Årstad hovedgård

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Årstad gård)
Hopp til: navigasjon, søk
Årstad hovedgård kan sees nede til høyre på Johan F. L. Dreiers Prospect Af Bergen Optaget imod Westen i nerheden af Houkeland fra 1831
Årstad hovedgård
Foto: Nina Aldin Thune
Årstad hovedgård
Foto: Nina Aldin Thune

Årstad hovedgård ligger på en høyde like utenfor Bergen sentrum, i det som tidligere var Årstad kommune.

Historie

På Årstadvollen står en staselig hvitmalt villa i tre, sammen med noen mindre bygninger. Dette er en del av gamle Årstad hovedgård eller Alrekstad kongsgård om vi går enda lengre tilbake i tid. Her hadde Harald Hårfagre og hans ætt et av sine kongsseter. Men bygningene som står der i dag er av nyere dato, fra 1700- og 1800-tallet. Hovedhuset ligger på et platå over Lungegårdsvannet. Før skogen vokste til i skåningen ned mot vannet må det ha vært en fantastisk utsikt derfra. Den gode utsikten var gjerne årsaken til at kongsgården ble plassert akkurat her. Herfra hadde de godt utsyn med tanke på angrep fra fiender.

Kongsgården på Alrekstad blir nevnt flere ganger i sagaene. Første gang i sagaen om Halv, som skal ha levd på 700-tallet. I Snorres saga får vi høre om Harald Hårfagre (ca. 850-932) og hans tilknytning til kongsgården på Alrekstad. Sagaene forteller også om hans etterfølgeres forhold til kongsgården.

Da Olav Kyrre (Ca.1050-1093) grunnla Bergen i siste halvdel av 1000-tallet fikk han bygget en ny kongsgård på Holmen (Bergenhus festning). Alrekstad forble likevel i kongens eie, som et underbruk, til Nonneseter kloster overtok den en gang mellom 1200- og 1400-tallet. Både gården og Nonneseter ble så overført til St. Antonius-ordenen i 1507. Men kongen var ikke fornøyd med ordenen og fratok dem både Nonneseter og Årstad gård i 1528, og gav eiendommene til Vincens Lunge. Årstad gård ble da en del av Lungegårdens store eiendom som strakte seg fra Nonneseter til Nattland, fra Isdalen til Fjøsanger.

Hageanlegg

Årstad ble i Lungeslekten fram til 1705, da ble gården utskilt som borgerlig lystgård, med forskjellige eiere fram til 1900. Kommercieassessor J. von der Lippe skal ha anlagt en terassehage her rundt 1750. På Werner H. Christies situasjonskart over Årstad gård med Møllendal fra 1779 vises hagenlegget med allé ned Årstadgeilen mot Fløen. Opprinnelig skal anlegget ha vært prydet med hageskulpturer og karussdam. Hageanlegget ligger på to terasser og omkranset av kalkete murer med torv. Sørvest for hovedhuset står en hvitmalt portal med svungent gavltak. I hagen finner man idag også enkelte store gamle trær av blodbøk, valnøttre, ask og alm.

Lystgården

Kammerråd Christian Lerche Dahl eide lystgården fra 1799–1813 og fikk oppført en hovedbygning med midtark. I gavlene var det vinduer i tre høyder og taket var halvvalmet. Den opprinnelige portalen i Louis-seize-stil er bevart på stedet. Pilastrene og segmentbue- gavlen med den guirlander-omvunne urnen var vanlige innslag i den bergenske klassisisme fra 1790-årene og inn i det første ti-år av 1800-tallet.

Hovedhuset ble i annen halvdel av 1800-tallet ombygget i sveitserstil. Taket ble hevet, slik at bygningen fikk to fulle etasjer. To verandaer ble anbrakt på vestfasaden mot utsikten. En overdådighet av utskjæringer i tidens blondestil avløste de stramme klassisistiske detaljene. I eksteriøret var det bare den omtalte portal på østsiden som ble bevart, samt et karnappvindu på nordsiden. På vestfasaden er vindusåpningene i første etasje opprinnelige, likeså i nord, mens det i øst bare er de to sydligste vinduene i første etasje som står på sin opprinnelige plass. I annen etasje er alle vindus- åpningene forandret. I interiøret finnes flere værelser som har fine dører og listverk av tidlig 1800-talls type, mens et par har utskjæringer som har sammenheng med ombygningen.

På 1800-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til mindre lystgårder og selvstendige bruk. Hovedgården ble i 1848 kjøpt av garverieier og ordfører i Årstad herred, Samuel B. Meyer.

Meyers Lærfabrikk

Hovedgården ble i 1848 kjøpt på offentlig auksjon for 14 036 speciedaler av skomakermester Samuel Boysen Meyer, senere garverieier og ordfører i Årstad herred. Hovedhuset ble i 1870-80-årene ombygget til sveitserstil. Det ble opprettet garveri på gården ved dens sydvestlige grense mot Møllendalselven som ga vann til driften av barke- og stampemøllene og til garverivirksomheten.

Garveriet

Samuel Meyer hadde tidligere hadde drevet garveri med to garvekar i sine foreldres hus i Rentesmuget i Korskirkens sogn i Bergen. Her produserte han det læret han trengte til egen skomakervirksomhet. På Årstadvollen opprettet han et garveri på eiendommens sydvestlige grense mot Møllendalselven som ga vann til driften av barke- og stampemøllene og til garverivirksomheten. I 1874 overtok sønnen Jacob Boysen Meyer driften av garveriet. I 1875 hadde garveriet 14 fast ansatte, og var etter datidens mål et stort og tidsmessig garveri. Garveriet hadde to barkemøller og benyttet både vannkraft og dampmaskin i produksjonen, hadde moderne garverimaskiner, barkepresse og lærpresse. Fabrikken ble drevet av fire generasjoner av familien Meyer over mer enn 100 år. På grunn av kunkurranse fra utlandet og sviktende marked ble fabrikken nedlagt i 1960. Bygningene ble solgt og lokalene benyttet til lagerplass og papirforbrenningsanlegg for et privat firma. I 1970 kjøpte Bergen kommune området og rev bygningene på Meyermarken for å gi plass til den nye Haukeland skole.

Skolen

Bergen kommune kjøpte Årstad hovedgård i 1898. Da fikk kommunen kontroll over hovedmagasinene til byens vannforsyning – Svartediket og Isdalsvannet. Hovedgården ble i 1900 omgjort til tvangsskole for gutter. I 1928 ble Årstad spesialskole for Bergen kommune. I dag er det fortsatt en spesialskole, med internat, for skolebarn som trenger ekstra oppfølging. Åstad skole skiftet navn til Alrekstad skole i 1995.

Litteratur

  • Bing, Just: Aarstads historie Bergen Historiske Forenings Skrifter No 28 1922

Eksterne lenker