Aachen domkirke

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Aachenkatedralen)
Hopp til: navigasjon, søk
Aachen domkirke
Aachen Cathedral North View at Evening.jpg
Aachen Foto:א (Aleph)
Generelt
Byggeår: 
Viet til:  Jomfru Maria
Arkitektur
Portal:  vestverk
Kor:  gotisk kor
Skip:  sentralkirke
Kirkerommet
Diverse:  skrin med Karl den stores levninger og Mariaskirn med relikvier

Aachen domkirke, Aachenkatedralen, Aachener Münster (iblant kalt Kaiserdom på tysk) i byen Aachen, Nordrhein-Westfalen er katedral i Aachen bispedømme og antas å være den eldste katedralen i Tyskland. Karl den store fikk påbegynt byggearbeidet av palasskapellet år 786, og da han døde i år 814 ble han begravd her. Hans levninger finnes fremdeles bevart her. Aachen som keiserhovedstad ble valgt på grunn av de varme kildene og stedet var berømt som kursted allerede på 700-tallet. Den best kjente delen av kirken er er keiserkapellet eller Palatinerkapellet bugget som en oktogon som er et viktig bidrag til karolingisk arkitektur. Den er omgitt av flere senere påbygninger. Blant disse er den gotiske korhallen i øst, vestverket og enkelte sidekapeller. Kirken ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1978.


Historie

Katedralen har fått sitt nåværende utseende gjennom mer enn ett årtusen med bygging. Kjernen i katedralen er palasskapellet; som er svært liten i forhold til senere tillegg. På tidspunktet for oppførelsen var kapellet den største statlige bygningen nord for alpene. Arkitekturen har innslag av klassiske, bysantinske og tysk-franske element. I en periode på nesten 600 år, 936 til 1531, var katedralen kroningskirke for 30 konger i det Tysk-romerske riket.

Kirken var opprinnelig bare en fjerdedel av en sammenhengende bygningsrekke på sørsiden av palasset og forbundet med et langt galleri til rettsalen. I dag er bare kirken noen karolingiske rester i Rådhuset, Aula Regia, som i palasset lå midt mellom kirken og rettsalen som er bevart. Kirken er senere ombygget, så det opprinnelige rektangulære kore et skiftet ut med et sengotisk. Alle bygninger mellom kirken og tronsalen i rådhuset er forsvunnet.

Bygningen

Grunnplan

Kirken ble påbegynt i 796, var ferdig i 798, men ble først innviet i 805 av pave Leo III. Hovedarkitekt var Odo fta Metz. Kirken ble innviet til Frelseren og Jomfru Maria. Den er bygget etter mønster av San Vitale i Ravenna av typen sentralkirke eller mausoleum.

Kirken har en ytre sekstenkantet polygon med en indre åttekant av lettere søyler som bærer en kuppel. Andre kapeller, skip og et gotisk kor er tilføyd senere.

Bygningens vestverk har karolingisk opphav


Polygonen

I sentrum av bygningen er en oktogon med et åttedelt klosterhvelv og har en 16-sidet omgang i to etasjer og vestverk. Grunnnivået er delt av åtte kantede meget kraftige piller. Underetasjen er tung og kraftig som Theodorics mausoleum i Ravenna, mens overetasjen som keiseren skulle bruke er høyere, lettere og minner om bysantinsk arkitektur i San Vitalekirken i Ravenna.

Kuppelen er omtrent 15 merter bred og dekker hele midtrommet. Mosaikkene som er der er utført av Jean de Béthume i 1880-81 som erstatning for en 1700-talls dekorasjon som var en erstatning for mosaikkenen fra middelalderen.

Til kapelelt i Aachen ble det fraktet originale søyler med korintiske kapiteler fra keiserpalasset i Ravenna etter at pave Hadrian hadde gitt tilatelse til dette i 786. Flere søyler kom fra Roma ifølge Karls biograf, Einhard. De 32 søylene var så verdifulle at de ble demontert av franske tropper under revolusjonskrigen i 1796, og bare 28 kom i retur etter Versaillsfreden i 1815. De siste fire står i Louvre.

Til å støpe de 3. 93 meter høye bronsedørene, ulvedørene ble det innkalt lombardiske håndverkere som utførte støpingen omkring år 800. Det er funnet støpeformer under uutgravinger i 1911. En viss inspirason kan komme fra Sergius og Bacchuskirken i Konstantinopel.

I første etasje på vestsiden av kirken er det avsatt plass til keiseren. Her står ennå en tronstol, men den er ikke datert. En mener at den kan være fra Karls tid. Det skal ha vært kronet 30 konger i kirken. Den første var Otto I i 936 og den siste Ferdinand I i 1531.

Bygningen overholder for det meste tolvtallssymbolikken som relaterer seg til de tolv apostelene, de tolv stammene i Isarel og direkte i bygningsdelene med 12x120144 som er fot i oktogonens omkrets. Men også åttetallssymbolikk er brukt da de seks skapelsesdagene og den syvende hviledagen etterfølges av den åttende som er evigheten. Sirkelen symboliserer himmelen og evigheten og kvadratet jorden med de fira kardinalstrenger. Kapellet som er åttekantet er en forbindelse mellom himmel og jord. Kapellets mål, høyde, bredde og lengde er alle like store og kopierer Jerusalem som beskrevet i Johannes Åpenbaringer.

Koret

Allerede i 799 hadde en munk brakt viktige relikvier til kirken fra Jerusalems patriark. Det var: Jesu svøpelsesklede, Jesu lendeklede, Marias juleaftenkjole og døpeeren Johannes siste skjorte. Disse relikviene gjorde kirken til en meget besøkt valfartskirke, og etter at relikviene første gang var blitt vist frem i 1312, ble tilstrømmingen så storat en bestemte seg for å bygge det nye gotiske koret for å huse en større menighet.

For å klare å ta seg av den enorme tilstrømmingen av pilegrimer under den gotiske perioden bygdes en stor korhall, et todelt Capella vitrea (glasskapell) som ble innvidd på 600-årsdagen for Karl den Stores død. Det nye koret ble bygget med inspirasjon fra Sainte Chapelle i Paris. Den monumentale kortilbygningen ansees for et mesterverk innen gotisk byggekunst. Koret sto ferdig i 1414 og de 27 meter høye vinduene med de1000 m2 glassflatene gav bygninngen tilnavnet «Glasshuset i Aachen».

I koret står det gyldne Karlsskrin fra 1215 som inndeholder Karl den Stores knokler. Her er det også et Mariaskrin fra 1239 som inneholder relikviene fra Jerusalem. De er blitt vist frem for pilegrimer fra hele verden hver 7. år siden 1349.

Karl den stores levninger

I år 1000, åpnet Otto III Karl den stores grav. Det sies at kroppen ble funnet i oppsiktsvekkende god stand , sittende på marmortronen, kledd i sin keiserlige drakt, med kronen på hodet, evangeliet liggende åpen i fanget og septer i hånden. Et stort maleri der Otto og andre adelige betrakter den døde keiseren ble malt på veggen i det store rommet i rådhuset.

I 1165 ble grav også åpnet. Denne gang av det keiser Fredrik I Barbarossa som åpnet graven for å plassere levningene i en skulpturert sarkofag av marmor, som sies å ha vært den samme som Augustus Caesar ble begravd i. Levningene fikk ligge i sarkofagen fram til år 1215 da Fredrik II fikk dem lagt i en eske av gull og sølv.

Bilder

Litteratur

  • * Conant, Kenneth John; Carolingian and Romanesque architecture 800-1200 reprint London 1990, ISBN 0-14-056113-7

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Aachen domkirke.

Commons

Commons har multimedia
for Aachen domkirke.


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi