Bernt Tunold

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Bernt Tunold: "Selvpotrett". 1939. Dette intense og inntrengende selvportrettet viser at Tunold kunne vært portrettmaler så stor som noen, om sjangeren hadde interessert ham.

Bernt Tunold var en norsk maler født på øya Selja i Selje i Nordfjord 25. februar 1877, død i Bergen 23. januar 1946. Han er, sammen med Nikolai Astrup, regnet som den betydeligste maler av vestlandsnaturen. Mens Astrup beveget seg mot det naivistik nyromantiske med motivkretsen hentet fra hjembygden, var Tunold naturalist som reiste rundt og skapte inntrengende skildringer av bygdene og naturen fra store deler av Nordvestlandet. I det store og det hele var Tunold selvlært som maler.

Tidlige år

Bernt Tunold: Vaar i Selje. Selja, Fra Tunold's hjemsted utsikt mot Selje. Kirken i bakgrunnen til venstre.

Faren døde mens han ennå var ganske liten. Han ble oppdradd av sin mor og sine eldre søsken i fattigslige, men stimulerende omgivelser. Hans mor var opptatt av å stimulere interessen for musiik og litteratur. Han var ganske tidlig mer opptratt av tegning enn av gårdsarbeid. Han tegnet mest i vinterhalvåret. I sommerhalvåret måtte han, som sine søsken, arbeide på gården.

Utdannelse

Bernt Tunold: 1917 Gamle hus i Umberdal, Hyen, 1917. Her skildrer Tunold, som ingen annen, noe av det innerste i det vestnorske fjordlanskapets sjel: Det dystre og våte halvmørket i vinterhalvåret og husene, som står tett skulder ved skulder gir hverandre ly.

I 1895 reiste han til Bergen, 18 år gammel. Han begynte på underoffiserskolen og var elev der i to år. På skolen lærte han frihåndstegning og han utviklet en pen håndskrift. Skolen passet ikke hans uavhengige natur og han hadde vanskeligheter med å underkaste seg dens krav om disiplin.
Han fikk arbeid som sekretær ved lagmannsretten i Bergen. På denne tiden, omkring 1901, kom han i kontakt med maleren Olav Rusti og gjennom ham kom han i kontakt med kunstnermiljøet i Bergen. Det var nå han skapte sine første malerier av blant annet Tårnet på Albanuskirken på Selje kloster. Han var et par sesonger ved maleren Asor Hansens malerskole hvor han lærte elementær teknikk, og fikk tegneundervisning hos Rusti.
Tunold hadde ikke så meget til overs for sin lærer Asor Hansen som ikke spådde ham noen fremtid som maler. På sin side lot ikke Tunold seg påvirke av sin lærers billedsyn, men holdt på sin uavhengighet og fulgte sin egen vilje.
Mens hans medelever reiste østover eller utenlands forble Tunold på Vestlandet. Han fikk antagelig litt maleundervisning hos Rusti. Han utviklet i samværet med Rusti og kretsen rundt ham et verdifundament og kulturell horisont. I denne sammenhengen utviklet Tunold et eget forhold til, og syn på Vestlandet som motivområde og kunstnerisk utforskingsprosjekt. I det billedmessige ble Tunold i det store og det hele lite påvirket av sine lærere og forble i hovedsak en selvlært maler.

Liv og virke

Bernt Tunold: Gråvær, Selje
Bernt Tunold: Kvinne ved pianoet. 1913.

Til å begynne med Tunold seg for det meste i Seljetraktene og hentet sine motiver derfra. Men han reiste mye på Vestlandet, fra Ryfylke i sør til Sunnmøre i Nord. I 1905 var han i Hardanger hvor han malte landskapsbilder påvirket av tradisjonen i både motivvalg og malemåte.

I 1906 var han på Lokøy og malte bilder av lave, nakne holmer hvor han la vekt på de dype furene og den værbitte overflaten. I denne tiden malte han i løpet av et par år en rekke ulike motiver som holmer og hav. fjorder og fjel, solnedganger og solfylte motiver fra Nordfjord, Sogn og Hardanger. Han søkte ikke bare ulike motiver, men også måter å gi dem form på.

I 1908 ble Tunold kjent med Nikolai Astrups bilder på en utstilling i Bergens kunstforening. Han studerte Astrups arbeider og regnet ham som den største norske kunstner. De ble malervenner med et vennskap tuftet på lik bakgrunn og gjensidig respekt. Selv om Astrups arbeider gjorde sterkt inntrykk på ham, og selv om man kan se visse likhetspunkter med Astrup i bilder etter dette møtet, så utviklet han i det lange løp han sin egen visjon av det vestlandske.

I 1912-1913 reiste han til Vesterålen hvor han slo seg til i nesten to år og utviklet sitt landskapsmaleri til å vippe mellom realisme og landskapsmaleri med modernistiske trekk hvor penselstrøket får både en beskrivende og en abstraherende effekt. De nyromantiske trekk man kan spore i de tidligere bildene blir her helt borte.

Deretter reiste han tilbake til Selje hvor han bodde fra 1914 til 1915 hvor han maler landskapsbilder som kjennetegnes av en udramatisk og nøktern karakter med variasjoner i lys og farge.

I 1916 kjøpte han en liten stue i Hyen i Nordfjord hvor han bodde og malte til 1919 - i nesten fire år. Der malte han en rekke nærværende og inntrengende landskapsbilder, bygninger og interiører. Han lykkes ikke å kjøpe grunnen stuen sto på og flyttet den derfor til Selje.

Senere år

Bernt Tunold: Kirkeinteriør, Årdal kirke. 1939
Bernt Tunold: "Mellom slagene". Hotelldirektør Ola Raftevoll (1871-1941) på sitt kontor. 1937. Privat eie.
Foto: Frode Inge Helland

I 1920 reiste han til Bergen. Der giftet han seg med Edel Prøitz samme år og ble boende der resten av sitt liv. Med henne fikk han en datter, Norunn. Bergen ble utgangspunktet hvor han bodde med sin familie og foretok malerekspedisjoner på Vestlandet de siste 25 årene av sitt liv. Han malte i økende grad interiører og portretter og stilleben, hvorav mange var på høyde med hans beste landskapsbilder.

Reiser

Bernt Tunold: Fra Mundal i Fjærland. 1932.
Foto: Frode Inge Helland

Mens andre malere reiste til utlandet og Paris, holdt Tunold seg på Vestlandet. Der utviste han en omfattende reisevirksomhet hvor han malte bildene på stedet og for det meste i friluft.

Reisene omfattet blant annet:

  • 1927 Vossestrand
  • 1928 Fjærland, Oppheim, Voss
  • 1929 Nærøydalen, Utstilling på Voss
  • 1930 Fjærland, Sogndal
  • 1931 Fjærland
  • 1932 Fjærland
  • 1933 Bergen
  • 1934 Førde, Jølster, Sunnmøre
  • 1937 Førde
  • 1938 Esefjord i Sogn
  • 1939 Hjelmeland
  • 1942 Sogn, Sogndal
  • 1943 Hornindal

Betydning

Bernt Tunold: "Ola Raftevoll". Sønn av hotelldirektør Ola Raftevoll (1871 - 1941). 1937. Kulltegning. Privat eie.
Foto: Frode Inge Helland

Andre kunstnere reiste utenlands for å fange opp de nye strømningene. Bernt Tunold ble værende på Vestlandet. Hans store interesse for landsens kultur og dagligliv gjorde at han ble svært opptatt av vevnad, treskjæring, plantefarging, gamle folkedrakter og tradisjoner fra Nordfjord. På samme måte som Tunold malte fra et jordbukssamfunn som var i ferd med forsvinne og gå inn i en ny tid, ble hans malerier representanter for en tradisjon som allerede var forbikjørt av modernismen. Kubismen var i vekslende grad blitt integrert i det moderne maleriet, ekspresjonisme og abstrakt maleri var på sterk fremmarsj. Selv om Bernt Tunold var høyt verdsatt som maler, fikk han liten betydning for malerne i sin samtid. Hans betydning må sees i et videre perspektiv. Maleriene hans er realistiske og intrengende skildringer av vestlandsnaturen. Han har gjennom sine bilder åpnet sansen for skjønnheten i det fuktige vestlandslandskapet, gråværet og den smålåtne bebyggelsen.

Slik sett har han ikke sin like.

Litteratur

Wiig, Einar (1991). Bernt Tunold. Bergen: Nord4, 35. ISBN 82-7326-019-4.

Eksterne lenker