Basilica di Sant'Apollinare in Classe

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Eksteriør
Apsis
Basilica di Sant'Apollinare in Classe

Basilica di Sant'Apollinare in Classe er en basilika ca. 5 km fra Ravenna i Italia som er et enestående eksempel på bysantinsk arkitektur. Basilikaen er ett av åtte steder i Ravenna UNESCO inkluderte på listen over verdensarven.

Det var biskop Ursicino som fikk bygget basilikaen. Han fikk penger av Giuliano Argentario. Den ble inviet 8. mai 549 av erkebiskop Massimiano og dedisert til den første biskop i Ravenna og Classe (Sant'Apollinare). Relikviene etter Apollinare ble i 856 overført til Basilica di Sant'Apollinare Nuovo (Sankt Apollinares nye basilika) som ligger inne i Ravenna.

Invendig har basilikaen 24 søyler av gresk marmor. Over søylene er det fresker av noen av erkebiskopene i Ravenna. En mosaikk av sankt Apollinare som står i en grønn eng med tolv lam i preger apsisen. Dette kan tolkes som kristus og de tolv apostlene. Over Apollinare er det et stort kors. På sidene av korset finner vi profeten Elias og Moses.

Det har sansynligvis vært flere mosaikker som venetianerne fjernet.

Innhold

Historie

Basilikaen ligger i det som en gang var en romersk havneby, Classe. Idag er det flere kilometer til Adriaterhavet, og det er landlig der basilikaen ligger. Basilikaen Sant Apollinare in Classe i Ravenna ble grunnlagt og påbegynt under biskop Urcinius (532-536) og innviet av biskop Maximillian i 549. I følge var arkitekten Julianus Argentarius. Dette monumentale byggverket ble i likhet med klosteranlegget i Sinaiørkenen oppført i keiser Justinians regjeringstid. Mosaikkene i apsispartiet er fra forskjellige tidsepoker. Hovedmotivet i selve apsishvelvet, de fire figurene mellom vinduene i billedfeltet under pluss de to palmene og de to erkeenglene på hver side av triumfbuen, hører med til den opprinnelige utsmykningen. De to motivene til høyre og venstre for vinduene i apsis skriver seg fra siste del av 600-tallet, mens de to billedfeltene antakelig stammer fra 800-tallet. Man er noe usikker på dateringen. Nederst på hver side av triumfbuen ser vi to menn i halvfigur. Disse dateres til ca. år 1000.

Apsiden

Mosaikken som fyller absidehvelvingen viser et nærmest paradisisk landskap, preget av harmoni og pastoral ynde. Midt i landskapet står en vakkert kledd mann i frontal kontrapost stilling. Tyngden hviler på venstre fot, og begge armene er løftet. Hendene er åpne. Mannen er kledd i hvit fotsid alba med brunspettet messehagel. Over skuldrene har han en hvit stola. Hår og skjegg er grått og velfrisert. Ansiktet utstråler mildhet, men samtidig autoritet. Blikket som er stort og brunt er rett mot tilskueren.

I nedre billedkant ser vi tolv hvite lam som i to grupper på seks kommer gående mot mannen fra hver sin side. Mellom hvert lam er det en stengel med hvite liljer og mellom føttene deres er det små blomster. Dette forsterker den gjennomførte rytmen som preger hele bildeoppbygningen. Den grønne delen av billedflaten er for øvrig dekket med små bergknauser, busker, trær og fugler som er spredt jevnt ut over. Det eneste brudd på streng symmetri, er de tre lammene som er plassert lenger oppe i bildet — et til venstre og to til høyre for den store sirkelformede flaten som dominerer midtpartiet. Mot en himmelblå, stjernestrødd bakgrunn er det plassert et latinsk gullkors med edelstener (8 +4 ) i lengden på hver sin side av et bilde av et mannshode og 4 på hver korsarm. De tre lammene har alle blikket vendt mot sirkelen.

I den øvre delen av bildet — over landskapet og rundt sirkelen er det tre elementer som trer frem: to hvitkledde menn i halvfigur på hver side av sirkelen og en hånd midt over den. Både mennene og den enkeltstående hånden peker i retning av den sentralt plasserte sirkelen og gull korset.

Rett under mosaikken ser vi fem nisjeformede vinduer. Muren mellom vinduene danner fire smale bildefelt som også er formet som nisjer. Dette gir en illusjon av en søylegang. I hver av nisjene er det en frontal mannskikkelse i helfigur. De har alle en bok prydet med juveler i høyre hånd, mens den venstre er løftet opp foran brystet. Over hodet henger det en vakkert dekorert krone. De er alle kledd i samme drakt som skikkelsen mellom lammene. Triumfbuen


Midt på det øverste, avlange bildefeltet på triumfbuen finner vi en mann i frontal halvfigur innkapslet i en medaljong. I venstre hånd holder han en bok, og høyre hånd er hevet i orantgestus. I glorien er det innfelt korsarmer. Dette er en tradisjonell fremstilling av Kristus. Han er flankert av fire skapninger med vinger som alle holder en bok foran seg. Til venstre kan vi gjenkjenne en ørn og et menneske, på høyre side en løve og en okse. Rommet mellom figurene er fylt med avlange skyformasjoner i rosa og blått. Bakgrunnen er holdt i en dus mørkeblå skala.

I feltet under som omkranser den øverste delen av triumfbuen, er det liknende skyformasjoner, men her er bakgrunnen gull. Fra hver side kommer det gående seks hvite lam ut fra byporten oppover en lysende grønn bakkekam. Denne bakkekammen følger naturlig den stigende linjen på triumfbuen. Lammene går som i høytidelig prosesjon opp mot den sentralt plasserte Kristus-figuren over.

Rett under byportene står en daddelpalme mot en mørk bakgrunn. En på hver side. Daddelpalmene bøyer seg lett innover og fyller den trekantformen de er innskrevet i. Under disse er det et på hver side bilde av en frontal mannsfigur kledd i keiserlig hoffdrakt. De holder hvert sitt banner med den greske innskriften "agios, agios, agios" som betyr "hellig, hellig, hellig. Bakgrunnen er her gull. De står på en gullprydet fotstol i et grønt landskap med blomster i forgrunnen. De to nederste mosaikkene kom til på et langt senere tidspunkt.


Komposisjon

Komposisjonen er strengt symmetrisk ordnet. De forskjellige billedtemaene er plasserte mot en bakgrunn av oversiktelige felt som bygger på grunnleggende geometriske former — rektangelet, sirkelen og trekanten. Kunstnerne har utnyttet de fysiske rammene arkitekturen gir ved å la figurer og gjenstander føye seg etter den ytre formen som allerede er der. De lett bøyde palmene som gjentar den krumme linjen langs triumfbuen, fyller ut den plassen de har fått med en høy, slank stamme og en vifteformet krone. De tolv allegoriske lammene langs nedre billedfelt gir tyngde til den horisontale aksen, mens de to rekkene med lam over triumfbuen følger den stigende bevegelsen som er naturlig ut fra formen til dette feltet.

De enkeltstående elementene som er plassert over hverandre sentralt i bildet — mannen i helfigur, korset med mannshode i en medaljong, hånden og medaljongen med mannsbyste utgjør en vertikal midtakse som de andre elementene tilpasser seg og på den måten har en underordnet relasjon til. Frontalitet er reservert figurene i denne aksen. De allegoriske lammene er fremstilt i profil og de to mennene i halvfigur er fremstilt i to tredels profil.

Virkemidler

I middelalderkunst generelt, og i denne apsismosaikken spesielt var målet å fremvise en åndelig virkelighet. For å oppnå det målet benyttet kunstneren omvendt perspektiv for å unngå illusjon av dybde.

Det ble brukt gull himmel for å formidle en slas tidløshet og for å motvirke illusjon av fysisk virkelighet, brettet han ut figurene — det er lite bruk av skygge.

Kunstneren fjernet nesten all form for bevegelse fra bildet.

Det er lite av tydelig "fortelling" i mosaikken, men derimot utstrakt symbolbruk.

Rom og perspektiv

Jeg nevnte at kunstneren bevisst hadde forsøkt å unngå illusjon av dybde, men likevel gir selve det fysiske rommet oss dybde følelse fordi apsis er et rom i rommet. Billedflaten i apsis er ikke flat, men følger den konkave krumningen i halvsirkelen. Dermed oppstår den virkningen at himmelen bokstavelig talt hvelver seg over landskapet. Men fordi det ikke finnes perspektiviske linjer som hjelper oss å definere rom, er det vanskelig å avgjøre hvorvidt vi ser en skråning eller en flat mark.

Hver figur er tydelig avtegnet mot bakgrunnen ved en kraftig kontur slik at ingen er mer framhevet enn andre. Den eneste form for overlapping vi ser, er de to lammene til høyre for sirkelen. Avstanden mellombilledelementene innebærer ikke forminskning eller diffusering, med mulig unntak av ansiktet på korset som er mye mindre enn ansiktet til de tre mennene ellers i bildet. Men i og med at denne medaljongen utgjør et eget isolert billedfelt lar det seg ikke uten videre sammenlikne som om de var innenfor samme rom.

Bevegelse

Inntrykk av statisk ro blir understreket av den strenge symmetrien som preger komposisjonen, frontalitet langs den vertikale midtaksen og repetisjonen av enkelt elementene på de ulike horisontale nivåene. Bevegelsene virker frosne selv om en og annen fugl flakser.

På tross av den stive skjematiske oppstillingen kan vi registrere en viss interaksjon mellom figurene. Horisontalt kan handlingen deles inn i to felt: nederst mannen som står midt i en rekke av tolv lam som kommer gående mot ham.


Farge

Fargene som danner bakgrunn for de tre største billedfeltene i den sentrale apsismosaikken er grønt, blått og gull. Denne fargekombinasjonen gir bildet et lett, lyst, luftig preg., på grensen til det kjølige. Gullet symboliserer den åndelige verden og Guds uskapte lys. I motsetning til det skapte lys som kommer fra en konkret lyskilde, stråler det uskapte lys innenfra og skaper ingen slagskygger. Det er de mange variasjonene av grønntoner som dominerer, både når det gjelder omfang og intensitet. De hvite lammene er i øyenfallende fordi de avtegner seg så klart og tydelig mot den grønne bakgrunnen. Hvitt er også brukt på draktene, men her er virkningen mer dempet. For øvrig går brunt igjen flere steder, på steiner, trestammer og på drakten til mannen midt i bildet. Ellers er tradisjonelt varme farger som rødt og gult er brukt på mindre fremtredende detaljer som fugler og blomster og på dekorative mønstre som rammer inn de forskjellige billedfeltene.


Lys

Dagslyset kommer inn i basilikaen gjennom en rad nisjeformede vinduer langs sideskipene og oppe i hovedskipet. Dessuten er det fem vinduer i selve apsis. Det naturlige lyset som er i rommet kalles plasseringslys og er tilstrekkelig for å kunne se utsmykningen om dagen. Før elektrisiteten ble oppfunnet var det vanlig å opplyse rommet med fakler. Mosaikkbitene er satt sammen med mørtel, og fakkellyset fikk mosaikkbitene til å vibrere på en måte som ikke er mulig med kunstig lys.

Hvis man ser bort fra de ytre lysforholdene og undersøker hvordan lyset er brukt i billedflaten, er det ingen felter som er mer opplyste enn andre. Hele overflaten fremstår i et jevnt, diffust lys som ikke stammer fra en tenkt, avgrenset lyskilde. Det er heller snakk om et universelt lys som er tilstede overalt, jevnfør bruken av gull.

Identifisering

I nisjene mellom vinduene, er det bilde av fire biskoper. Disse kan , ut fra latinske inskripsjoner identifiseres som Ecclesius (521-32), Severus (340 årene), Ursus (398-424?) og Ursicinus (532-36). Datoene viser til den tiden de utøvde bispeembete i Ravenna.

I mosaikken i apsishvelvingen, ser vi først på medaljongen, Ved hver ende av korsarmene finner vi inskripsjoner. ¯verst kan vi lese det greske ordet X˜Y£ som rett oversatt betyr fisk, men som i den første kristne tiden ble brukt som en formel for "Jesus Kristus, Guds Sønn Frelser". På hver side av den horisontale korsarmen står bokstavene ‘ og ∂, første og siste bokstaven i det greske alfabetet, og alluderer til tekster i Åpenbaringen : "Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, opphavet og slutten" og "Jeg er Alfa og Omega" , sier Herren, "han som er, som var og som komme skal, Den Allmektige". Under korsfoten ser vi den latinske inskripsjonen "Salus Mundi" (Verdens frelser) Kristus er representert ved en medaljong midt på korset. Han kan identifiseres både ut fra portrettet, inskripsjonen og korset, som er hans mest kjente attributt, og som symboliserer den transfigurerte Kristus. Vi skal komme tilbake til dette. På hver side av korset har vi to menn i halvfigur, Moses (til venstre)og Elias, som begge er identifisert. Under korset ser vi St Apollinaris i orantgestus. Han var i følge helgenkalenderen biskop, martyr og muligens en av Peters disipler, og den som ordinerte ham. Han var født i Antiokia og ble den første biskopen i Ravenna. Han levde i eksil på grunn av sin forkynnelse og omvendelse. Da keiser Vespasian forbød kristendommen, ble Apollinaris slått i hjel av en menneskemasse. Relikvieskrinet i Benediktinerklosteret i Ravenna var en gang et yndet pilgrimsmål, og han er blitt kreditert/har mange for mange mirakler på samvittigheten. Han er Ravennas vernehelgen, men feiringen av hans festdag 23.juli ble i 1969 begrenset til lokale kalendere.

Hittil har vi blitt hjulpet av inskripsjoner, men alle lammene (27) som uten tvil spiller en viktig rolle, har ingen spesielle kjennetegn uten det å være lam. Vi må derfor se på hvor mange og hvordan de opptrer sammen for å kunne forstå hvem de alluderer. De tre lammene like under korset, to til høyre og et til venstre ser ut til å høre til scenen i øvre del av apsis, der medaljongen utgjør et komposisjonelt og innholdsmessig sentrum, og hvor også Moses og Elias opererer. Det er derfor naturlig å knytte disse lammene til Transfigurasjons beretningen, den eneste fortelling i Bibelen som omhandler tre disipler og to GT figurer. De kan derfor identifiseres som Peter til venstre, den eneste av disiplene som uttalte seg, og Jakob og Johannes til høyre. Hånden som viser seg over korset, er et vanlig symbol på usynlige Guds hånd, som griper inn i tiden eller åpenbarer seg.

I nedre billedkant ser vi ytterligere 12 lam som går i prosesjon mot St Apollinaris. Det kan være naturlig å se på dem som metaforer på de tolv apostlene, men konteksten passer ikke. Han var selv del av den apostoliske suksesjon, og derfor neppe leder for de første apostlene. Det er derfor mer trolig at St. Apollinaris fremstår som den gode hyrde, enten for presteskapet eller for menigheten eller begge deler.

Under vinduene, i sentrum av apsis, utenfor billedrommet, er alteret, hvor messen blir feiret.

Det er vanlig i bysantinsk kunst at de aller helligste bildene er plasserte på toppen. Hvis vi starter med triumfbuen ser vi Kristus, flankert av de fire evangeliesymbolene, 12 allegoriske lam, plassert i grupper på seks, som går i prosesjon opp mot den sentralt plasserte Kristus Pantokrator. De kommer ut fra byene Jerusalem og Bethlehem. Man kjenner igjen billedbruken fra liknende apsismosaikker i Roma. De to øverste billedfeltene på triumfbuen kom til på 7- eller 800 tallet og kan derfor ikke uten videre leses som en del av den opprinnelige ut smykkingen. Men de tydelig tilpasset hovedmotivet både stilmessig og tematisk. De to smale feltene under disse igjen - med erkeenglene (Michael og Gabriel) og palmer - hører imidlertid til det første bildeprogrammet. Helt nederst på triumfbuen ser vi to menn i halvfigur, Matteus og Lukas (2 av de 4 evangelistene). Dette er mosaikker fra 1000 tallet, som skiller seg ut fra resten av utsmykningen ved å ha større figurer og et mer naivt formspråk. På sidene av triumfbuen er det to palmer som bærer frukt.


Tolking

Selve apsis har to temaer som er nær knyttet til hverandre: Transfigurasjonsmirakelet (Mark. 9:2-8) og St. Apollinaris med sin saueflokk.

Fortellingen om Transfigurasjonen:

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jacob og Johannes og førte dem avsides, opp på et høyt fjell. Der ble hans skikkelse forvandlet for øynene på dem og hans klær ble skinnende hvite, så hvite at ingen bleker på jorden kan gjøre dem maken. Og de så for seg Eliaj og Moses, som kom og snakket med Jesus. Da tok Peter orde og sa til Jesus: "Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Eliaj. — han visste ikke hva han skulle si, så forferdet var de blitt. Da kom en sky og senket seg over dem, og ut fra skyen lød en røst: "Dette er min egen sønn, han som jeg har kjær. Lytt til Ham!" Og med ett, da de så seg omkring, var det ingen andre å se der enn Jesus alene.

Det er viktig å understreke at mye av betydningen av dette kunstverk ligger i hvor det befinner seg (bispesete, ikke klosterkirke) og betraktersituasjonen (vanlig menighet i motsetning til munker og pilegrimer). Målet må ha vært å synliggjøre en ÅNDELIG VIRKELIGHET. I tillegg til at denne mosaikken viser sammenhengen mellom Transfigurasjonsmysteriet og St. Apollinaris er den nøye forbundet til messen som blir feiret ved alteret under mosaikken og samtidig til St. Apollinarisâ jordiske levninger. Alt henger nøye sammen.


På hver side av korset har vi som sagt Moses den store lovgiveren, og Eliaj den store profeten. Det kan være nyttig i denne forbindelse å se på hva en profet er: I følge kardinal Ratzinger er en profet er en som ut fra sin berøring med Gud sier sannheten, sannhetens ord for vår tid, men på en slik måte at de også kaster lys over fremtiden. I vårt tilfelle en som forutsier Transfigurasjonen. Det som skjer er nesten som i en science fiction fortelling. Kristus går opp på fjelltoppen med Peter, Jakob og Johanns. Han begynner plutselig å gløde. Mennesker fra forskjellige tidsepoker kommer til syne og begynner å snakke sammen, og disiplene blir livredde. En fortolkning er at Kristus gikk gjennom tiden fra CHRONOS, eller vår tid og inn i KAIROS, som er Guds tid, eller den egentlige tiden. I Kairos, eller Guds tid kunne han snakke med Moses og Elias uten problem, og i denne Kairos vil også alle kunne kristne kunne ta del i Transfigurasjonen . Gullhimmelen, som antyder tidløshet understreker tidløsheten.

Korset er en indikasjon på St. Apollinarisâ tilstedeværelse i mysteriet om Kristi lidelse og oppstandelse, mens bildet av transfigurasjon forbinder den mystiske imitasjons opplevelsen med den liturgiske opplevelsen av det eukaristiske måltidet.

Evangeliesymbolene(livsvesnene) var populære motiver i middelalderens kunst, og vi finner dem igjen i svært mange mosaikker.

Matteus: et bevinget menneske fordi han la vekt på inkarnasjonen

Markus (løveansikt) referer seg til hans fortelling om oppstandelsen. Hvorfor løve? I følge legendene i sen antikken kan en løve bringe sine døde unger tilbake til livet ved lyden av stemmen sin.

Lukas (okse ansikt) referer til pasjonen. I det førkristne Roma var oksen et offerdyr.

Johannes (¯rn) Symbol på himmelfarten (40 dager etter sin oppstandelse fra de døde steg han opp til himmelen)

Disse fire symbolene skulle minne de troende på de fire store sannhetene som ligger til grunn for forløsningen: Inkarnasjonen, pasjonen, oppstandelsen og himmelfarten. Det er disse fire trossannhetene som knyttes sammen i denne mosaikken.

Under Kristus og tegnene til de fire evangeliene er de 12 lammene som kommer fra ut fra byene Jerusalem og Betlehem. Det finnes i hvert fall to teorier om hvordan man skal forstå disse lammene.

(1)Disse lammene blir ofte tolket som de 12 apostlene. Lam eller sau er tradisjonelt symbol på martyrdom, og de fleste apostlene var martyrer.

(2)Det er en annen mulig og overbevisende tolkning som på mange måter gir mer mening, skjønt historisk sett er den arrogant eller i beste fall uttrykk for ønsketenkning: De to flokkene som kommer ut fra Jerusalem og ut fra Betlehem (der Kristus ble født) kunne symbolisere kirken som sto opp fra den jødiske nasjon + kirken som sto opp fra hedningene, med Kristus på toppen plassert som en sluttsten i en bue. (En sluttsten er kileformet på toppen av en ekte bue og holder alt sammen, og man kan se hvordan lammene danner en slags bue, med Kristus plassert som sluttsten). Det viser at til sist vil menneskeheten bli forsonet i Kristus — med ham som den felles hyrde. Bildet av Kristus som den gode hyrde er velkjent fra Bibelen (Joh. 10:6-16). Teorien er at dette er en visuell referanse til en gammel bønn som tradisjonelt ble fremsagt under innvielsen av en kirke. Det er en overbevisende teori fordi den nevner problemet med kjetteri som Justinian var meget opptatt av. "Allmektige, evige Gud du som ved din Sønn, sluttstenen, har forent to motsatte vegger og to flokker under den samme hyrden, foren dine disipler ved denne hengivenhetens handling til med uoppløselige bånd slik at intet kan skille dem som en hyrde holder sammen i en flokk." St Apollinaris og Transfigurasjonen og Eukaristien


Men hva er forholdet mellom St Apollinaris og Transfigurasjonen og Eukaristien som blir feiret nedenfor, for ikke å snakke om knoklene og politikken?

De tidlig kristne så en nær forbindelse mellom Transfigurasjonsmirakelet og Kristi død og oppstandelse. I alle fortellingene om Transfigurasjonen forutsier Kristus sin død rett før Transfigurasjonen.

· så først forutsier Han sin død + blir så forklaret. Det 6. århundrets kristne opplevde at disse to fortellingene hang sammen. Profetien om Kristi død var åpenbar og Transfigurasjonsmysteriet var for dem en profeti om oppstandelsen. Og denne oppstandelsen, denne forløsningen var noe hele menneskeheten kunne ta del i, og den er selvfølgelig en av hovedpunktene i messen.

Korsets opphøyelse

For de tidlig kristne ga ikke korset de samme assosiasjonene til Kristi lidelse som det fikk i senmiddelalderen. Derimot var det symbolet på hans seier over døden, jevnfør Korsets opphøyelse, en festdag som blir feiret i den katolske kirke 14. september. Denne festen har sin bakgrunn i en fest til minne om innvielsen av Gravkirken i Jerusalem. Denne kirken ble bygget av keiser Konstantin. Den ble innviet i 14.september 335. Ni år skal det "sanne kors" være funnet på samme sted av keiserens mor, Helena.

St. Apollinaris står rett nedenfor det opphøyde korset med hendene oppover i den tradisjonelle orantgestus; menighet/presteskap av får omgir ham. Hans gestus er en imitasjon av Kristi gestus på korset og hans posisjonen under korset identifiserer han som en Kristi imitator, og som sådan tar han del i Kristi transfigurasjon.

Hvis enhver kristen kunne ta del i Kristi forvandling, hva er "nødvendigheten av St Apollinarisâ døde legeme under alteret?

Møtested mellom himmel og jord

Troen på at en helgengrav er møtested for himmel og jord slik at helgenen er tilstede både i graven og i himmelen. Derfor gir det mening å la en grav bli alter. Helgenens grav var stedet der barrierene mellom himmel og jord ble brutt. Dette stedet var hellig og et passende sted å feire messe.

Vi har altså:

  • Forholdet mellom den transfigurerte Kristus og messen.
  • St Apollinaris som tar del i denne transfigurasjonen og som tjener som en beskytter for menigheten/presteskapet.
  • Helgengraven som et helllig sted hvor barrieren mellom himmel og jord var brutt. Han er tilstede både i graven og i himmelen.

Vi har et møte mellom fortid og fremtid. Man kan altså tolke mosaikken som bilder på henholdsvis det som var: Transfigurasjonen, og det som skal komme: Tilbakekomsten(adventus, parous’a, Matt 24.30:"og da skal menneskesønnens tegn vise seg på himmelen·). Den lokale martyrbiskopen i forbønnsgestus, den samme gestus presten bruker hver gang det blir feiret messe når han ber over offergavene. Kristi og de allegoriske lammene — som kan referere til apostlenes rolle på den ytterste dag kompletterer transfigurasjonsaspektet. Både transfigurasjonen og tilbakekomsten ligger utenfor tiden.

Samtiden

Mellom disse ytterpunktene finner vi et tredje aspekt: samtiden representert ved biskop Apollinaris og hans etterfølgere. Ved sin plassering trekker han tilskueren direkte inn i feiringen av ordets og nattverdens liturgi ved alteret. Gjennom mottakelsen av Kristi legeme og blod tar hvert medlem av Kirken også del i evighetens mysterier , det vil si Transfigurasjonen og Kristi tilbakekomst. Dette understrekes av den unormalt store delen av mosaikken som avspeiler et paradisisk landskap. Det er plass til alle.

Aktørene fremstår som tegn, ikke som figurer. Dette viser at bildet er en formidler av Guds virkelighet. Det usynlige blir sett gjennom "hjertets øye". Unntaket er Moses og Elias som er avbildet i halvfigur, og som derfor får et semivirkelig preg. Bare Apollinaris er gjengitt som et fullt gjenkjennelig menneske. Denne form for abstrahering innbyr mer til refleksjon enn til innlevelse.

Kristus, selve hovedpersonen i Transfigurasjonen, og det den kristne tro dreier seg om, er kun vist i en medaljong på korset. Hvorfor?

Ravenna-mosaikken legger vekt på den kollektive åndelige erfaring ved å fokusere på flokkens gudstjeneste. De idealiserte sauene som symboliserer henholdsvis disiplene på Tabor , de tolv apostlene og hjorden/presteskapet viser til Kirkens tidløshet og ikke minst enhet og fellesskap, det fellesskap som et hvert medlem av Kirken blir invitert til å ta del i gjennom den hellige kommunion.

Den politiske situasjonen i samtiden er viktig for forståelsen og jeg vil kort nevne at den fremtredende posisjonen som biskop Apollinaris og hans senere embetsbrødre har i utsmykningen både reflekterer det geistlige hierarkiets generelle autoritet og erkebiskop Maximians kirkepolitiske ambisjoner. På den tiden var Ravenna preget av striden mellom pavens Roma og keiserens Konstantinopel. Maximian var erkebiskop av Ravenna fra 546 til 556 og fungerte som keiserens forlengede arm i den vestlige delen av det bysantinske riket. For å sikre Ravenna kirkepolitisk tyngde, var det viktig å knytte byen tilden apostoliske tradisjon. Dette tilknytningspunktet var funnet i og med en legendarisk kilde som hevdet at Apollinaris var viet til biskop av apostelen Peter. Det er tvilsomt om historien er sann, men det autoritetsskapende prinsippet er tydelig nok: "Der biskopen er, der er Kirken" (Ignatius av Antiokia ca 112) —dvs der Kirken er, der er Kristus, jevnfør Korsmedaljongen. Kirken ble fullført ni år etter at Ravenna ble erobret av Bysants, og Justinian, som var fast bestemt på å ta hele Italia, finansierte byggingen, selv om hans soldater var dårlig utstyrt. Justinian ønsket å gjenforene keiserdømme. Det eksisterte teologiske forskjeller mellom øst og vest og Justinian hadde kidnappet paven og holdt ham fanget i Bysants for nesten 10 år. Med trusler og vold forsøkte Justinian med å få han med seg på noen av hans egne teologiske ideer. Og hvis han kunne omvende paven, var resten av verden et lett bytte. I mellomtiden var dette en sjanse for erkebiskopen av Ravenna til å oppnå makt i Italia. Han var en bevisst og maktglad mann så byggingen av kirker var bare en del av hans programmet hans. Men Ravennas konkurranse med Roma er åpenbar i apsis mosaikken i St Apollinaris. Den er en tydelig parallell mellom St Apollinare og St Peter, den første biskopen av Roma. Apollinaris var, som tidligere nevnt Peters venn og disippel. Men det som viser de politiske ambisjonene til erkebiskopen av Ravenna er at mosaikken trekker en parallell mellom St Peter og St Apollinaris ved:

  • Å ha St Apollinaris kledd som en erkebiskop, noe han ikke var.
  • Bildet av Den Gode Hyrde, noe som er reservert for Kristus og St. Peter (fordi Kristus sa til ham: Fø mine lam!) er brukt på St. Apollinaris. Det fantes liknende sauer i St Apollinaris og i apsismosaikken i den gamle Peterskirken.

Riktignok er ikke St Apollinaris utstyrt med de attributter som normalt er reservert for St. Peter så som nøkler, tre løftede fingre, hane, fisk eller øre og kniv, men ut fra den politiske situasjonen finner jeg det naturlig å trekke frem parallellene mellom de to.

Oppsumering

For å oppsummere, forholder apsis mosaikken i St Apollinaris seg til:

1. Feiringen av messen

2. Det faktum at St Apollinarisâ relikvier fantes under alteret

3. Den politiske sammenhengen.

Mosaikken viser og forener de tre elementer som religionen bygger på:

1. Den mystiske opplevelse.

2. Dens teologiske formulering (De fire trossannheter anskueliggjort ved de fire evangeliesymbolene).

3. Den rituelle høytid hvor opplevelsen blir tydelig for sansene. Mosaikken synliggjør hvordan Inkarnasjonen er en forutsetning for Transfigurasjonen og Korsets Opphøyelse, og det at Gud steg ned og ble menneske er grunnlaget for at mennesket kan stige opp og ta del i det guddommelige.

Litteratur

  • Bovini, Guiseppe; Ravenna art and history Ravenna 1991
  • Nes, Solrun: Det Uskapte Lyset, Ein ikonografisk analyse av Transfigurasjonsmotivet i Austkyrkja. Solum Forlag, Oslo 1995
  • Bente Kiilirch og Hjalmar Torp: Bilder og Billedbruk i Bysants. Cappelens Kunstfaglige Bibliotek. Grøndahl Dreyer.Oslo1998
  • Lerfald, Elisabeth Smith; St Apollinare in Classe, Seminaroppgave i kunsthistore UiO (store deler av teksten er hentet fra denne)

Eksterne lenker

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton