Art deco

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Spiret på Chrysler-bygningen i New York er et typisk eksempel på art deco.

Art deco (fransk: Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Modernes) var en bevegelse innenfor dekorativ kunst tidlig på 1900-tallet, som vokste til å influere arkitektur, mote og visuell kunst. Art deco er en benevnelse på luksuriøs design og interiørstil i 1920- og 1930-årene. Den hadde likhetspunkter med både art nouveau og funksjonalisme og er kjennetegnet bl.a. ved utpreget bruk av kostbare materialer.

Historie

Art deco tok navnet sitt fra Verdensutstillingen som ble arrangert i Paris i 1925, som tidligere hadde navnet Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Modernes. Her ble franske luksusvarer fremvist og dette ble gjort for å forsikre verden om at Paris fortsatt var det internasjonale senteret for stil etter første verdenskrig.

Art deco var en av hovedretningene i Europa fra tidlig på 1920-tallet og nådde USA rundt 1928, og utviklet seg raskt til Streamline Moderne gjennom 1930-tallet, i tiåret som amerikanisert art deco er mest assosiert med idag.

Paris opprettholdt sin status som sentrum for art deco-designet, gjennomført i møbler av Jacques-Emile Ruhlmann, den mest kjente art deco-møbeldesigneren og kanskje den siste av de tradisjonelle parisiske ébénistes, Jean-Jacques Rateau, bedriften Süe et Mare, skjermbrett fra Eileen Gray, smijernet fra Edgar Brandt, metall- og lakkarbeidene fra Jean Dunand, glass fra René Lalique og Maurice Marinot, klokker og smykker fra Cartier.

Bakgrunn og inspirasjon

Uttrykket Art deco ble først brukt under Verdensutstillingen i 1925, men kom ikke i vanlig bruk før det ble reevaluert på 1960-tallet. Utøverne arbeidet ikke som et kohorent miljø. Perioden betegnes vanligvis som eklektisk, og henter inspirasjon fra et vell av ulike kilder, deriblant:

  • Tidlige verk fra Wiener Werkstätte; funksjonell industriell formgiving
  • «Primitiv kunst» fra Afrika, Egypt og de mexicanske aztekerne
  • Antikk gresk skulptur og keramikkformgiving fra den mindre naturalistiske arkaiske perioden
  • Léon Baksts kulisser og kostymer til Daighilevs Ballets Russes
  • Oppdelte, krystallinske og fasetterte former fra dekorativ kubisme og futurisme
  • Flere former for nyklassisisme: Boullée, Schinkel
  • Alt som ble assosiert med jazz og jazzens tidsalder
  • Dyremotiver og dyreformer; tropisk bladverk; ziggurater; krystaller; stiliserte soloppganger; stiliserte fontenemotiver
  • Atletiske og «moderne» kvinneformer; 1920-tallets korte kvinnefrisyrer
  • Den industrielle tidsalders teknologi som radioen og høyhus.

Materialbruk

I samsvar med disse påvirkningene er art deco kjennetegnet ved bruken av materialer som aluminium, rustfritt stål, lakk, intarsia, haiskinn og sebraskinn. Den djerve bruken av sikksakk og avtrappede former, og spenstige kurver (til forskjell fra sinuskurvene i Art nouveau), chevron-mønstre, og solstrålemotiv. En del av disse motivene var allestedsnærværende - for eksempel ble solstrålemotivet benyttet i slike sammenheneger som kvinnesko, radiatorgrill, auditoriet i Radio City Music Hall og i spiret på Chrysler Building.

Art Decoen er overdådig og denne overdådigheten er tilskrevet en reaksjon på den påtvungne sparsommeligheten i årene under den første verdenskrig.

Utbredelse

Art Decoen var en populær for kinointeriører, teatre og de store passasjerskipene som Ile de France og Normandie.

En parallell strømning fulgte hakk i hæl, Strømlinjeformen eller Streamline Moderne, var påvirket av produksjon og strømlinjeformete industriprodukter som skrev seg fra vitenskap og masseproduksjon som former fra geværkulen, passasjerskipene, hvor hydro- og aerodynamiske tilpasninger er formdimensjonerende. Chrysler Air-Flo design fra 1933 (date) hadde stor suksess, «strømlinjete» former ble anvendt til og med på produkter som blyantspissere og kjøleskap.

I arkitekturen ble Art Deco-byggene kjennetegnet av avrundete hjørner, spesielt i bygg ved veikryss.

Enkelte historikere ser på art deco som en type eller tidlig form for modernisme.

Art Deco tapte langsomt terreng i vest etter den kom inn i masseproduksjonen, ble latterliggjort som prangende og for å gi et falsk bilde av luksus. Til slutt ble art decoen overkjørt av den spartanske holdningen som hersket under den andre verdenskrig. I koloniene som for eksempel India, ble den en døråpner for modernisme og var i fortsatt bruk langt inn på 60-tallet.

En fornyet interesse for art deco skjedde innen grafisk formgiving i 80-årene, hvor dens sammenheng med film noir og 30-årenes glamour førte til at art deco ble brukt i reklamen for smykker og moter.

Dette er fortsatt herfra at det store flertallet av amerikanere har det bildet av art deco bærer i seg.

Litteratur

  • Stang, Kaare; Art Deco i Norge, Oslo 2004 ISBN 82-7547-182-6

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Art deco.