Arkitektur

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Bramantes Il Tempietto

Arkitektur er byggekunst, bruks- og stedskunst. Ordet er avledet av det latinske ordet for arkitekt, architectus, som er lånt fra det greske ordet arkhitekton, sammensatt av arkhi- (hoved- eller sjef-) og tekton (håndverker, bygger). Grunnbetydningen er altså en byggmester.

Som oftest blir arkitektur plassert mellom teknikk og humaniora og knyttet til ulike byggeoppgaver. Den kunstneriske delen av arkitekturfaget finner vi i begrepet byggekunst og kommer til uttrykk i lov om åndsverk, som gir arkitekturen status som åndsverk med opphavsrett for skaperen av verket.

Arkitektur er blitt kalt moderkunsten, den sto for helheten, og den samlet liv og sted på en slik måte at menneskene ble sikret tilhørighet og omgivelsene bestandighet.

Innhold

Begrepet

Begrepet arkitektur kan brukes på mange måter. Arkitektur kan betegne en kunstart og et kunstverk. Arkitektur kan brukes som en generell betegnelse for våre omgivelser sett som fysisk form, som en fagdisiplin og en akademisk disiplin, og som en del av bygge­ næringen. Mer presist benyttes arkitekturbegrepet slik:

  1. Med arkitektur forstått som arkitekturverk og arkitektur­ praksis som verksproduksjon er begrepet en kvalitetsbetegnelse. Det bygde kan få rangen av arkitektur i kraft av sine arkitektoniske kvaliteter, og dermed kvalifiserer ikke alle bygg som arkitektur. Arkitektur bygges for å tilfredsstille samfunnsmessige behov, den har redskapskarakter og derfor er nytte og funksjon vik­tige aspekter ved arkitektur verket. Arkitektur har en offentlig karakter, er en del av stedlige sammenhenger, oppleves av alle og kan ikke, som de andre kunstartene, velges bort. I løpet av den siste halvdelen av 1900­tallet er arkitekturbegrepet utvidet til å omfatte også hele bygningsmiljøer, kulturlandskap og teknisk infrastruktur som viser verkskvaliteter.
  2. Arkitektur kan også betegne et næringsfelt som rommer resul­tatene av arkitektenes og byggenæringens arbeid. Denne bruken av begrepet tar utgangspunkt i at arkitektfaget er en profesjon og vekt­ legger de profesjonelle, yrkesmessige og ofte håndverksmessige aspektene ved faget. En slik forståelse gir mulighet for å trekke et skille mellom på den ene siden byggeskikk, som betegner den brede byggetradisjonen, og på den andre siden arkitekturhistorie som beskriver bygninger og bymessige omgivelser som arkitekter har gitt form til.
  3. Arkitekturbegrepet kan også brukes om vitenskap som gjelder planlegging og kunstnerisk utforming av byggverk, anlegg og bruksting. Arkitektur er betegnelsen på en fagdisiplin, forvaltet av arkitekter og arkitekturhistorikere, og en akademisk disiplin
  4. Arkitekturbegrepet tjener også som en betegnelse på omgi­velsene sett som fysisk form. Arki­tektur er i dette tilfellet ikke et normativt begrep reservert for bygninger og anlegg av høy kunst­nerisk og arkitektonisk kvalitet, men en betegnelse på omgivelsene når disse forstås som fysisk strutur, oppleves visuelt som fysisk form og tolkes som fysisk uttrykk.Et sted eller en by kan analyseres med utgangspunkt i ulike fagtradi­sjoner; som et økonomisk system, et sosialt system, et system for utveksling av informasjon eller et mønster som skaper, ordner og fordeler trafikk. Et av arkitektfagets spesifikke bidrag er å lese byen som fysisk form.

Det er et skille mellom en representativ akademisk og en anonym folkelig arkitektur. den første knyttet til byggverk av ekstraordinær betydning og/eller prosjektert av spesielt kvalifiserte. Den andre er utviklet på grunnlag av tradisjon og felles interesser, uten at det kunstneriske innholdet bevisst er tilsiktet. Arkitektur er bygg formet av mennesker med akademisk kompetanse, mens byggeskikken er knyttet til tømmermannens bygninger og en kollektiv folkelig holdning innenfor et visst sosialt miljø. Men grensene mellom arkitektur forstått som byggekunst i motsetning til folkelig byggeskikk og alminnelig nyttebetont bygging er uklar og omstridt.

Definisjoner

Den tidligste kjente definisjon av arkitekturens oppgaver skriver seg fra antikken. Vitruvius skrev i det 1. århundre av vår tidsregning verket Ti bøker om arkitektur, De architectura og inkluderte både byplanlegging og planlegging av festninger. Vitruvius mente at arkitekturen må forene:

  • Holdbarhet (firmitas) – byggverk må være stabile, varige og motstandsdyktige mot påkjenninger.
  • Nytte (utilitas) – byggverk må være brukbare og formålstjenlige.
  • Skjønnhet (venustas) – byggverk må være vakre og til gleder for menneskene.

I renessansen endret arkitektrollen seg, og han fikk en høyere status enn i middelalderen. Arkitektene begynte identifisere seg med bygget, og ønsket å skape noe som ikke skulle endres. Geometri og matematikk var sentralt, som også i samtidens malerkunst. Helhetstanken var også sterk blant periodens arkitekter, harmoni og elementenes forhold til hverandre var viktig. Skjønnhet var matematisk definert, og over og underordning av bygningsdeler sto sentralt.

Senere definisjoner

  • I Seven Lamps of Architecture (1848) definerer John Ruskin arkitektur som tilføyelsen av skjønnhet og andre aktverdige trekk ut over det nødvendige i en bygning.
  • Nikolaus Pevsner viser til den bevisste hensikt å oppnå en estetisk virkning som gjør tingen til noe mer enn bare en bygning. Han bruker Katedralen i Lincoln som eksempel på et arkitekturverk, mens sykkelskuret utenfor bare er en bygning.
  • Gottfried Semper ca 1850: Arkitektur som byggekunst
  • Le Corbusier ca. 1925: Form følger funksjon
  • Louis Kahn ca.1960: Et rom er ikke et rom uten naturlig dagslys
  • Christian Norberg-Schulz ca 1996: Arkitektur som stedskunst

Se også

Litteratur

  • L'Orange, H.P. & Thomas Thiis-Evensen: Oldtidens bygningsverden, 1978, ISBN 82-09-01668-7
  • Norberg-Schulz, Christian: Meaning in western architecture, rev. ed., 1980, ISBN 0-289-70635-1
  • Nuttgens, Patrick: Arkitekturens historie, 1999, ISBN 82-05-25157-6
  • Pevsner, Nikolaus: Europas arkitekturhistorie: en oversigt, 1973, ISBN 87-567-5842-1
  • Rasmussen, Steen Eiler: Om at opleve arkitektur, 1966,
  • Thiis-Evensen, Thomas: Europas arkitekturhistorie : fra idé til form, 1995, ISBN 82-05-22422-6
  • Wittkower, Rudolf; Aechitectual Principles in the age of Humanism, London 1949, 1988 ISBN o-85670-946-8
  • Watkin,David: A History of Western Architecture, 3 rd ed., London 2000,

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Arkitektur.

Commons

Commons har multimedia
for Arkitektur.

Commons

Commons har multimedia
for Arkitektur.

Commons

Commons har multimedia
for Arkitektur.

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton