Austrått

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°42′13,86″N 9°44′35,34″Ø

Peter Høier Holtermann: Austrått.
Austråttborgen, 4,3 km øst av Brekstad.
kart: Kart i skolen
Austråttborgen sett fra nordvest.
Foto: Frode Inge Helland
Austråttborgen sett fra vest.
Foto: Frode Inge Helland
Austråttborgen sett fra nord. Gravkapellet påygg til venstre.
Foto: Frode Inge Helland
Austråttborgen sett fra nordøst. Gravkapellet påygg til venstre.
Foto: Frode Inge Helland
Austråttborgen sett fra øst. Gravkapellet påygg til venstre.
Foto: Frode Inge Helland
Austråttborgen sett fra syd. Gravkapellet påygg til høyre.
Foto: Frode Inge Helland
Borgården i Austråttborgen sett fra sydvest, inngangspartiet, nedre del av borggården.
Foto: Frode Inge Helland
Riddersalen i Austråttborgen sett mot sydvest.
Foto: Frode Inge Helland
Lysekrone i messing, riddersalen.
Foto: Frode Inge Helland
Grønnsalen med utstillingsgjenstander fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Foto: Frode Inge Helland


Austrått eller Austråttborgen er en herregård og tidligere adelssete i Ørland kommune i Sør-Trøndelag.

Siden 1000-tallet har Austrått vært kjent som sete for flere kjente aktører i norsk historie. På Austrått sto middelalderens fornemste stormenn i landet, riksrådsadelen, frem på rekke og rad.
Anlegget er i renessanse med dekorasjoner i barokk. Jorden er i dag skilt fra og eies av Ørland kommune, mens selve borganlegget eies staten og forvaltes av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Innhold

Etymologi

Navnet har tidligere vært skrevet Østråt, Østraat og Austråt.
Navnet Austrått kommer trolig av gammelnorsk austr og átt, som skal bety østlig himmelegn eller austerut.

I Riksantikvarens oversikt over kulturminner betegnes herregården som Austråt (Østeråt).

Historie

Anlegget slik det fremstår i dag tilskrives rikskansler Ove Bjelke, som skal ha sluttført anlegget ca 1656. Etter at borgen brant ned i 1916 har anlegget vært under restaurering mellom 1920-årene og 1961.

  • 997. Skjegge Asbjørnson, ”Jernskjegge”, blir drept av Olav Tryggvason. Skjegge er den første som nevnes i forbindelse med Austrått. Han er i følge Snorre gravlagt i Skjegghaugen på Austrått. Skjegghaugen er ikke sikkert identifisert og det er usikkert om han eide gården.
  • 1000-tallet. Finn Arnesson, lendemann , svoger med kongene Olav den Hellige og Harald Hardråde, bebor Austrått. I tiden etter Finn var gården antagelig krongods. En lang rekke lendmenn var knyttet til gården.
  • 1130, fra. Kåre Sakesson, også kalt Kåre Kongsbror, er herre på Austrått. Han etterfølges av sønnen Sigurd Kåresson og sønnesønnen Jon Sigurdsson. Det antas at Jon bygger kapellet. Deretter følger hans datter Baugeid, gift med Åsulf Eiriksson, hertug Skules banemann, som eier av Austrått.
  • 1050, omkring. Kongebesøk på Austrått (Harald Hardrådes saga).
  • 1200-1300-tallet. Eiendomsforholdene på Austrått er lite kjent.


Rømer-slekten
  • 1400-tallet. Austrått kommer i slekten Rømers eie. Otte Rømer (ca 1330-ca 1411) antas å være første eier fra slekten.
  • 1400. Riksråd Jep Fastulfsson står som eier av godset.
  • 1428. Elsbe Ottesdatter Rømer, enke etter Jep Fastulfsson, eier godset.
  • 1444. Narve Jepson, sønn av Elsbe Ottesdatter Rømer og Jep Fastulfsson eier godset til sin død.
  • 1448. Philippa Borkvardsdatter Krummedike, Narve Jepsons enke, blir eier av Austrått. Mads Jepsson, bror av Narve Jepson, gjør forgjeves krav på godset ved faren Narves død. Deretter går eiendommen til hennes datter, Gjertrud Narvesdatter.
  • 1462 ca. Gjertrud Narvesdatter gifter seg med Magnus Green, svensk ridder . Hun sitter aldri på Austrått og selger godset senere til sin stefar Henrik Jensson, Philippa Borkvardsdatter Krummedikes andre mann.
  • 1472-1478. En gang i dette tidsrommet dør Henrik Jensson.
  • 1478-1481. Otte Madsson, Gjertrud Narvesdatters fetter,tar en gang i løpet av dette tidsrommet godset tilbake på odelsrett.
  • 1500-1552. Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (ca 1458-1523), riksråd og rikshovmester, sønn av den tidligere eier Henrik Jensson og hans hustru Ingerd Ottesdatter («Fru Inger til Austrått») (ca. 1470–1555) er eiere av godset. Deler av bygningsanlegget, slik det står i dag, ble trolig bygget i dette tidsrommet.
  • 1523. Ingerd Ottersdatter overtar godset etter hennes mann Niels Henrikssøns død. Hun fremtrer nå som godseier og politisk aktør. Særlig kjent er striden mellom Ingerd Ottesdatter og biskop Olav Engelbrektsson. I denne striden ble Austrått plyndret flere ganger av biskopens menn.
  • 1529. Erkebiskop Olav Engelbrektssons menn plyndre Austrått.
  • 1531-1532. I forbindelse med et felttog erkebiskop Olav Engelbrektssons mot eksilkongen Christian II blir Austrått plyndret igjen og fru Ingerd blir ført til Trondheim. Striden ender med full retrett for erkebiskopen. Fru Ingerds erstatningskrav gir et godt bilde av hvordan Austrått var utstyrt på den tiden.
  • 1552. Lucie Nilsdatter får overdratt godset fra sin mor Ingerd Ottesdatter og hennes mann Jens Tillufssøn Bjelke.
  • 1555. Ingerd Ottesdatter og hennes datter Lucie Nilsdatter drukner under en båtreise på Sunnmøre. Hun er den siste representant for norsk høyadel. Hun blir sammen sin datter Lucie gravlagt i Ørland gamle kirke.


Bjelke
  • 1559. Åge Bjelke (1552-1603) arver godset i en alder av 7 år ved sin far Jens Tillufssøn Bjelkes død. Han formynder er Henrik Nilsson, sønn av Åges morfar Niels fra et tidligere ekteskap. Åge drukner i Bjugnfjorden. Hans enke overdrar godset til sin sønn rikskansler (fra 1614) Jens Bjelke (1580-1659) seks år senere. Han er og lensherre til Bergenhus (fra (1633) og i Stavanger (fra 1641) og senere på Elingård. I dette tidsrommet får godset økte inntekter som følge av oppblomstringen i sildefisket på Trøndelagskysten.
  • 1641. Ove Bjelke (1611-1674) forpakter Austrått.
  • 1659. Ove Bjelke overtar både Austrått og rikskanslerembetet ved faren Jens Bjelkes død. Ove Bjelke var lensherre til Bakke Kloster og det gjorde ham i stand til å oppholde seg mye på Austrått. Det antas at bygningsanlegget slik det i dag fremstår er et resultat av hans innsats. De deler som direkte kan knyttes til ham er borggården, fløybygningene, inngangsporten og utformingen av hovedtrappen.
  • 1674. Christoffer Bjelke, Ove bjelkes nevø og sønn av admiral Henrik Bjelke, overtar godset. Han er nesten aldri på godset.


Austråt opphører som adelsgods
  • 1686. Christian Frederik von Marschalck (ca 1650-1719), Henrik Bjelkes rikskansler og fetter, kjøper godset.
  • 1698. Godset er konkurs og Christian Frederik von Marschalck forlater Austrått og reiser til Danmark. Dermed opphører Austrått som adelsgods og mister sine seteggårdsprivilegier. Godset blir drevet av fogden i Fosen på kreditorenes vegne i tyve år.
  • 1721. Abraham Deyer (1671-1736), investor, lagmann i Trondheim, kjøper Austrått. Dreyer bebor aldri stedet, men bekoster en oppussing.
  • 1736. Søren Dass, sorenskriver og kanselliråd, kjøper Austrått og bosetter seg der.


Holtermann
  • 1760. Hans Holtermann (1709-1781), kommersråd, kjøper Austrått av Søren Dass enke. Han selger fra eiendommer i Stjørna og er trolig den som erstatter det tidligere saltaket med dagens mansardtak.Hans sønn Eiler Hagerup Holtermann (1748-1800) får godset overdratt til seg. I hans tid selges flere leilendingsbruk fra godset. I sønnen Ove Bjelke Holtermann (1782-1857) eiertid ble flere leilendingsbruk solgt fra godset.
  • 1857. Prest Eiler Hagerup Holtermann (1811-1872) overtar Austrått etter sin far. På grunn av prestestillingene bor han lite på godset. Han selger fra en skogeiendom, Gjølga.
  • 1863. Anders Gravrok kjøper Austrått og går konkurs etter 6 år.
  • 1871. Eiler H. Holtermann blir igjen eier av Austrått som den eneste byder på gården.
  • 1872. Eiler H. Holtermann dør. Enken Anna Andrine Holtermann selger unna Tarva.


Andre
  • 1873. Ole Rise (1835-1899). godsforvalter på Austrått kjøper stedet.
  • 1882. Johannes Heftye (1849–1907) kjøper Austrått. Han arbeider aktivt for å gjenskape et herregårds- eller borgpreg både inne og utvendig.
  • 1885. Austråttborgen oppmåles av arkitekt Schirmer og murmester Guttormsen etter oppdrag fra eieren mellom 1882 og 1907, J. Th. Heftye ønsket å restaurere herregården. men manglende midler gjorde at forehavendet ikke ble gjennomført. Mindre utbedringer ble imidlertid likevel foretatt, blant annet i kapellet.
  • 1908. Peder Rinde (1844-1937), stortingsmann og spekulant, kjøper Austrått. Eiendommen stykkes opp og det selges fra en rekke parseller. Et formelt skille mellom Borgen og gården gjennomføres.
  • 1912. Georg Valentin Hammer, konsul og verkseier, kjøper Austrått. Det formelle skille mellom Borgen og gården som separate eiendommer realiseres.
  • 1914. Et konsortium av skogeier Simen A. Landet, bryggerieier Gunnerius Flakstad og advokat Hans Christian Bull Heyerdahl, alle fra Hedemark, kjøper Austrått.
  • 1916. Austrått brenner den 28. november.
  • 1919. Staten får overdratt Austrått fra konsortiet. Jordeiendommen Austråttgodset beholdes av Simen A. Landet.
  • 1935. Ørland kommune får overdratt Austråttgodset fra Simen A. Landets dødsbo.
  • 1947. Sør-Trøndelag fylke kjøper jordeiendommen Austråttgodset på 1500 dekar av Ørland kommune med tanke på at den skulle bli jordbruksskole. Denne tanken ble aldri realisert.
  • 1985. Ørland kommune kjøper tilbake jordgodset fra Sør-Trøndelag fylke.

Anlegget

Noen direkte parallell med dette byggverket finnes ikke, men trekk som bygger på en liknende idé kan spores i Sturefors slott i Östergötland og i slottet Torpa stenhus [1]i Vestergötland. Trappen i Erkebispegården i Trondheim kan ha påvirket Ove Bjelkes valg av utvendig trappeløsning på hovedbygningen.

Borg eller herregård?

Herregården, som også betegnes som borg, lever forsvarsmessig knapt opp til denne betegnelsen. Den har riktignok mot sydøst to skyteskår for håndvåpen, ett på hver side av porttårnet. Anlegget ligger 230m fra strandlinjen og det kan nås med skipskanoner fra ca. 600 meters skuddhold. Datidens kanoner hadde en rekkevidde på rundt 1,5 km.
Det faktum at brønnen ligger utenfor murene viser at Austrått verken var borg eller befestning.
Så forsvarshensyn har i utgangspunktet ikke vært tillagt stor vekt, verken under lokaliseringen eller utformingen av anlegget.

Kirkebygg som utgangspunkt
Situasjonsplan.
Kart: Kart i skolen
Flyfotografi, pyramiden til venstre i bildet.
Kart: Kart i skolen

De opprinnelige bygningene på Ingerd Ottersdatter tid var av ganske sikkert torvtekte bygninger av tømmer som lå der pyramiden i dag står. En steinkirke på stedet ble brukt som utgangspunkt for byggingen av de nye bygningene. Skipet på sydøstsiden av tårnet inndeles i to etasjer. Kortilbygget rives. Første etasje blir beholdt som kapell og tilbygget et gravkammer. Andre etasje innredes til oppholdsrom. Mot nordvest bygges en ny fløy tilsvarende kirkeskipet slik at bygningen blir symmetrisk om tårnet. Opprinnelig har kirken hatt vanlig saltak. Men hovedbygningen blir utstyrt mansarttak som var på moten på 1600-tallet..

Situasjonsplan

Anlegget vender seg for det meste innover mot borggården som er i to plan. Mot nordøst ligger en tofløyet hovebygning. Midt på, mellom fløyene, er et sentraltårn med hovedinngang til andre etasje. En tofløyet trapp med smijernsrekkverk fører fra den øvre borggården til inngangen til festetasjen i hovedbygningen. Mot sydøst og nordvest er den øvre borggården der murverk som lukker mot området utenfor.
Murene forbinder hovedbygningen med de to fløyene som flankerer nedre borggård mot sydøst og nordvest. Fløyene er bygget i to etasjer slik at første etasje er på nivå med nedre borggård og andre etasje med den øvre. Mot sydvest er fløyene forbundet med en mur med inngangsport og porttårn. Rundt hele, nedre borggård går det i andre etasje en svalgang med karyatider, de fem kloke og de fem dårlige jomfruer. I mellom de to gruppene, mot inngangssiden er Elias, Moses, Josva og Nehemias.

Selv om anlegget i hovedsak vender seg innover, har hovedbygningen store vindusåpninger mot nordøst til omgivelsene og mot sydvest til borggården. Bygningene mot mordvest og sydvest har vinduer mot omgivelsene og mot borggården i både første og andre etasje.

Hovedporten

Sydvestfasade med porttårnet og hovedporten.
Foto: Frode Inge Helland
Porttårnet med hovedporten.
Foto: Frode Inge Helland

Hovedporten er i et porttårn som er bygget på yttersiden av sydvestmuren. Tårnet er høyere enn muren og er forsynt med skiferkledd pyramidetak. Over porten er det et rom. I porten er det en tofløyet eikeport. I den ene fløyen er det en mindre dør.

Portåpningens utside er forsyn med omramming i klebestein med Jesus-monogram og latnsk innskrift, Ove Bjelkes og hans to første hustruers våpen, samt slektens adelige våpenskjold:

Nedre borggård

Nedre borggård sett mot sydvest fra loggiaen i øvre borggård.
Foto: Frode Inge Helland
Karyatide som bærer taket i svalgangen i nedre borggård, en av de gode jomfruer. De nåværende skulturene er roligere og klassisistiske i stilen. De opprinnelige antas å ha vært livligere.
Foto: Frode Inge Helland

Nedre Borggård begrenses av toetasjes bygning mot sydøst og nordvest. Mot sydvest er den begrenset porttårnet og muren som forbinder de to bygningene. Fra øvre borggård og foran bygningenes andre etasje og foran muren og porttårnet går en sammenhengende svalgang som hviler på engelskrøde søyler med rikt utskårne baser og kapiteler. Rekkverket har dreide balustre og taket bæres av polykrome karyatider (1,5 høye). Svalgangen er en rekonstruksjon av svalgangen som gikk tapt i brannen i 1916. Karyatidene fra 1650-årene var meget fargerike, men man vet ikke om fargene på rekonstruksjonene stemmer. De ble utført i tiden 1953-1956 av skulptører fra Nidarosdomen, Oscar Lynum, Kristoffer Leirdal og Tone Thiis Schjetne. Motivene er de fem gode og de fem dårlige jomfruer plassert på hver sin side av borggården. I fonden er det fire fedre fra Det gamle testamente, Elias, Moses, Josva og Nehemias.

Bygningene i nedre borggård

I 1736 var det 12 værelser og kjøkken i de to fløyene i nedre borggård, "Saler og Bequemme Logementer og Værelser". Sannsynligvis har det for en stor del vært gjeste- og magasinrom med kister og skap. Gerhard Schøning beretter at kjøkkenet på Ove Bjelkes tid var "nede i Borge-Gaarden". Da han besøkte Austrått i 1774 hadde man reist en ny kjøkkenbygning på "nordsiden av tårnet".
Ladegården, dvs. bygningene for den egentlige gårdsdriften lå et stykke nedenfor herskapsboligen.

Øvre borggård

Øvre borggård med den tofløyete trappen som leder opp til loggiaen. Mot nordøst.
Foto: Frode Inge Helland

Øvre borggård er en åpen, hellelagt plass foran hovedhuset. Fra plassen er det innganger til første etasje, nå serveringslokale og kiosk, og til gravkapellet. Fra borggården fører en tofløyet trapp med (opprinnelig) smijernsrekkverk opp til loggiaen foran forhallen i hovedhusets andre etasje. Mot nordvest og syøst er plassen begrenset av murverk som forbinder hovedhuset med de to fløybygningene i nedre borggård.

Hovedbygningen

Forhallen. Inngang til riddersalen. Lysekrone i hengeverk.
Foto: Frode Inge Helland
Parstue

Fra Nord- og Midt-Sverige kjenner vi fra renessansens herreseter en planløsning med midtgang og trapp til loft, bestestuen på den ene siden og dagligstuen på den andre. Denne planløsningen kalles en parstue. Løsningen har spredt seg herfra til større bondegårder. Plantypen har i Norge hatt størst betydning i Trøndelag og Nord-Norge. Trolig har flere norske herregårder hatt parstue i 1500- og 1600-årene.

Forhallen

Fra trappen og loggiaen kommer man inn i forhallen som ligger i tårnets andre etasje, med riddersalen til høyre og Grønnsalen og Rødsalen på venstre. Gulvet er belagt med fliser fra 1600-tallet. I taket henger en barokk lysekrone i messing i en meterhøy, barokk kroneholder i smijern formet som en arm med fingrer som griper om lysekronensom. Liknende hengeverk er kjent fra danske slott. En tretrapp, med en liten balkong med balusterformet rekkverk foran åpningen i sydvestmuren, leder opp i tårnets øvre deler.

Riddersalen

Hoveddøren i riddersalen. Rekonstruksjon.
Foto: Frode Inge Helland
Riddersalen. Mot nordvest.
Foto: Frode Inge Helland
Riddersalen. Mot sydvest.
Foto: Frode Inge Helland

Riddersalen var først og fremst beregnet på høytid og fest. Salen måler 11 m x 6,5 m (og er 1/10 av riddersalen i Kronborg slott), veggene er hvitkalket med dype, 2,25 m brede vindusnisjer. Opprinnelig har de vært dekorert med kalkmalerier som ranker i rødt og gult.
De smårutete vinduene kom til på 1700-tallet. Før det har det trolig vært blysprosser i mønstre med malerier i midten med våpenskjold etc.
Taket har synlig bjelkelag malt i engelsk rødt med enkel dekor i grått og oker.
Gulvet er i eikeparkett fra 1950-tallet lagt i mønster etter gamle fotografier, oppmålingstegninger, og bevarte gulv fra sammtidige, svenske slott.
De to dørene på nordvestveggen er rekonstruksjoner som ligger nær opp til dem som gikk tapt i brannen i 1916. Den nordligste av de to dørene (i hjørnet) leder til gangen som forbinder riddersalen med de to småsalene. Hoveddøren midt på veggen fører ut til forsalen. Omrammingen har rike utskjæringer i haute-reieff med figurer og druer. Toppfeltet har våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans to første hustruer.
Midt på sørøstveggen, mellom vindusnisjene, står en peis fra 1600-tallet. Marmorsøylene ble hardt skadet under brannen i 1916, men det lyktes å sette dem sammen igjen med de originale basene og kapitelene. Men marmorpostamentene og veggpilastrene måtte rekonstrueres.
De originale helfigurportrettene av Ove Bjelke og hans brødrene Jørgen, Henrik og Christian brant opp i 1916. Kopier av maleriene, eid av Oslo Bymuseum, fra Fredrikborgs slott, utført i1916 og 1919 kom på plass i 1961.

Inventarfortegnelse fra 1703

En inventarfortegnelse fra 1703 nevner at det i riddersalen var et kostbart, hollandsk skap og et rundt bord. På veggene hang der en rekke malerier: Ove Bjelkes far, kansler Jens Bjelke med hustru og datter i stort format, portretter av Ove Bjelke og hans hustruer Regitze Gedde og Hedwig Lidenow, et legemstort hefigurportrett av kong Christian IV, "Christian IV's syn" hvor han i et syn så den lidende Kristus i sin morgenbønn 8. desember 1625, samt en tavle med fuglemotiv og tre andre bilder. .

Småsalene

Disse salene var beregnet til den daglige bruk. På nordvestsiden av forhallen ligger to mindre rom, kalt "grønnsalen" (54 m2) og "rødsalen" (33 m2). I inventarfortegnelsen fra 1703 blir det største at de to rommene kalt "den lille sal". Inntil 1916 var veggene i rommene kledd med trepaneler i klassisistisk stil. Man går ut fra at det har vært panelt helt siden 1600-tallet. Rommene ble bare enkelt satt i stand under restaureringen 1920-årene - 1961.

Grønnsalen

"Den lille sal" ("grønnsalen") var i 1703 dekorert med våpen på veggene som pistoler, pusterør, bue, piler, sverd, kårder etc. Inventarfortegnelsen nevner tre skap med sprinkler, et rødt skap, et rundt og et firkantet bord, tre lærstoler, fire trestoler med puter og "flamske stoldyner". Veggfast inventar var ikke medtatt i slike inventaroversikter.
Rommet var en slags dagligstue, i den første tiden en kombinasjon av stue, spise- og soverom.

Rødsalen

Rommet ligger innenfor grønnsalen og tjente fra 1700-tallet som spisetue med trapp og heis derfra og ned til anretningsrom og kjøkken i første etasje. Rødsalen har trolig opprinnelig vært sengekammer, kanskje "fruens kammer" som nevnes i 1703. Samtidig nevnes "obristens kammer" og forvalterens rom.

Kapellet

Kapellet mot sydøst.
Foto: Frode Inge Helland
Prekestolen. Johannes, ca. 1250, fra kalvariegruppen på veggen til høyre.
Foto: Frode Inge Helland

Bjelkelag på stolper som danner tak i slottskapellet, slik at det ikke er gjort inngrep i det gamle murverk. Høyden er beskjedne 2,4m. Altertavlen og prekestolen er derfor ganske lave. Det er bare to vinduer og de befinner seg oppe ved koret slik at resten av rommet ligger i halvmørke. Gulvet er dekket med røde teglstein i mønster.

Bak i rommet er en skillevegg som danner et forrom til kirkerommet, utført i tett trepanel opp til brysthøyde og med balustre opp til takbjelkene. Feltet har en dobbeltdør i hele midtgangens bredde. Det dreier seg antagelig om et tidligere korskille som Ove Bjelke ga ny funksjon. Rommet mellom skilleveggen og utgangsdøren ble antagelig brukt som tilhørersted under gudstjenestene for den delen av kirkelyden med lavest sosial rang.

Alterbildet

Alterbildet forestilller korsfestelsen. Kalken i bildet ser ut til å være malt etter den bevarte kalken på Austrått. De to kvinnene ved foten av korset bærer sterk likhet med de samme figurer på altertavlen i Vossevangen kirke. Maleriet er også identifisert som et av Elias Figenschougs arbeider.

Prekestolen

Prekestolen befinner seg bare tre trinn over gulvet og er utstyrt rike treskjæringer med fire relieffelter, et for hver av de fire evangelistene. En baldakin er helt oppe under taket over prekestolen.

Herskapsstolene

Herskapsstolene er rikt utskåret. Ove Bjelkes stol stå fremst mot korte på sydsiden av skipet, men hans hustru Regitze Geddes står på nordsiden. Øverst på vangene er kristusmonogrammet. Under er kongemonogrammet (Fr. III) og deretter på den ene side Maren Juels våpen og på den andre Regitze Geddes. Under der igjen står årstallet 1654. Nederste del er prydet av en kraftig ranke som avsluttes med en blomst. Husfruens stol er prydet på samme måte.
De øvrige stolene er smalere og har lavere vanger, alle med kristusmonogram øverst.

Treskulpturene

Austråttmadonnaen

Unggotisk madonna, ca. 1250, (h 1,06m) som sitter på en tronstol med Jesusbarnet på sitt venstre kne. Både Maria og barnet bærer krone. Skulpturen er søyleaktig slank og mangler armer og Jesus venstre hånd. Selv om bemalingen nesten er borte er der små spor av forgylling på Marias krone og rødt på Jesus kjortel. Skulpturen har trolig vært knyttet til et sidealter på nordsiden foran korskillet, kanskje i et helgenskap med dører som kunne åpnes og lukkes.
Det var også en annen, noe mindre (ca. 70 cm høy) unggotisk Maria med barnet, som kom vekk i brannen i 1916.

Olav den Hellige

Den tronende Sankt Olav (82 cm høy) er med kronen og den øvrige, kongelige bekledning er karakteristisk for mange Olav-skulpturer i middelalderen. Kappen er kastet bak over skuldrene og holdt på plass av et bånd over brystet med spenne på midten. Den er drapert over knærne i høygotiske folder. Tunikaen har tidstypisk et forgylt fangbelte. Armene som er borte. Han skulle holdt attributten, øksen i sin høyre hånd.
Mye av forgyllingen er bevart på hår, skjegg, belte og draktens kanter.
Skulpturen kan ha stått i et helgenskap på sørsiden foran korskillet.

En annen og yngre Olavsskulptur (1400-tallet, 88 cm høy) er et eksempel på senmiddeladerens større realisme. Den kom antagelig, som så mange andre, fra Tyskland. han sitter på en blå trone, er iført en grønn tunika og grønn kappe, begge med forgylte kanter. Kraven er forgylt. På høyre skulder har kappen kuleformete prydknapper. Om livet har han et forgylt stølebelte. Han har forgylt krone og rikelig med forgylt hår og skjegg. Hendene er bevart, men bare bruddstykker av det han holdt i dem. Han trår på en underligger som er typisk for 1400-tallets Olav-fremstillingeren drage med kronet mannshode. I følge en tysk fortelling fra 1400-tallet kan det være en god drage som gikk til angrep på Olavs fiender.

Kalvariegruppe

Maria med sid kjole med fangbelte om livet, kappe og tildekket hode. Hun løfter kappen litt opp med sin høyre hånd mens den venstre løftes som sørgegest opp mot kinnet i et ansikt som viser en sørgende mor. Det er lite igjen av bemalingen. Men det er spor av forgylt hår, blått hodelin, rød kappe og rødt belte.

Johannes i unggotisk stil (omkring 1250) står med samlet foran og holder en bok.Hann bærer overkjortel i tillegg til kjortel og kappe. Håret danner en krans av lokker. Ansiktet er preget av sorg over frelserens død på korset.Her er det bevart mer av ploykromeringen. Håret og bokens nitt er forgylt, samt den røde kappen og den grønne overtunikaens kanter. Tunikaen er rød.

Johannes døperen

Unngotisk skulptur, 128 cm høy, fra omkring 1250. Han er bare iført en kappe med naken overkropp og nakne ben, langt hår og skjegg med spor av forgylling. Lammet er hans attributt og er på Austrått gjengitt på en medaljong. Skulpturen kan ha stått i et helgenskap på sørsiden foran korskillet.

Tapte skulpturer

Inntil 1916 hadde man enda to skulpturer fra senmiddelalderen på Austrått:
en som viste Gud Fader som holder den døende Kristus. Anna selv tredje (78 c m høy) som viste Sankt Anna med sin datter Maria og Jesusbarnet på fanget.

Gravkapellet

Gravkapellet. Her hviler Ove Bjelke og hans tre hustruer, samt en senere eier, Søren Dass. Mot sydøst.
Foto: Frode Inge Helland

Gravkapellet ble bygget i 1667 etter samme idé som Jens Bjelkes gravkapell ved Onsøy kirke åtte år tidligere: Samme bredde som skipet, bygget over korets plass. Taket er et tønnehvelv som hviler på de kraftige murene etter koret.

Her hviler Ove Bjelke og hans tre hustruer Maren Juel, Regitze Gedde og Hedvig Lidenow og en senere eier, Søren Dass. En tidligere eier fikk sarkofagene nedsatt i Ørland kirkegård, men de ble i 1927 lokalisert og tilbakeført til kapellet.

Billedgalleri

Pyramiden

Utenfor borgen har Ove Bjelke reist en pyramide til minne om sine foreldre og hustruer. Øverste er Jesusmonogrammet og våpenskjoldene til Ove Bjelkes foreldre, Jens Bjelke og Sophie Brockenhuus. En innskrift på latin og på norsk lyder:
Her bær den Sted nu Korn som fordum haffuer den dyre Rigens Mand av Herren sielff udkaaren Jens Bielcke, som i Fem og Fyrretiuffue aar rett Landsens Fader och To Kongers Kandtzler waar.

Nederst på minnetavlen er Ove Bjelkes og hans tre hustruers våpenskjold og en latinsk innskift som sier at Ove Bjelke, en elsket fars førstefødte sønn og etterfølger i embetet reiste minnesmerket i 1665.

Det er hevdet at minnetavlen kan være eldre enn pyramiden og kanskje har hengt et annet sted tidligere.

Billedgalleri

Gerhard Schøning

Gerhard Schøning utførte vitenskapelige reiser i Norge i 1773, 1774 og 1775. Tegningene her ble utført da han blant annet besøkte Austrått i 1774, utgitt i som hefte i 1778.

Litteratur

  • Håkon A. Andersen og Terje Bratberg. Austrått, herregård i tusen år. NKIM, 2006
  • Håkon A. Andersen. Austrått. NKIM, 1992 ISBN 82-90502-11-7 (engelsk utgave, 1995: ISBN 82-90502-14-1)
  • Hans P. Hosar. Herre og bønder på Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet, ein studie i føydal utbytting i Norge. Oslo, 1981. Hovudoppgåve i historie, Univ. i Oslo
  • Hans P. Hosar. «Herre og tenarar på Jens Bjelkes gods i Fosen på 1600-talet» I: Årbok for Fosen, 1980
  • Foreningen til Norske Fortidminnesmerkers bevaring:Tegninger samlet eller utført av gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi. Festskrift til professor Erling Gjone til hans 70-års 8.mai 1968. Oslo 1968.
  • Yngvar Hauge. Arven fra Østråt. Aschehoug, 1964
  • Wilhelm Swensen. Austråt. Trondheim, 1961
  • Anka Borch. Jomfru Birgit. Damm, 1951. (Ny utg 1996 ISBN 82-91745-00-5) - faktadrama for ungdom
  • O. J. Johansen. Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt. 1928 (pdf)
  • Lorentz Harboe Ree og Fredrik B. Wallem. Østraat. 1916. (Ny utg 2006 ISBN 978-82-91745-05-3)
  • Stein-Arne Solberg «Austråttbrannen i 1916» I: På leit etter liner..., glimt fra Ørlands historie, 1973 (pdf)
  • Yngvar Nielsen. Jens Bjelke til Østråt, Norges riges kantsler. Kristiania, 1872

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Austrått.

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton