Årstad

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Utsikt fra Haukeland sykehus mot Brann stadion
Foto: Nina Aldin Thune
Utsikt fra Haukeland sykehus
Foto: Nina Aldin Thune

Årstad er en bydel i Bergen. Den ligger sør for byens sentrum, den er ikke separert fra sentrum av fjell, og har 35 406 innbyggere 1. januar 2008. Årstad var egen kommune frem til 1915, da den ble innlemmet i Bergen kommune. Bydelen består av områdene Fantoft, Fridalen, Gyldenpris, Kronstad, Landås, Minde, Nattland, Slettebakken, Solheim.

Historie

Årstad Gård
Foto: Nina Aldin Thune

Navnet «Årstad» kommer fra «Alrekstad» som var navnet på kongsgården som lå i området. Alrekstad har en historie som er eldre enn Bergen by, med spor tilbake til en Kong Alfred som skal ha bodd der på 400-tallet. Alrekstad nevnes flere ganger i kongesagaene.

Navnet Alrek betyr den som ruver og gården kan ha vært oppkalt etter det mektige fjellet Ålriken eller Ulriken som avgrenser området mot øst. Navnet Alrekstad kan også stamme fra kong Alrek som trolig styrte Hordariket rundt år 400 e.Kr. Han skal ha bodd på Alrekstad. Det samme skal andre mektige konger ha gjort; Harald Hårfagre, Håkon den Gode, Olav den Hellige og Olav Kyrre. Årstad gård lå sentralt plassert i godt jordbruksland. I tillegg hadde gården tilgang på store utmarksområder. Utover på 1100- og 1200-tallet mistet gården gradvis sin status idet den nye kongsgården på Holmen ble utbygget.

Etterhvert kom Alrekstad inn under Nonneseter kloster og i 1528 ble eiendommen overdradd til Vincent Lunge og innlemmet i Lungegårdsgodset inntil presten Ole Storm kjøpte den i 1701. Siden den gang har gården hatt ulike eiere like frem til den i ble solgt til Bergen Kommune i 1898. Dette ble blant annet gjort for å skaffe byen en sikker drikkevannskilde.

Området var først og fremst et jordbruksområde og gårdsdrift var hoved- næringsveien også utover på 1700 og 1800- tallet. Årstad gård hadde en sentral plass. Både Haukeland gård og Møllendal gård lå i lengre perioder under Årstad. I en topografisk-statistisk samling fra 1779 nevnes både Årstad, Haukeland, Møllendal, Kalvedalen, Bjørndalen, Tarlebø, Hardbakke og Kobbeltvedt som eksisterende gårder i området.

1800-1915

Årstad innlemmes i Bergen

Utbygging

Første planutkart for Bergensdalens mitre del laget av Stadskonduktør Madsen

Bergen hadde helt siden 1890-årene hatt en konstant mangel på tilfredstillende boliger. Etter århundreskiftet ble det stopp i boligbyggingen og mangelen førte til krise og etter hvert til bolignød i byen. Bergen begynte derfor å kjøpe opp arealer i Årstad med tanke på ekspansjonen sørover.

I 1915 ble Årstad Herred (kommune) slått sammen med Bergen Kommune. I Årstad lå tomteareal som byen trengte, til gjengjeld fikk bydelen orden på offentlige tjenester som politi, skolevesen, bygnings- og reguleringsvesen, brannvesen og sunnhetstjeneste.

Bergensbrannen i 1916 la store deler av bykjernen i ruiner. 2.700 mennesker ble husløse. Kommunen eide på dette tidspunktet Årstad gård med tilhørende åkerland på Årstadvollen. Her ble en rekke midlertidige boligbrakker oppført for å gi de husløse boliger etter storbrannen. Brakkene var ment å være midlertidige, men ble stående like frem til 1962. Da ble de revet for å gi plass til Universitetet i Bergens nye Prekliniske Institutt.

Boligutbyggingen i Årstad var omfattende i tiden mellom de to verdenskrigene. Det nye tomtelandet som Bergen kommune hadde skaffet seg kom til god nytte når ny offentlig virksomhet måtte flyttes ut av bykjernen pga plassproblemer. Nye eneboliger, rekkehus og det store komplekset i Stemmeveien bidro til at området i denne perioden endret karakter.

Bergensdalens sørlige del, «Slettebakken»

Samferdsel

Rundt 1900 ble veien fra Haukeland gård og frem til bygrensen bygget for blant annet å gjøre det lettere å komme såvel til kirke som til skole. Årstad kirke ble bygget i 1890 og Haukeland skole hadde eget skolehus fra 1846. Haukeland sykehus sto ferdig i 1912. For å gjøre sykehuset tilgjengelig fra byen, ble det anlagt en trikkelinje fra sykehuset over Årstadvollen og frem til Kalfartoppen hvor det allerede var trikk fra sentrum.

Næringsveier

Møllendalselven

Barkemøllen etter siste restaurering
Foto: Nina Aldin Thune

Møllendalselven har fått navnet sitt etter alle møllebrukene som lå langs elvebredden. På slutten av 1700 tallet var 10 møller i drift fra Svartediket og ned til Store Lungegårdsvann. Fem av møllene var små og enkle, to var store (doble) møller til å male korn på, en var såkalt stampemølle (for å lage semsket skinn), en var kobbermølle (valseverk) og den siste var en barkemølle (skomakere trengte bark når de skulle garve skinn). Rundt 1900 var det slutt på nærmere 500 års mølledrift i området. I dag står kun en møllebygning igjen – barkemøllen i Møllendalsbakken.

Industri

I løpet av 1800-tallet utviklet Årstad seg fra å være en oversiktlig jordbruksbygd til å bli et område hvor industrien etterhvert satte sine tydelige spor. Foruten Jern- støperiet og BMV i Solheimsviken, ser vi nå en rekke nyetableringer av småindustri i området. Forholdet til byen ble tettere. Stadig flere byfolk flytter inn i området. Flere formuende byborgere skaffet seg tomter nær bygrensen. De fleste som bodde her var likevel industriarbeidere, håndverkere, småhandlere og funksjonærer med sine familier.

Langs Møllendalselven ble det fortsatt drevet industri i årene etter 2. verdenskrig. Sverre Munch fabrikk med elektromekanisk produksjon lå helt nede i Møllendalsbakken. Lenger oppe lå Hekla som produserte varmtvannsbeholdere og Bulls Gummiindustri. Ved den gamle Tennishallen lå Schjødts vaskeri, seinere Dahlvask. Samuel B. Meyers Garveri og Lærfabrikk var i virksomhet frem til 1960.

Demningen ved Svartediket ble bygget av Bergen Kommune i 1954 . I 2007 sto et nytt vannbehandlingsanlegg tilknyttet driften ferdig.

Kirker

Årstad kirke
Foto: Nina Aldin Thune

Bygninger

Se også

Litteratur

  • Bing, Just: Aarstads historie Bergen Historiske Forenings Skrifter No 28 1922
  • Gjerstad, JO; Langs Storelungeren, fra Stadsporten til Møllendal Bergen 1986
  • Thowsen, Stein, Garmannslund, Harald; Årstad, historisk vandring i en ny bydel, Bergen 2000 ISBN 82-995180-1-6

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Årstad.