Portaler Kunsthistorie Arkitekturhistorie Bygningsvern Terminologi Antikken Bysantinsk Middelalder Renessanse Barokk Klassisisme Romantikk Modernisme Bilder

Vi har av og til en feil på vising av sider. Det hjelper å laste dem flere ganger.

Agatunet

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°18′0,30″N 6°36′8,63″Ø

Lagmannsstova. På grunn av den store lengden er bildet optisk fortegnet.
Foto: Frode Inge Helland
Agatunet i Sørfjorden, Ullensvang kommune.
Kart: Kart i skolen
Rettsalen i 2. etasje i Lagmannsstova.
Foto: Frode Inge Helland
Agatunet, Lagmannstova. Rekonstruksjon.

Agatunet i Ullensvang kommune Hordaland er i dag et friluftsmuseum med ca. 30 fredede hus. Stedet ligger nord for Odda og sør for Utne på vestsiden av Sørfjorden i indre Hardanger. Agatunet er et godt eksempel på et vestlandsk klyngetun.

Agatunet er tildelt Olavsrosa.

Innhold

Beskrivelse

Så tidlig som i 1300-årene var tunet delt i et øvstetun og et nedstetun. Husene er gruppert på begge sider av en tungate hvor hvert tun hadde sin storstove, en røykstove av uvanlige dimensjoner. i 1811 ble røykstova revet mens lagmannstova står ennå. Den skulle i følge samtidige betegnelser ha vært på samme alder og hatt langt bredere tømmer enn Lagmannstova. Ifølge en beskrivelse fra lensmann og stortingsmann Johannes Pedersen Aga, hadde den nå nedrevne røykstova tømmer på 12 alens lengde og en tykkelse på over en alen. Bygningen var på forskjellige steder ziiret med billedhuggeri. Etter beskrivelsen kan denne stova vært bygget sammen med loft med romslige omganger, skot og svaler. Totalt var det etter hvert 80 - 90 bygninger i tunet.

Historie

Aga var i gammel tid et høvdingsete, og flere gamle gravhauger tyder på svært tidlig bebyggelse. Gården var en av de største i Hardanger gjennom middelalderen, og har hatt tett tilknytning til flere vestlandske adelsætter.

I et diplom fra 1230 nevnes Brynjulf på Aga. Hans sønn Sigurd Brynjulfsson er kjent fra sagaen som ridder, riksråd og lagmann i 1285.Broren Svein Brynjulfsson døde før 1325. Søsteren Sunniva Brynjulfsdotter giftet seg med Peter Petersson Sponheim fra Ulvik. Sigurd Lagmann ble gravlagt ved kapellet i Opedal. Senere ble steinen, som er kjent fra en tegning fra 1624, flyttet til sognekitrken i Ullensvang. Tegningen viser lagmannen som ridder, med nedslått visir, benæpnet med spyd, sverd og trekantet skjold. På skjoldet er det tre liljer, et slektsvåpen som knytter sammen på Aga og Torsnes. )Våpenet er godkjent som kommunevåpen for Ullensvang kommune.)

Gårdsnavnet er tidligst dokumentert i et diplom fra ca 1220. Flere teorier om navnets betydning er fremmet, deriblant «stikke seg frem (agge)». Andre teorier går på at 'Aga' kommer av ordet 'age', som betyr respekt. Det er trolig at førsteleddet Aga peker på en annen landskapsenhet enn dagens tun.

På slutten av 1200-tallet var hele Aga en stormannsgård. Senere ble den delt opp mellom etterkommerne.

I den tidligere delingen i Øvstetun, omtalt i skriftlige kilder i 1398, og Nedstetun går eiendomsretten til disse to delene helt tilbake til 1300-tallet, hvor Øvstetunet ble pantsatt til ridder Gaute Eiriksson Galtung av Greip Ivarsson av Melsætta, og senere gikk inn i Losnagodset. Dokumenter knyttet til Aga er blant de eldste norske skriftlige dokumenter i offentlig eie.

På 1500-tallet var det tre brukere på Aga. På 1600-tallet var det seks, tre i hvert tun. I 1701 var brukerne blitt selveiere.. I1907 bodde det ni selveiende bønder og seksten husmenn på Aga. Frem til 1940 bodde det ni selveiende bønder i tunet.

Det eldste gjenværende bygget er Lagmannsstova fra omlag 1250, et unikt tømmerhus på høye kjellermurer. Det er bygget av tømmer fra Varaldsøy (Kvinnherad) av lagmann, ridder og riksråd Sigurd Brynjolfsson - en av rådgiverne til kong Eirik Magnusson. Dette er den eldste middelalderbygning i landet der det opprinnelige fremdeles står.

Storstova på Øvstatunet ble revet i 1811. Et stavbygget kapell sør for Lagmannstovsa ble også revet.

Agatunet er også særskilt fordi det er et originalt klyngetun, ikke tilflyttede hus. Agatunet ligger til under det høye Tveitaberget som verner tunet mot skred.

Fremtiden

Daglig leder Guttorm Rogdaberg ble i 2005 utnevnt til statsstipendiat, blant annet for å arbeide videre med planene om et Jordskiftesenter ved Agatunet.

Billegalleri


Agatunet sett fra åsen ovenfor. Bare en mindre del av tunet er synlig på bildet. Merk dimensjonene på skiferhellene på takene.
Foto: Frode Inge Helland
Bleiediplomet fra 1293, replika. Brevet begynner slik: Alle Guds vener, verande og tilkomande, dei som ser eller høyrer dette brevet sender Sigurd lagmann, Torolv på Jåstad, Peter på Sponheim og Jon Prest, Guds og si helsing.
Foto: Frode Inge Helland


Lagmannsstova

Konstruksjoner

Eksterne lenker

Olavsrosa

Litteratur

Nils Georg Brekke, Ronny B. Skaar, Svein Nord: Kulturhistotrisk veibok. Hordaland. Bergen 1993.

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Verktøy