Abstrakt kunst

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Kazimir Malevitsj: Sort firkant. Firkanten er alt annet enn sort, men en finstemt nyansering av mørke fager mot en lys bakgrunn.

Abstrakt kunst (abstrahere av lat. 'dra, rive bort') er et begrep som i billedkunsten brukes om billedgjengivelser som ikke forestiller et gjenkjennelig motiv, eller ikke gjengir noen ytre virkelighet utover seg selv. Alle bilder er i en viss grad abstrakte. De er abstraksjoner i den forstand at de bare er i stand til å gjengi en del av virkeligheten. Men et rent abstrakt bilde er et bilde hvor abstraksjonsprosessen er gjennomført helt ut. Bildet regnes da som nonfigurativt – det forestiller ikke noe vi kjenner fra før, men har sin egen, selvstendige verdi.

Historikk

Den første søken mot abstraksjon kom under art nouveau-perioden, med sin lek med abstrakte ornamentformer. Kubismen hadde i sine første faser oppløst den vanlige gjenstandsfremstilling i et fasettlignende og abstrakt formspråk. Henimot 1910 vokste abstrakt kunst frem som en ytterliggående konsekvens av Picassos og Braques eksperimenter. Samtidig kom russeren Vasilij Kandinskij frem til sine figurløse og musikalske billedkomposisjoner, den første rene abstrakte kunst, datert 1910, samme år som han utformet det teoretiske grunnlaget for abstrakt kunst i boken Über das Geistige in der Kunst, utgitt 1912.

Begrepet abstrakt kunst er omdiskutert. En rekke kunstnere hevder at deres kunst heller er et resultat av et konkretiseringsarbeid. Kunstverket skal ikke avbilde en virkelighet, men være et objekt i seg selv, og utformingen styres av konstruktivistiske former eller fargeflater. Begrepet er også terminologisk sett noe uklart, fordi nesten hvert land har sin egen benevnelse på det samme fenomen. Omkring den første verdenskrig ble abstrakt kunst kalt absolutt kunst, i dag brukes bl.a. non-objectivism i USA; i Frankrike brukes art non-figuratif, i Sverige abstrakt kunst eller konkret kunst. I Norge nyttes både uttrykket abstrakt kunst og non-figurativ kunst.

Figurativt 1

Vassili Kandinskij: Høst i Bayern, 1908.

Kandinskijs bilde Høst i Bayern er figurativt med et lavt abstraksjonsnivå. Motivet er lett gjenkjennelig, men er forenklet til få farger med store kontraster og former som er mer antydet enn beskrevet. Den den troverdige gjengivelse av motivet er ikke målet for Kandinskij. Heller å gjengi det maleriske i motivet: opplevelsen av det lys- og fargespill og den atmosfære som var til stede.





Figurativt 2

Kazimir Malevitsj, Portrett av bonde,1928.

Bildet Portrett av bonde av Kazimir Malevitsj er abstrahert til bare enkle former og flater. Det er nok til å gjenkjenne en individ og dets kjønn. Selv om portrettet mangler individuelle trekk, kan man likevel ikke se helt bort fra at der kan forekomme en viss portrettlikhet. Det kan også oppfattes som et fordekt kristusportrett, kfr. korset i bakgrunnen og den tydelige sammenhengen med ikoner. Bildet har gjennom abstraksjon redusert sin verdi som portrett, men har tilsvarende øket sin egenverdi som selvstendig uttrykk og fortolkningsrom.

Kazimir Malevitsj var den første maleren som helt kvittet seg med motivets åk og malte rent nofigurative bilder som besto av få og enkle geometriske figurer med få og enkle farger.







Figurativt 3

Henry Moore: Reclining Figure. 1951.

Henry Moores skulpturer befinner seg for det meste i overgangsområdet for det abstrakte og det nonfigurative. I mange av hans abstrakte skulpturer kan man kjenne igjen det menneskelige, hulrommene er like viktige som massene. Selv om disse verkene har et høyt abstraksjonivå, på grensen av det nonfigurative, vitner verkene om en dyp anatomisk innsikt og en subtil formsans.




Abstrakt

Vassili Kandinskij: Improvisasjon, 1910.

Kandinskijs bilde Improvisasjon-7 er abstrakt med høyt abstraksjonsnivå. Det er her ikke mulig å identifisere spesifikke objekter fra et motiv i bildet. Strengt tatt er bildet nonfigurativt. Men samtidig gir farger og former sterke assosiasjoner om organiske strukturer, natur og landskap.
Et eventuelt motiv er bare råstoff for kunstneren til å skape noe nytt av.









Non-figurativ

Vassili Kandinskij: Komposisjon, 1923.

Dette bildet gjengir ikke former hentet fra et motiv, men er en fri komposisjon av farger, linjer, kurver satt sammen til en komposisjon. Bildet er en fri nyskapning som lever i kraft av seg selv og sin egenverdi. Selv om det inneholder figurer er bildet klart non-figurativ, eller en ikke-representasjon.


De tre bildene ovenfor av Kandinskij fra 1908, 1910 og 1923 viser ikke bare tre grader av abstraksjon fra det figurative til det non-figurative, men også den hurtige og gjennomgripende kunstneriske utvikling hos en av de store og mest betydelige ekspresjonister i det 20. århundre, Vasili Kandinskij.



Litteratur

Hal Foster, Rosalind Kraus, Yve-Alain Bois, Benjamin H. D. Bucloh; Art Since 1900. Thames and Hudson 204. ISBN 0-500-23818-9

Commons

Commons har multimedia
for Abstrakt kunst.

Modernisme
Bakgrunn: Modernitet | Det moderne
Kunst: Symbolisme | Impresjonisme] | Ekspresjonisme | Kubisme | Konstruktivisme | Surrealisme | Dadaisme | Futurisme | Fauvisme | Pop-kunst | Abstrakt ekspresjonisme | Abstrakt kunst | Minimalisme | Op art | Colorfield | Fotorealisme |
Arkitektur: Bauhaus | Brutalisme | De Stijl | Funksjonalisme | Den internasjonale stilen | Organisk arkitektur