.
  • 1650. Betalt ”sag-skatt” på Myklebust, gården der kirken står. Laftehodene er utført med øks. Man kan derfor gå ut fra at tømmeret ble tilvirket før det kom sag på Myklebust – altså før 1650.
  • 1675 – 1680. Kirkeregnskap, sendt til rentekammeret i København som ikke viser store utgifter til nytt kirkebygg, men derimot oversikt over reparasjons- og vedlikeholdskostnader.
  • 1680. Nytt våpenhus oppføres.
  • 1800 - rundt. Kirken, som var tjærebredd, males hvit.
  • 1888. Årstall 1678 nevnes i et teologisk skrift som opprinnelsesår. Jakob Aaland viser til en visitasjonsmelding skrevet ac Chr. Meyer, prest i Davik 1847- 1869, som hevder at kirken ble reist i 1610.
  • 1911 – 1913. Sterke krefter ivrer for riving.
  • 1915. Spørsmålet om riving reises på nytt av soknet. Forslaget avslått av stiftsdireksjonen.
  • 1966. Forslag om utvidelse blir reist, men frarådd.
  • 1978. Bremanger kommune gjennomfører et omfattende restaureringsarbeid ledet av arkitekt Einar Vårdal Lunde i samarbeid med teknisk sjef Svein Bakke, konservator Hans Emil Lidén og Riksantikvaren.

Litteratur

  • Ålfoten sokneråd: Jubileumshefte til 400-årsjubileet. 2010.
  • Aaraas, , Margrete Henden m. fl.: På kyrkjeferd i i Sogn og Fjordane. 1. Nordfjord og Sunnfjord. Selja forlag 2000. ISBN 82-91722-13-7

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Ålfoten kirke.

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi