Basilica di San Marco in Venezia

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Maleri av Caneletto 1730
Markusplassen malt av Gentile Bellini

Basilica di San Marco in Venezia på norsk Markuskirken er den best kjente av kirkene i Venezia. Den ligger ved Markusplassen, ved siden av Dogepalasset, og er et av Venezias kjennemerker. Kirken er et godt eksempel på bysantinsk arkitektur. Siden 1807 har den vært sete for patriarkatet i Venezia.

Tidlig historie

Interiør
En av de mest berømte skulpturene er av De Fire Keiserne
Bronsehestene i museet
Kristus i sentralkuppelen
St. Georg-rotunden i Thessaloniki. De bevarte mosaikkrestene viser englene og litt av Kristus ene hånd og glorie. En antar at denne kan være forbilde for mosaikken i Markuskirken
Maruskirken sett fra Markusplassen

Kjøpmenn fra Venezia hadde anskaffet relikvier man antok kom fra Markus. Som en del av Dogepalasset ble det anlagt en midlertidig kirke i 828. Det var den første Markuskirken. Den ble i 832 erstattet av en ny kirke på stedet hvor dagens kirke står. I 976 brant den under et opprør. I 978 ble den gjenreist, og igjen i 1063. Den siste danner basis for dagens basilika.

Dagens kirke

To kirker i Konstantinopel, Hagia Sophia og Apostelkirken, var forbilde for Markuskirken. Den har form som et gresk kors, 76,5 m lang og 62,5 m bred. Alteret er hevet med en krypt under. Altertavlen, Pala d'Oro[1], er Markuskirkens kanskje aller mest kjente gjenstand. Den stammer fra 1105 og er laget i Konstantinopel. Kirken har fem kuppler. Grunnplanen er gresk, men interiørveggene med fasader og nisjer laget med arkader er Italiensk.

Mosaikker

Mosaikk fra forhallen

Store deler av kirken er dekorert med mosaikker, i hvelv og kuppler. Her finner vi fortellinger fra det gamle og det nye testamentet, allegoriske figurer, begivenheter i Kristi og Jomfru Marias liv, St. Markus og en rekke andre helgener. Kirkerommet har flere kuppler. De mest berømte er sentralkuppelen med en kristusskikkelse som har store likheter med den i St. Georgsrotunden i Tessaloniki. Kirken har også en kuppel som viser pinseunderet. Kristus Pantokrator i apsiden har i Markuskirken en lukket bok i den ene hånden.

Nartex

Grunnplan

Den første kuppelen i nartex har en skapelsesscene.[2] Den neste er kalt Abrahamkuppelen. [3] Så følger tre kupler med scener fra Josef liv. [4] Den siste kuppelen er Moseskuppelen. [5]. Denne regnes som et mesterstykke i 1300-talls mosaikkkunst.

Bronsehestene

På fasaden rett over hovedinngangen er det fire hestestatuer. Idag er disse statuene kopier mens orginalene i bronse er i museum. Statuene ble plassert over inngangen omkring 1254. De stammer, ifølge enkelte kilder, fra Trajans triumfbue. De har vært utstilt i Konstantinopel og kom til Venezia som krigsutbytte i 1204 etter det fjerde korstoget. Napoleon tok dem i 1797, men kirken fikk dem tilbake i 1815. På 1990-tallet ble de fjernet for ikke å bli unødvendig utsatt for forurensningen.

Referanser

Litteratur

Demus, Otto, The Mosaic Decoration of San Marco, Venice, Washington D.C. 1988 ISBN 0-226-14291-4

Eksterne lenker








Bilder



Bysantinsk innflytelse på den kirkelige kunst i Italia i tidsrommet ca. 1100 - ca. 1400
La Martorana | Cappella Palatina | Cefalùkatedralen | Monrealekatedralen | Markuskirken