Åsane

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Åsane er en bydel i Bergen kommune, og ligger nord for Bergen sentrum. Før 1972 var området en selvstendig kommune i Hordaland. Åsane er Bergens største bydel i folketall med 38 487 innbyggere (1. januar 2008). Åsane har ett areal på 71,01 km², og er derfor på størrelse med Stavanger kommune i areal. Åsane er i stadig vekst og både industri og varehandel øker i takt med antall personer. Europavei 16 og Europavei 39 går gjennom Åsane.

Bydelen omfatter områdene Eidsvåg, Åstveit, Tertnes, Morvik, Toppe, Salhus, Hordvik, Hylkje, Breistein, Haukås, Flaktveit, Nyborg, Rolland og Ulset.

Historie

Åsane er prestegjeld og sokn i Arna og Åsane prosti. Åsane fikk status som annekssokn under Hamre prestegjeld 1871, og ble utskilt som eget prestegjeld i 1956. Eidsvåg og Salhus ble skilt ut fra Åsane 1982. Den første Åsane kirke ble antakelig reist i tre i løpet av middelalderen. Den nåværende steinkirken ble innviet i 1795, men brant ned i 1992. En ny kirke, Åsane nye kirke, ble reist ved Åsane senter i 1993, og den gamle ble gjenreist som Åsane gamle kirke to år etter. Salhus kirke ble innviet i 1924.

Åsane hørte tidligere til Hammer herred, men ble egen kommune fra 1. januar 1904. Noen av gårdene som en skulle tro naturlig ville høre til Åsane, ble ikke med i den nye kommunen fra starten. Det var gårdene Breistein, Hylkje og Salhus, de ble overført til Åsane 1. juli 1914. Hordvikgårdene og Tellevik ventet helt til 1. juli 1938 før de ble med i Åsane kommune.

Åsane fikk allerede i 1937 golfbane på Åstveit. Utover siste halvdel av 1900-tallet endret Åsane karakter fra den bygdekommunen den hadde vært til å bli et handelssentrum med store kjøpesentra og et bymessig preg. Fra 1900 og frem til i dag, har folketallet steget fra rundt 2000 til nærmere 40 000 innbyggere.

Kommunikasjon

Fra 1786 sørget Den Trondhjemske Postvei for fast postsamband mellom Bergen og Trondheim. Denne gikk gjennom Åsane, og deler av strekningen er i dag bevart og brukes som turvei.

I tidligere tider var hovedferselsåren fjordene, og fjordabåtene gikk til de fleste bygdene, med Salhus som trafikknutepunkt. I 1920-årene begynte så smått rutebiltrafikken over Munkebotn til byen. I 1930-årene kom veien rundt Eidsvågneset, og i 1958 kom Eidsvågstunnellen, finansiert med bompenger. Utover i 1970-årene sto trafikken i stampe i rushtiden og det ble klart at nye veier måtte komme. I midten av 1980-årene ble motorveien til Vågsbotn åpnet.

Eksterne lenker