Bergenhus festning

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°24′02″N 5°19′08″Ø

Prospekt over Bergen
Bergenhus festning. Stikk etter Mayers Une voyage pittoresque

Bergenhus festning ligger i innseilingen til Vågen i Bergen. Dette er en av de eldste og best bevarte festningene i Norge. Festningsanlegget omfatter området mellom Koengen i øst, Bradbenken i sør, Festningskaien i vest og Bontelabo i nord. Området som i dag utgjør kjerneområdet for Bergenhus festning gikk i middelalderen under benevnelsen Holmen. Området mellom Holmen og middelalderborgen Sverresborg, anlagt i 1180-årene, var et sumpet myrområde, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen).

Historie

Bradbenken Prospekt av Dreier

Holmen kongsgård nord for Vågen i Bergen ble anlagt av kong Øystein Magnusson på begynnelsen av 1100-tallet. Han flyttet kongssetet i Bergen fra Alrekstad til Holmen. Kongsgården hadde bygninger av tre og lå i tilknytning til Kristkirken. Midt på 1200-tallet ble kongsgården utgangspunkt for det som etterhvert skulle bli Bergenhus festning, da Håkonshallen og det såkalte kastellet ved sjøen (det første byggetrinnet i Rosenkrantztårnet) ble bygd der.

Middelalder

Kopi av Dreyers prospekt fra Bergenhus, Bergen. Kopiert av tolloppsynsmann Peder Haugen
Bergenhus festning
Foto: Nina Aldin Thune

Kong Øystein Magnusson flyttet kongssetet fra Alrekstad til Holmen på 1100-tallet, og bygde opp en kongsgård. Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av Håkon Håkonssons lange regjeringstid (1217-63) og Norge ble mer varig samlet ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mor fiender. Bergen ble da hovedstad i Norge og Holmen det politiske sentrum.

Festningen forfalt i senmiddelalderen, men ble igjen militært område i 1514. Gjenreisningen ble ledet av Jørgen Hanssøn som også bygde en ringmur med vollgraver og vindelbro øst for kastellet ca. 1520.

1600-tall

Da kongemakten flyttet ut av landet, under unionen med Danmark i senmiddelalderen, opphørte Bergen å være residensby. Men kongsgården var fortsatt det politisk og administrative sentrum for Vestlandet og Nord-Norge. Først med innføringen av eneveldet i 1660 ble Bergehus en ren festning.

I løpet av 1600-tallet ble festningen utbygget og forsterket og var på sitt mest fullstendige rundt 1700, med Bergenhus og Sverresborg som en samlet festning.

Bergenhus festning tok del i Slaget på Bergens våg 2. august 1665.

1800-tall

På begynnelsen av 1800-tallet ble Sverresborg igjen skilt fra selve festningsområdet. Anlegget ble opparbeidet som park og forlystelseshave, samtidig som forsvaret av Bergen gradvis ble flyttet ut av byen.

Festningen fortsatte likevel å være et militært etablissement, bla som hovedkvarter for de to vestlandsregimentene og med underoffisersskole fra omkring 1911. Underoffisersskolen hadde tilhold i kasernen på Sverresborg.

I 1897 ble en stor del av festningen mot sør og vest avsatt til bygning av Festningskaien.

Andre verdenskrig og etterkrigstid

Tyske offiserer ettereksplosjonsulykken på Vågen 20. april 1944

Under andre verdenskrig ble Bergenhus tatt i bruk av tyskerne som militært område og lokalt hovedkvarter og sovjetiske krigsfanger bygde en betongbunker. En eksplosjonsulykke på Vågen 20. april 1944 der det nederlandske fartøyet Voorbode, som var lastet med dynamitt gikk i luften, førte til store skader på bygningene på Bergenhus.

Fra 1945 ble Bergenhus hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet.

Fra 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 overtok Bergenhus Festning Regiment kommandantskapet på festningen, frem til regimentet ble nedlagt 30. september 2002. Fra og med 1. oktober 2002 overtok Sjøforsvarets skoler kommandantskapsfunksjonen på Bergenhus Festning.

Siden 2002 er det også etablert flere militære funksjoner på festningen, bla Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarsmuseet og Hordaland heimevernsdistrikt. I tillegg har Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Vernpliktsverket i Bergen fortsatt sitt virke på festningen, og dette gjør at det i dag er ca 150 militært ansatte som har sitt daglige arbeid på festningen.

Oversikt over Bergenhus festning

Kart Bergenhus.jpg

01: Hovedporen
02: Rosenkrantztårnet
03: Portkastellet
04: Hovedvakten
05: Jørgen Hansens ringmur
06: Kapteinvaktmesterboligen
07: Kommandantboligen
08: Slottsgården
09: Stallbygningen
10: Håkonshallen
11: Håkon Håkonssons andre steinhall
12: Håkon Håkonssons ringmur
13: Artilleribygningen
14: Kristkirketomten
15: Det forsenkede batteri med statue av Haakon VII
16: Flaggpynten (kanoner)
17: Nordpyntens bastion
18: Snekkerbarakken
19: Ingeniørbygget
20: Sortieporten
21: General Mansbachs alléer
22: Bunkeren
23: Regimentsbygningen
24: Ruiner av Solaret
25: Kommandantens hage
26: Paradeplassen
27: Musikkbygget
28: Bergenhus Festningsmuseum (Magasinbygget)
29: Sentralgarasjen
30: Gymnastikkbygget
31: General Mansbachs trapp
32: Steinhuset
33: Saluttplassen
34: Østre Sverresborg
35: Vollmesterboligen
36: Sverresborg kasserne

Bygningene

Rosenkranstårnet og festningsmuren
Foto: Nina Aldin Thune
Komandantboligen
Foto: Nina Aldin Thune

To av bygningene fra middeladeren finnes fortsatt på festningen; Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell. Magnus Lagabøtes kastell er en del av Rosenkrantztårnet. I tillegg ble det bygd flere steinhaller, to portkasteller og festningsmur.

Sør for Håkonshallen ligger Kommandantboligen, Stallbygningen og Portkastellet/Kapteinvaktmesterboligen.

Portkastellet er fra Håkon Håkonssons tid, Kapteinvaktmesterboligen fra 1714 og ble da brukt som skriverstue og inneholdt Proviantforvalterens kontorer. Kommandantboligen, som vender mot Vågen i vest ble bygget i 1725. Stallbygningene er fra samme tid og huset hester og kanoner. Bygningen ble også brukt av vaktmannskspene til 1835.

Mellom Slottsgården og Paradeplassen ligger Hovedvakten som ble bygget i 1835. Denne og Hovedporten fra 1832 har Karl Johans monogram.

Artilleribygningen ligger nord for Håkonshallen. Den ble brukt som et laboratorium for å teste kvaliteten på kruttet.

I sørøst er Sorieporten og vest for denne ligger Ingeniørkontorbygningen som ble bygget ved slutten av den første verdenskrigen.

Kirker

Holmen var i middelalderen også biskopenes residens og hadde flere kirkebygg, Store- og Lille Kristkirke, Apostelkirken og Katarinakirken som også hadde et hospital. Alle disse bygningene er nå revet eller nedbrent.

Restaurering, minnesmerker, kanoner

Restaureringen av Bergenhus etter krigen ble ledet av Gerhard Fischer. Arbeidene ble offisielt avsluttet i 1971 da det ble plantet en eik.

Nord for Håkonshallen står en statue av Haakon VII utført av Ottar Espeland. Statuen ble avduket på Storetveitmarken i 1972 og flyttet til Bergenhus i 1983.

Festningen har 7 saluttkanoner. På Nordre bastion er Flaggpynten der festningens flagg blir heist.

Annen bruk av festningen

Bergenhus festning og paradeplassen er fast eksersisplass for Dræggens Buekorps. Hvert år på stiftelsesdagen 13. mai blir buekorpset inspisert av kommandanten. Det har også vært en rekke større konserter men kjente artister på Koengen som er en del av festningsområdet.

Fredning

Som erstatning for tidligere administrativt vern ble Bergenhus festning formelt fredet ved forskrift i 2006. Fredningen omfatter hele hovedfestningen, Sverresborg og ubebygde deler av Koengen. Fredningen var basert på Verneplan for Bergenhus (1996) og[Landsverneplan for Forsvaret (2000).

Se også

Bilder

Litteratur

  • Kavli, Guthorm; Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus, Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Bergenhus festning.