Benediktinerordenen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Benediktinere
Benediktinernonne
Benediktinernonner i 1800-talls drakter

Benediktinerordenen (Den hellige Benedikts orden, latin Ordo Sancti Benedicti, forkortes O.S.B.) er en katolsk orden. Den har navn etter Benedikt av Nursia. Denne regnes som den eldste ordenen. Benediktinerne etablerte seg i England allerede på 600-tallet og i Frankrike og Tyskland på 700-tallet. Til Norden kom de på 1000-tallet og var først misjonærer. Benediktinernes drakt består av en svart tunika med lærbelte og skapular med hette Caputium. Det finnes omkring 9100 mannlige og 19000 kvinnelige medlemmer av ordenen på verdensbasis og mange av disse jobber med åndelig veiledning og retretter. Det viktigste er felles tidebønn, studier og arbeid. Benediktinerne er en kontemplativ orden. De kontemplative ordenene ønsker å forenes med Gud. Det er vanlig at slike ordener har lite kontakt med omverdenen for å fokusere på botsøvelser for en helliggjørelse av verden.

Ordenen

Selv om ordenen har navn etter Benedikt, som levde ca. 480–ca. 550 ble den ikke grunnlagt av ham. Benedikt grunnla klostre ved Subiaco og Monte Cassino, og skrev en klosterregel, kjent som Benedikts regel, for disse. Regelen var en av flere som ble brukt i klostre på hans tid, men den var på flere måter bedre enn de andre, og spredde seg til flere land. Den ble gjort allmenngyldig for klostre i hele Italia av pave Gregor den store som døde i år 604. I 816 eller 817 slo Ludvig den fromme fast at bare Benedikts regel var tillatt i Frankrike.

I begynnelsen var det ikke noen samhørighet mellom klostrene, men munker og nonner begynte snart å føle at de tilhørte et samfunn som gikk utover klostermurene. Dette samfunnet utviklet seg til Benediktinerordenen. Ordensregelen er fortsatt en standard for det vestlige klosterlivet, sammen med Augustins regel.

Sitat Tvinge kroppen til å lystre, ikke hengi seg til nytelser, gjerne faste.

Gi de fattige å spise, kle de nakne, Besøke de syke, gravlegge de døde, Bistå dem som er i nød, trøste dem som sørger. Holde seg borte fra verdslige sysler, ikke sette noe foran kjærligheten til Kristus. Ikke gi etter for sinne, ikke la vreden få innpass. Ikke være falsk i sitt hjerte, ikke tilby fred med svik i sitt sinn.

Sitat
Benediks regel

Den benediktinske konføderasjon

Ordenen ble etterhvert splittet opp i en rekke grener, som tolker regelen med forskjellige grad av strenghet. Ordenen ble ikke mer enn et løst nettverk av kongregasjoner. Pave Leo XIII slo dem sammen i Den benediktinske konføderasjon i 1893. Hver kongregasjon innen konføderasjonen beholdt sin egen tolkning av regelen, men deres felles grunnlag ble understreket, og kommunikasjonen mellom grenene ble forbedret.

Enkelte valgte å ikke slutte seg til konføderasjonen; den viktigste av disse gruppene er Cistercienserordenen.

Norge

De første klostrene i Norge og på Island tilhørte Benediktinerordenen. Ansgar som brakte kristendommen til Danmark, var benediktiner. Munkenes viktigste oppgave er den felles tidebønnen og deretter arbeid. Deres motto er Ora et labora – «Be og arbeid». De var etter «Benedikts regel» forpliktet til:

  • fast oppholdssted
  • fattigdom og sølibat
  • lydighet

Ordenen oppmuntret ikke munkene til kontakter utenfor klostersamfunnet, ut fra § 54 i klosterreglene: «Om en munk kan motta brev eller annet.» En munk fikk verken ta imot eller sende brev eller gaver uten abbedens tillatelse. Selv om munken fikk ta imot en gave, kunne abbeden likevel gi den til hvem han ville av «brødrene, og han som den egentlig var tiltenkt, må ikke være misnøyd av den grunn, for ikke å gi djevelen innpass.»

Et av de første benediktinerklostrene i Norge, på Selja ved Stadt, ble etablert av munker som kom fra England på slutten av 1000-tallet. Omtrent samtidig ble det etablert et benediktinerkloster ved Trondheim, Nidarholm, i Bergen St.Michaels kloster, Munkeliv og ved Skien Gimsøy kloster.

I tillegg til cistercienserklostrene regner man med at følgende klostre i Norge i middelalderen fulgte Benedikts regel:

  • Holm (Nidarholm, nå Munkholmen utenfor Trondheim)
  • Munkeliv i Bergen
  • St. Albanus kloster på Selja
  • Bakke nonnekloster i Trondheim
  • Nonneseter i Oslo
  • Gimsøy i Skiensfjorden

I tillegg fulgte kanskje Nonneseter i Bergen og Reinskloster i Rissa ved Trondheimsfjorden Benedikts regel.

Ikke-katolske benediktinere

Det er opprettet bendiktinerkommuniteter innenfor Den anglikanske kirke og Svenska kyrkan. I England fikk dette en uventet følge da munkene i det største klosteret kollektivt konverterte til katolisismen og gikk inn i Den benediktinske konføderasjon.

Eksterne lenker