Portaler Kunsthistorie Arkitekturhistorie Bygningsvern Terminologi Antikken Bysantinsk Middelalder Renessanse Barokk Klassisisme Romantikk Modernisme Bilder

Vi har av og til en feil på vising av sider. Det hjelper å laste dem flere ganger.

Akantus

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Akantusblader.
Foto: Frode Inge Helland
Bladornament med typisk akantusmotiv.

Akantus (Achantus mollis) er en tistelart med tykke, flikete blad, som vokser i middelhavslandene. I den greske antikken ble planten brukt som mønster for for bladornamenter som til å begynne med ble brukt på korintiske kapitel. Akantusmotivet overlevde i kraft av sin abstraksjonsegenskaper og tilpasningsdyktighet i mer enn 2000 år.

I den romerske antikken ble akantusdekorasjoner også benyttet i border i arkitekturen og på pedimentersarkofager. Akantusrankens viktigste anvendelseområde var dog fremdeles korintiske søylekapiteler. I middelalderen tid får akantusranken konkurranse av modifiserte og forenklete mønstre i bysantinsk kunst. I spansk og portugisisk gotikk blir akantus og vinranker brukt om hverandre, gjerne iblandet dyreornamenter. I renessansen fører oppblomstringen av interessen for antikken også til en øket utbredelse i bruken av akantusmotivet. Det når kanskje sitt høydepunkt under barokken med utskårne og forgylte dekorasjoner som flankerer altertavler, epitafier, prekestoler ol. Akantusmotivet er også utgangspunktet for vår populære folkekunst, rosemaling.

Litteratur

  • Fleming, John, Honour,Hugh, Pevsner, Nikolaus; The Penguin Dictionary of Architecture 1966. Penguin Book Ltd
  • Fletcher, Banister;A History of Architecture, 8. utgave. J. Palmers revisjon. University of London, The Athlone Press 1975.
  • Hauglid, Roar; Akantus bind 1-2 Oslo 1950
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Verktøy