Anders Zorn

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Anders Zorn
Anders Zorn og Emma.jpg
Anders og Emma Zorn
Fødselsnavn: Anders Leonard Zorn
Fødselsdato: 18. februar 1860
Fødselsted: Mora, i Dalarne i Sverige
Bortgang: 22. august 1920
Dødssted: Mora
Nasjonalitet: Svensk
Felt: Bildende kunstner
Utdannelse: Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm
Kjente verk: «Midtsommerdansen» 1896, «Vårt Dagliga Bröd» 1886
Inspirert av: Egron Lundgren, Rembrandts etsninger
Innkjøpt: Nasjonalmuséet i Stockholm
Priser: Den franske Æreslegionen mfl.

Anders Zorn (født 18. februar i Mora, i Dalarne i Sverige, død 22. august 1920), var en svensk maler, grafiker og skulptør. Han er særlig kjent for malerier og etsninger av kvinneakter i natur, portretter og motiver fra Dalarna. Zorn regnes som Sveriges mest internasjonalt kjente kunstner. Berømmelsen skyldes i første rekke hans portretter med hans evne til gi utrykk for den portrettertes karakter og personlighet. Hans etsninger plasserer ham i fremste rekke blant tidenes grafikere.

Tidlige år

Familiebakgrunn

Zorns mor, var Grudd Anna Andersdotter, eller Mona som er «mor» på moradialekt Hun var av bondeslekt mens faren var en tysk ølbrygger, Leonhard Zorn.
Mor til Anders bidro til underholdet ved å påta seg arbeid andre steder en foreldrenes på gård

Barndom

Anders Zorn ble født på Grudd-gården i Yvraden, Utmeland i Mora etter en kort romanse mellan Grudd Anna Andersdotter og den tyske bryggermsteren Leonard Zorn fra Bayern Foreldrene møttes da moren som 20-åring arbeidet som flaskeskyllerske på bryggeriet von Düben & Co. De inngikk aldri ekte­skap og Anders møtte aldri sin far, som døde i Helsingfors i 1872. Men Anders var anerkjent som hans sønn og hadde derfor rett til å bære sin fars navn. Siden Zorns mor bodde i Uppsala, bodde han de 12 første årene hos sine besteforeldre.

Utdannelse
Anders Zorn: I sorg. Akvarell 1880.
Anders Zorn: Kaikroeren, Akvarell 1886.
Anders Zorn: Tornebusken. Akvarell 1886.
Foto: Frode In ge Helland
Anders Zorn: Vårt dagliga bröd, akvarell. 1886.
Anders Zorn: President William Howard Taft, 1911.

Tolv år gammel ble han sendt på skole i Enköping. Som ung gutt viste han uvanlige, kunstneriske evner Han ble i en alder av tolv i stand til å studere ved Enköpings undervisning ved hjelp av en arv på 3000kr etter sin far. Der lærte han å snakke på svensk. I Mora bare talte de ellers bare moramål. Han fikk også der sine første leksjoner i tegning. Lærerne oppdaget snart den unge Zorns kunstneriske evner. Hans skisser av klassekamerater, malerier av Enköping, tresnitt av mennesker og hester er fremdeles tilgjengelig i Zorn-samlingene i Mora.
I 1875, femten år gammel, begynte han på Kungliga Konstakademien for frie kunster i Stockholm. Dette ble mulig på grunn av arven efter sin far, samt en mindre sum fra det tyske bryggeriselskapet i Stockholm.
Zorn arbeidet först i tre, men gikk snart over til å male akvarelller, en ellers uvanlig teknikk på den tiden. Det ble hans hovedteknikk frem til 1887.
Han slo gjennom på Studentutstillingen på Nasjonalmuséet i Stockholm i 1880 med akvraellen «I sorg», som fremstiller en sørgende ung pike. Bildet ble ble høyt verdsatt for den dyktighet han utviste i måten han skildret det sorgfulle, unge ansiktet under sløret. Bildet fikk stor oppmerksomhet i kunstkretser. Anders viste også stor dyktighet som portrettmaler. Han fikk etter dette en rekke oppdrag fra Stockholm-sosieteten som verdsatte hans portrettter av barn svært høyt.

Ekteskap

Det var i denne sammenhengen han i begynnelsen av 1881 traff sin fremtidige hustru Emma Lamm. Hun kom fra en rik, kulturinteressert Stockholmfamilie, av jødisk herkomst, som var blant de første som slo seg ned i Sverige i 1770-årene , da jøder fikk adgang å slå seg ned i Sverige.
Selv om hennes familie likte den unge mannen, ble det klart for dem begge, at uten egne penger kom ekteskap ikke på tale. I 1881 reiste derfor Anders Zorn til utlandet, meste­parten av tiden i England og Spania, for å prøve å tjene penger til å forsørge en familie. Men sommeren tilbragte han mest i Mora og i Dalarö hvor familien Lamm leide et sommerhus.
I disse årene modnet han som maler og ble sikrere og dristigere i utførelsen av akva­rellene. Han begynte å studere hvordan vannets overflate så ut, hvordan dens overflate levde og reflekterte lyset og omgivelsene.
Anders Zorn og Emma Lamm giftet seg i 1885. De følgende 11 årene ble for det meste tilbragt i utlandet, mest i England, senere i Paris. Men somrene tilbragte de i hjemlandet.

De første årene av ekteskapet betød mye for Zorns kunstneriske utvikling. Han hustru Emmas oppmuntring og kritiske analyse av arbeidene hans spilte en avgjørende rolle i hans kunstneriske vekst. Det var i disse årene han nådde sitt høydepunkt som akvarellmaler.
Noen av hans mest uttrykksfulle akvarellmalerier skriver seg fra denne perioden, som det stemningfulle lyset over havnen i Konstantinopel, «Tornebusken» (Zorn-samlingene), «Sommerferie» (privat, skissen befinner si i Zorn-samlingene) Zorns mest berømte akvarell, «Vårt Dagliga Bröd», ble malt i Mora 1886 på oppdrag fra Nasjonalmuséet i Stockholm.

Karrieren befestes

Hans internasjonale berømmelse hvilte i hovedsak på hans portrettmalerier, på hans enestående evne til å skildre den individuelle karakteren til den portretterte. Dette kommer til syne i portrettene av prominente personer som Marcel Proust (1888, privat samling) og Coquelin Cadet (1889 Nasjonalmuséet i Stockholm). Zorn tilla omgivelsene i portrettene stor betydning. Han mente det skulle males i omgivelser som var naturlige for modellen Studiobakgrunn passet ham ikke.
Zorn fullførte en rekke genrebilder hvor han la særlig vekt på lys og skygge og med meget forskjellige motiver. I «Valsen» (1889, privatsamling, USA) er det mørke skapet i mellomgrunnen opplyst av lyset i dansesalen i bakgrunnen. I «Omnibus» (1892, Fenway Court, Boston, en variant i Nasjonalmuséet i Stockholm) flakker lyset krasst på passasjerene i en Parisbuss. Lyset fra en gatelykt og et kafévindu reflekteres i en rød kjole på en prostituert i «Nattvirkning» (1895, Göteborg Kunstmuseum).

I løpet av somrene i Mora malte Zorn noen ekstraordinære verk hvor lyset spiller en helt avgjørende rolle, først og fremst «Midnatt» (1891, Zornsamlingene) med en kvinne som ror i det skyggeløse sommerlyset, og i «Margit» (1891, Zornsamlingene) hvor en kvinne kjemmer håret i lyset fra et vindu.
På samme tid som Zorn flyttet til Paris, begynte han å arbeide med det motivet han er blitt særlig kjent for, utendørs aktbilder. Urolig vann og lysets spill i overflaten hadde fascinert ham i lang tid. Nå kompliserte han situasjonen ved å plassere en akt, ved eller i vannet. Hans første bilder i genren er «Ute» (1888, Göteborg Kunstmuseum), «En premiere» (forskjellige versjoner, f eks I Nasjonalmuséet i Stockholm) og «De badende» (privat samling, annenversjon i Zorn-samlingene).

"Zorns kunstneriske kjennetegn var et lynende blikk og en ekstrem sensualitet. Det gjorde ham til en enestående hurtig og dyktig iakttager og ga ham en unik evne til å gi sine iakttagelser et konkret, sanselig nærvær." - Folke Edwards.

Reiser og opphold

Anders Zorn: Valsen. Olje på lerret 1889.
Foto: Frode Inge Helland
Anders Zorn: Omnibus, Studie. Olje på lerret 1892.
Foto: Frode Inge Helland
Anders Zorn: Dans i Gropmorstuen Olje på lerret 1914.
Foto: Frode Inge Helland
Anders Zorn: Selvportrett med modell.
Kvinne som kler på seg. Av mange regnet som det verk hvor han var nærmest de franske impresjonistene
Foto: Frode Inge Helland
Zorns malerskrin og palett.
Foto: Frode Inge Helland
Zorn var en habil fotograf og brukte foto som forarbeid.
Foto: Anders Zorn
Anders Zorn: Selvportrett i ulveskinnspels olje på lerret 1915.
Foto: Frode Inge Helland

Zorn reiste mye etter 1881, hovedsakelig til England og Spania. Inspirasjonen til reisene fikk han blant annet i malingar av sitt forbilde Egron Lundgren. Han studerte blant annet bevegelser og speilinger i vannoverflaten. I Madrid skapte han i 1883 verket «Kjærlighetsnymfe», som ga ham genombrudd. Selv her fikk Zorn større opgaver, blant annet av spanska og portugisiske adelsmenn, hvilket var til hjelp for hans økonomiske stilling.

Etter tilbakekomsten til Sverige inngikk han den 16. oktober ekteskap med Emma Amalia Lamm og bosatte seg i Lisselby i nærheten av Mora.
Under bryllupsreisen i Ungarn og Tyrkia var Zorn syk i tyfus og bare etter tre måneder ble han kom han seg tilstrekkelig til å fortsette reisen.
Selv under de senere år foretok han flere reiser til Spania, Nordafrika og England.

Frankrike

Ekteparet Zorn tilbragte vinteren 1887 – 1888 i Cornwall. Dette oppholdet ble et kunstnerisk vendepunkt for Zorn. Han begynte å male med olje, og hans andre bilde, «Fiskeren i St Ives» ble en suksess. Det ble stilt ut i Paris-salongen i 1888 og kjøpt inn av den franske stat. Våren samme år slo ekteparet Zorn seg ned i Paris, som skulle bli deres hjem de neste åtte årene.
Denne perioden falt sammen med høydepunktet i hans kunstneriske karriere. Fra 1889 til 1894 skapte han en rekke verk som plasserte ham i første rekke i den parisiske kunstverden, en posisjon som ble bekreftet på Verdens-utstillingen i Paris i 1889. Zorn ble, i en alder av 29 år, tildelt den franske æreslegionen og ble samtidig anmodet om å male sitt selvportrett for Ufizzi-galleriet i Firenze

USA

I 1893 ble the Columbian World Fair arrangert i Chicago. Zorn ble valgt som leder for den svenske utstillingen og reiste til USA og ble der nesten et helt år. Dette ble det første av syv opphold og ble svært viktig for ham. Han fant seg til rette med den amerikanske livsstilen og følte seg hjemme der Den første turen til USA fikk også stor kunstnerisk betydning for ham.
Etterfølgende reiser til USA var i 1896-1897, og 1898-1899, 1900-1901, 1903-1904, 1907, and 1911 Han dro vanligvis om høsten, vinteren og våren 1907-reisen var først og fremst for reisens egen del, men de andre involverte et stort antall arbeider, hovedsakelig portretter. Høydepunktene var naturligvis portretteringen av de amerikanske presidenter, Grover Cleveland og Frances Cleveland (1899, National Portrait Gallery, Washington DC) og Willuiam Taft (1911, the White House).
Han laget en etsning av Theodore Roosevelt i 1905. Disse presidentportrettene førte med seg at han mottok et stort antall oppdrag i USA. De aller fleste av disse over hundre maleriene er fremdeles i privat eie. Men der er også arbeider av Zorn i flere museer, som f eks I St Louis og Chicago.

Tilbake i Sverige

I 1896 bestemte Zorns seg for å freise tilbake til Sverige. Han hadde tidligere kjøp land som grenset opp til kirken i Mora. Han flyttet en hytte fra bestefarens gård dit. Den er enda sentrum i Zorngården, som ved gjentagne anledninger ble tilbygget og utvidet helt frem til 1910.
Anders og hans hustru Emma var svært engasjert i Mora-innbyggernes velferd. Emma opprettet leseselskap, Lokalbibliotek, barnehjem og Moras forening for folkekunst og håndverk. Deres største gave til Mora var imidlertid folkehøyskolen, hvor stedets unge ble utdannet. Zorns interesse for den tradisjonelle folkekulturen ga seg utslag på flere måter. Fra 1914 kjøpte han opp småhus og flyttet dem til det han nå kalte Zorns Gammelgård. For å bevare den gamle folkemusikken startet han en folkemusikktevling i 1906. Det førte til en renessanse for den svenske folkemusikken og at den i det hele tatt overlevet.
I dag er Zornprisen den mest prestisjetunge utmerkelsen som kan tildeles en folkemusiker.

Det at han flyttet til Mora fra Paris førte også til et motivskifte for Zorn. Han utførte en rekke abeider som skildret Mora og innbyggerne der, som for eksempel han mest berømte verk, «Midtsommerdansen» (1896, National-museet i Stocholm), som også cvar det verket Zorn selv satte høyest. Hans forkjærlighet for sitt fødested er også skildret i «Gjeterpiken» (1905) og «Julens morgengudstjeneste» (1908, alle i Zorn-samlingene).

Alle portrettoppdragene la sterkt beslag på Zorns kunstneriske energi. Han utviklet en mer presis detalj-behandling og friere penselstrøk enn tidligere Han renommé som portrettmaler hadde på dette tidspunktet nådd de aller høyeste samfunnslag. Medlemmer av kongefamilien poserte for ham Det mest utsøkte av disse arbeidene er dronning Sofia (1909, Waldemarsudde, Stockholm), med sin utsøkte bruk av hvitt. Verket er et fremragende eksempel på Zorns mesterskap og teknikk.

Fra 1910

Fra begynnelsen av 1910 rettet Zorn mye av sin oppmerksomhet mot teknikk og motivbehandling. Han oppnådde dette med en slik sikkerhet at maleprosessen til tider skjedde til fortrengsel for arbeidets følelsesmessige uttrykk. To malerier er unntak: «Selvportrett i rødt» og «Selvportrett i ulveskinnspels», begge fra 1915 (Zorn-samligene) Også aktstudiene endret seg: De relativt staute bondekonenen blir nå fremstilt i egne omgivelser, i småhus eller ved vannet som «Mor og datter» (1909, Zorn-samlingene)

Zorns forbløffende ferdighet med radernålen kan delvis spores til hans evne med en treskjærerkniv. Som tidligere nevnt, hadde han tenkt å bli billedhugger. I løpet livet vendte han tilbake til skulpturen. Hans høydepunkt i denne spesielle kunsten er statuen av Gustav Vasa i Mora, innviet i 1903. Zorn skulpturerte også en rekke portretter og små statuer, blant annet «Morning Bath» (1909), en figur av en jente som holder en svamp i hendene som det spruter vannstråler ut av.

Internasjonal anseelse

Den internasjonale anerkjennelsen som ble Zorn til del, var ikke bare basert på hans malerier. Han var også en fremragende utøver av etsninger. Han hadde arbeidet med denne teknikken siden 1882, utviklet sine evner og hadde nådd et svært høyt nivå. Zorn produserte i alt 289 etsninger, et antall som er svært godt kjent, og blant dem et portrett av Ernest Renan (1892), August Rodin (1906) og August Strindberg (1910). Zorn beundret og samlet etsninger av Rembrandt og i dette spesielle mediet så på ham som sin kunstneriske forfader.

Zorn som grafiker

Som grafiker hadde Zorn Rembrandt som sitt forbilde og utviklet en teknikk der han bygget opp motivet med parallelle og kryssende linjer. Hans første etsning ble til i London i 1883. Hans lærer i denne spesielle teknikkene var Axel Herman Hägg (1835-1921), som på den tiden hadde sitt virke i London. Han lærte etseteknikken fort og hans første portrett var av læreren Hägg. Zorn utførte i alt 289 arbeider som spenner over portretter, genrestudier och aktstudier.

Zorn og impresjonismen

Verdensutstillingen i 1889 hadde betydd en seier for impresjonismen, den nye kunsten i Frankrike. Zorn var en av dem som ble påvirket av den, men ikke fanget inn av den. Hen kunne hente et motiv fra hverdagslivet, akkurat som sine franske kolleger, og hans malerier har også storbymessig karakter, som f. eks. «Pariserinne», blek dame med bleke kinn iført en giftgrønn kappe, eller portrettet av Spada der sigarettrøken hvirvler opp i rommet.
Zorn kunne også ta til seg de franske impresjonistenes komposisjoner med høy horisont, dristige diagonaler og følelsen av at bildet er blitt til i øyeblikket. I verket «Min Gondol» (1894) har han hurtig og skissepreget alt som hans sinn har registrert: Det sterke lyset, den friske brisen over lagunen, gondolierens bekledning i rødt og hvitt, en annen gondol, grønt og blått vann og byen i fonden. . .
«Kvinne som kler på seg» er Zorns mest impresjonistiske verk. Kunstneren har ledet kvinnen ut i naturen, bort fra atelieret og skildrer henne sett bakfra, sittende i det grønne gresset. Lyset flimrer i bladverket og danner lysflekker på kvinnens hud. Fargene lyser.
Zorn ble påvirket av impresjonismen, men impresjonist i egentlig forstand ble han ikke. Han fanget øyeblikket og det skiftende lyset, men han aldri ga slipp på figurenes form og deres overflate, ei heller tok han etter de franske impresjonistenes ekstreme utnyttelse av primærfargene.
Hvis man sammenligner arbeid av Renoir og Zorn, så kommer forskjellen tydelig frem.

Zorns palett

Hans favorittfarger var sinkhvitt og elfenbensvart, oker (gult og lysebrunt), sinober (rødt). Trengte han blått blandet han heller hvitt og svart. Fargene kjøpte han stort sett fra G. B. Moewes i Berlin

Fotograf

Zorn var en dyktig fotograf. Han tok i løpet av karreren mange fotografier som han kunne benytte til forarbeider til andre verk.
I 2015 hadde Fotografiska en utstilling med et utvalg av disse bildene.

Historielinje

Anders Zorn: En første gang, gouache, 1888.
Foto: Frode Inge Helland
Anders Zorn: Brødbaking, olje på lerret, 1887.
Foto: Frode Inge Helland
Anders Zorn: Margit, olje på lerret, 1991.
Foto: Frode Inge Helland
Anders Zorn: Kvinner som bader i sauna, 1906.
Anders Zorn: Elv i England, 1884. Akvarell.
Foto: Frode Inge Helland
  • 1860. Anders Zorn fødes 18. februar.
  • 1872. Tolv år gammel blir han sendt på skole i Enköping
  • 1872. Hans far dør 26. desember i Helsingfors
  • 1875. Anders Zorn begynner, femten år gammel, på Kungliga Konstakademien for frie konster i Stockholm
  • 1881. Han treffer sin fremtidige hustru, Emma Lamm
  • 1881. Han foretar reiser i utlandet, meste­parten av tiden i England og Spania
  • 1882. Zorn begynner med etsning
  • 1883. Han maler «Kjærlighetsnymfe» i Madrid
  • 1885. Anders Zorn og Emma Lamm gifter seg. De følgende 11 år tilbringer de største delen av tiden i utlandet, først i England, senere i Paris
  • 1886. Han maler «Vårt Dagliga Bröd» på oppdrag fra Nasjonalmuséet i Stockholm
  • 1887. Anders Zorn skifter fra akvarell til olje som hovedteknikk i maleriet
  • 1887-1888. Ekteparet Zorn tilbringer vinteren i Cornwall
  • 1888. Han maler portrett av Marcel Proust
  • 1889. Han maler portrett av Coquelin Cadet
  • 1889. Han maler «Valsen»
  • 1889. Anders Zorn blir, i en alder av 29 år, tildelt den franske æreslegionen
  • 1889. Han blir anmodet om å male sitt selvportrett for Ufizzi-galleriet i Firenze
  • 1889. Hans maler «Ute», hans første genrebilde med vann
  • 1891. Han maler «Margit»
  • 1891. Anders Zorn flytter til Paris
  • 1892. Han maler «Omnibus»
  • 1892. Han utfører portrett av Ernest Renan, etsning
  • 1893. Han blir leder for den svenske utstillingen til Columbian World Fair, arrangert i Chicago og reiser til USA
  • 1895. Han maler «Nattvirkning»
  • 1896-1897. Han oppholder seg i USA
  • 1896. Zorn reiser med sin hustru tilbake til Sverige
  • 1896. Han maler sitt mest berømte verk, «Midtsommerdansen»
  • 1898-1899. Han oppholder seg i USA
  • 1899. Han maler portrett av den amerikanske presidenten Grover Cleveland og Frances Cleveland
  • 1900-1901. Han oppholder seg i USA
  • 1903. Statuen av Gustav Vasa i Mora innvies
  • 1903-1904. Opphold i USA
  • 1905. Zorn maler «Gjeterpiken» «Julens morgengudstjeneste» (1908
  • 1906. Han starter en folkemusikk-konkurranse som fører til en renessanse for den svenske folkemusikken og at den i det hele tatt overlever
  • 1906. Han utfører portrett av Auguste Rodin, etsning
  • 1907. Ferierise i USA
  • 1908. Han maler «Julens morgengudstjeneste»
  • 1909. han maler dronning Sofia
  • 1909. Han lager statuen «Morning Bath»
  • 1910. Zorn begynner å legge mer vekt på teknikk og motivbehandling, til tider til fortrengsel for følelseinnhold i bildet
  • 1910. Han utfører portrett av August Strindberg
  • 1911. Han oppholder seg i USA og maler bla. portretter av den amerikanske presidenten William Taft
  • 1914. Fra, Zorn kjøper opp småhus og flytter dem til Zorns Gammelgård
  • 1915. Han maler «Selvportrett i rødt» og «Selvportrett i ulveskinnspels»
  • 1920. Anders Zorn død 22. august
  • 2015 Fotografiska holder en utstilling med et utvalg av Zorns fotografier

Bortgang

Zorns helse forverret seg markant i løpet av hans siste år. Han døde 22 august 1920. Begravelsen ble forrettet av erkebiskop Nathan Söderblom. Der deltok blant annet representanter for den svenske kongelfamilien og mange kulturpersonligheter. Han er begravet i Mora kirkegård.
Emma Zorn overlevde mannen sin med 21 år. Hun døde 4 januar 1942. For å hedre sin mann, hadde hun arbeidet for å skape et museum som åpnet i 1939. Hun fullførte den eksisterende samlingen ved å kjøpe inn en rekke malerier som han hadde solgt. Samtidig fortsatte hun det filantropiske arbeidet de hadde startet sammen.

Utmerkelser

Zorn mottok følgendet utmerkelser:

  • Wasaordenen, med storkors, Sverige
  • Wasaorden, ordensstjernen, Sverige
  • Den Kongelige Nordstjerneordenen, storkorset, Sverige
  • Konglige Nordstjerneordenen, ordensstjernen, Sverige
  • Kommandør av den Kongelig Nordstjerneordenen, andre klasse, 1903
  • Kommandør av den Kongelige Nordstjerneorden, førsta klasse, 1918
  • Kommandør med storkorset av Kongelige Nordstjerneordenen, 1920
  • Kommandør av St Lazarus og St Mauritz orden, Italia, 1910
  • Ridder av Isabella den katolskes orden, storkorset, Spania 1888
  • Ridder av Æreslegionen, storkorset, Frankrike, 1889
  • Ridder av den Italienske kronens orden, kommendørkorset, Italia, 1896
  • Mecidi-ordenen, storkorset, Det osmanske rikets orden (Tyrkia)
  • Kommendör av Iftikhar-ordenen (Æresordenen), 2 klasse, Tunisia, 1902

Zornsamlingene

Zornsamlingene er et svensk museum statsmuseum i Mora som skal ta vare på Zorns verk. De bestyrer Anders og Emma Zorns donasjon til den svenske stat. Zornsamlingene består av fire museer: Zorngården, Zorn museum, Zorn's Gammelgård og Textilkkammeret og Zorns Gropsmor.

  • Zorngården var Anders og Emmas hjem i Mora. Det viser idag hvordan det var da Emma Zorn døde i 1942. Bygningene er påvirket av engelsk og svensk arkitektur. Det er et fint eksempel på arkitekturen som karakteriserer tiden rundt 1900.
  • Zornmuseet, Ragnar Østbergs siste arbeid, er en toetasjes, rektangulær teglbygning i klassisk stil. Zornmuseet stiller hovedsakelig ut verk av Anders Zorn og eksempler som viser hans kunstneriske spennvidde – oljemalerier, akvareller, etsninger og skulptur.
  • Gammelgård er Zorns eldre gård som består av rundt 40 gamle hus, samlet rundt en gård, en mølle, hytter og båthus. Gammelgård gir mulighet for å danne et bilde av hvordan gårdbrukerne i Dalarne levde i eldre tid.
  • Textilkammare, Tekstilrommene ble lagt til i 1993 for å vise deler av familien Zorns samling av folketekstiler.
  • Gropsmor var en kombinasjon av fiskerhytte og villmarksatelier lokalisert rundt 20 kilometer nord for Mora. Zorn sørget for at en del eldre tømmerbygninger ble flyttet dit.

Det ble et slags tilfuktssted for ham, da han ble for velkjent i Mora.

Filmografi

Bibliografi

  • Til øyets fryd og fedrelandets forherligelse. Anders Zorn. Hans Henrik Brummer. Sandler Mergel AB, Norsteds, Stockholm 1994. ISBN 87-7807-340-5
  • Zorn, Anders, 1860-1920. - Engravings : a complete catalogue written by Bertil Hjert and Sven Olof Hjert ; forord ved Hans Henrik Brummer. - 1980. - ISBN 91-970091-0-5 (H&H)
  • Zorn, Anders, 1860-1920. - Etchings : catalogue raisonné 2007 : states & editions 1883-1920 / Anders Zorn ; [samlet av] Sven Lidbeck. - 2007. - ISBN 978-91-631-8962-3 (ZG)
  • Lamm, Staffan (2015). Fotografen Zorn. Stockholm: Max Ström. Libris 17081140. ISBN 978-91-71263-30-8
  • Mästare i svensk konst : 1 : Anders Zorn, Marcus Larson Vitus A-B Malmö 1950
  • Anders Zorn als Radierer Axel Romdahl Verlag Ernst Arnold Dresden 1924
  • Zorn i svart och vitt : Anders Zorn som etsare, tecknare och fotograf, redaksjon Birgitta Sandström Zornmuseet, Zornsamlingene, Mora, 2002, ISBN: 9197432903

Nettsteder