Bergen stasjon

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Bergen stasjon
Bergen stasjon.1.jpg
Bergen Foto: Nina Aldin Thune
Byggeår:  1913
Adresse:  {{{adresse}}}
Byggherre:  {{{byggherre}}}
Endringer:  1950-60, 1992, 1998
Periode: middelalderpreget jugend
Arkitekt:  Jens Zetlitz Monrad Kielland
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Rom:  toghall, vestibyle
Funksjon:  {{{funksjon}}}



Bergen stasjon
Foto: Nina Aldin Thune

Bergen stasjon ligger i Bergen sentrum, og ble åpnet i 1913, fire år etter Bergensbanen. Den erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen, som var tegnet og bygget for Vossebanen.

Stasjonen ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland, etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900. Han har også tegnet Gamlehaugen i 1900 og de nye teglsteinshusene på bryggen i Bergen i 1904.

Bergen jernbanestasjon ligger sentralt i byen og er en klassisk «storbybyterminal»». Strukturelt representerer den det vanlige mønsteret for jernbanestasjoner i byene i Europa frem til 1. verdenskrig. Arkitektonisk er bygningene holdt i tunge, rene bygningsmaterialer og utført i et middelalder-inspirert formspråk med innslag av jugendstil.

Bygningen

Bergen stasjon
Foto: Nina Aldin Thune
Bergen stasjon
Foto: Nina Aldin Thune
Bergen stasjon
Foto: Nina Aldin Thune
Bergen stasjon
Foto: Nina Aldin Thune
Bergen stasjon
Foto: Nina Aldin Thune
Bergen stasjon
Foto: Nina Aldin Thune
Toghallen
Foto: Nina Aldin Thune
Toghallen
Foto: Nina Aldin Thune

Bergen stasjon er en såkalt «sekkestasjon» med en stor toghall. Stasjonsbygningen er et symmetrisk anlegg med tre fløyer som danner en U-form i enden av toghallen.

I forlengelsen av den ene sidefløyen ligger et ilgodshus. Rommet mellom de tre fløyene er overbygget og nyttet som plattformvestibyle. Fra vestibylen kommer en ut til plattformene i toghallen. Stasjonsbygningen sine utvendige fasader er utført i gneis frå Skreien i Vaksdal kommune; sokkelen skal være «øye-gneis» fra Løvstakken. Taket er tekt med vosseskifer. Ilgodshuset har same materialbruk og detaljering som hovedbygningen. Toghallen er en buet fagverkskonstruksjon i stål med store overlysfelt og skifertekking. Fagverksbuen fortsetter over plattformvestibylen, men vestibylen er skilt fra toghallen med en murvegg som følger takspennet. Ut fra toghallen går to lange, smale plattformoverbygg mellom sporene. De er bygget av Y-formete stålbjelker som bærer et glasstak.

Endringer

Bergen stasjon
Foto: Nina Aldin Thune

Stasjonen har gjennomgått en del endringer gjennom årene. Noen av endringene fra 1950 0g 60-tallet er nå tilbakeførte. I 1992 ble billettkontoret lokalisert i det som før var reisegodskontor, men ble i 2008 flyttet. I1996 åpnet et spisested i det som opprinnelig var venterom. En ny vesrfløy tegnet av Lund og Slaatto arkitekter ble bygget i 1998 i forlengelsen av det opprinnelige anlegget. En del tilbakeføring er blitt utført men en «ny hovedplan for dekke, skilting og møblering» fra 2002.

Stasjonens arkitektoniske verdi

Portalen inn til vestibylen.
Foto: Nina Aldin Thune

Stasjonens arkitektoniske verdi ligger i de bygningsmessige kvalitetene i seg selv og i de kildeverdiene bygningene har som representanter for nye rørelser i arkitekturen rundt århundreskiftet. En økende interesse for det «nasjonale» i tiden rundt 1905 og påvirkning fra USA og Skottland gjorde naturstein til et yndet byggemateriale. Viktige monumentalbygg ble ofte bygget av «norsk grunnfjell». Materialvalget og den monumentale utformingen av jernbanestasjonen i Bergen dokumenterer hvor viktig jernbanen var på denne tiden.

Valget av naturstein i en jernbanebygning er heller sjeldent, men jernbanehallen og de tekniske løsningene er karakteristisk for klassiske jernbanestasjoner i både inn- og utland og har derfor en stor jernbanehistorisk verdi. Bergen jernbanestasjon er den eneste norske stasjonen som har den karakteristiske toghallen i glass og stål intakt og i opprinnelig funksjon. Denne stasjonstypen var den vanligste frem til omtrent 1880. Bergensstasjonen er således et sent eksempel på denne typen. <noen andre eksempler på stasjoner med toghall er de første stasjonene i kristiania i 1854, Hamar i 1862, Trondheim i 1864, Kongsberg i 1871 og bergen i 1883. Alle disse er revet. Østbanestasjonen i Oslo fra 1882 er av samme type og står fortsatt, men er bygget om til kjøpesenter.

Kulturhistorisk verdi

Stasjonen i Bergen har en kulturhistorisk verdi som et eksempel på hvordan jernbanen bygget for å ivareta ulike funksjoner og å gi virksomheten sin status. Utbyggingen av jernbanen var avgjørende for kommunikasjon, næringsutvikling og bosetning på 1800-tallet. Med Jernbanen følgte også byggeteknikker og arkitekturstiler. Stasjonen er med å vise bredde, variasjon og kvalitet i norsk jernbanearkitketur. Til tross for at stasjonen har gjennomgått mindre endringer har Bergen jernbanestasjon fortsatt høy kunnskap og opplevelsesverdi.

Fredning

Stasjonshallen er den eneste av toghallene i Norge som fortsatt er i sin opprinnelige funksjon og ble 5. mars 2003 fredet ved forskrift med hjemmel i Lov om kulturminner § 22a jf. § 15.

Riksantikvaren skriver:

Sitat Formålet med fredningen er å bevare et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdifullt anlegg knyttet til fullføringen av Bergensbanen. Fredningen skal sikre anleggets enkelte deler, deres innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre den opprinnelige arkitekturen. Dessuten bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de delene av interiøret som har opprinnelig karakter.

Byggingen av Bergensbanen representerer det største løftet i utbyggingen av jernbanen i Norge. Den ble vedtatt utbygd i 1894 og sto ferdig i 1909. Den opprinnelige stasjonsbygningen i Bergen lå ved Lille Lungegårdsvann, og det ble bestemt at den nye skulle flyttes til østsiden av Store Lungegårdsvann. Arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900, men den nye stasjonen ble først åpnet i 1913, fire år etter åpningen av Bergensbanen.

Stasjonen er tegnet av arkitekt Jens Z.M. Kielland (1866-1926). Han tegnet i samme periode Gamlehaugen for Chr. Michelsen (1900) og den nye delen av Tyskebryggen (1904).

Bergen stasjon representerer det vanlige mønsteret for jernbanestasjoner i Europa fram til 1. verdenskrig med bruk av store toghaller. I Norge er Østbanestasjonen (1882) og Vestbanestasjonen (1872) i Oslo, og Trondheims første stasjon fra 1864 bygd etter dette mønsteret. Bergen stasjon er den eneste som fortsatt er i opprinnelig funksjon

Sitat
Riksantikvaren

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Bergen stasjon.