Bolsena-korporalet

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Korporalet (alterduk) fra Bolsena bæres i prosesjon fra domkirken i Orvieto. Som en del av feiringen av Corpus Christi.
Foto: Ukjent

Bolsenakorporalet som oppbevares i et rikt utstyrt relikvarium i domen i Orvieto er et klede knyttet til et mirakel tilsvarende liksvøpet i Torino, dog på langt nær så berømt. Et korporale er en hvit alterduk som alterkalken er plassert på under utøvelsen av nattverden.
Rødlige flekker på duken viser på nært hold profilen av et anskt lik den som tradisjonelt brukes til å fremstille Frelseren. Opprinnelsen til flekkene sies å komme av et oblat som gjennom et mirakel ble blodige i hendene på en prest som tvilte på transsubstansiasjonen og forrettet nattverd i Bolsena som ligger ikke så langt fra Orvieto.

Under Corpus Christi-feiringen, som er en av de viktige offentlige helligdagene i Orvieto, bæres Bolsenakorporalet i prosesjon rundt i byen under store fanfarer.

Innhold

Miraklets status

Det såkalte "Bolsenamiraklet" er ikke offisielt anerkjent av den romersk-katolske kirken, selv om det er ansett som en privat åpenbaring for den tvilende presten. De historiske bevis er annenhånds vitneutsagn, og tradisjonen er på ingen måte konsekvent.

Historiske henvisninger

Billedteppe som beskriver miraklet i Bolsena som en del av paraden i feiringen av Corpus Christi i Orvieto.
Foto: Ukjent

Pave Urban IV nevner det ikke i bullen hvor han stadfester Corpus Christi-feiringen, på tross av at legenden om miraklet har sitt utgangspunkt i hans tid og at dets forkjempere hevder at miraklet var av avgjørende betydning for ham da han stadfestet feiringen. Pave Urban IVs amtidige biografer er tause: Muratori, Rerum Italicum scriptores (bind III, del 1,side 400 og påfølgende sider) og Thierricus Vallicoloris beskriver i sin bok om pavens liv alle begivenheter fra pavens opphold i Orvieto i detalj. Han beskriver pavens hengivenhet for å lese til messen og for gjennomføringen av Corpus Christi-feiringen uten nevne Bolsenamiraklet. Bolsenamiraklet er nevnt i inskripsjonen på en rød marmorplate i St. Christina-kirken og er derfor av senere dato enn kanoniseringen av Thomas Aquinas (1328). Den eldste kjente nedtegnelsen av miraklet er en fremstilling utført i emalje som pryder forsiden av relikvariet som ble laget i tidsrommet 1337-1339.

I 1344 henviser pave Clement VI i et sammendrag til Bolsenamiraklet med ordene propter miraculum aliquod ("på grunn av et mirakel") (Pennazzi, 367); Gregorius XI, gir i et sammendrag av 25. juni, 1337, en kort redegjørelse for miraklet. En rekke henvisninger til det er funnet senere (1435) i prekener av domenikanerpredikanten Leonardo Mattei fra Udine ("In festo Corp. Christi", xiv, utg.. Venezia, 1652, 59) og av St. Antoninus av Firenze (Chronica, III, 19, xiii, 1). Sistnevnte sier imidlertid ikke, slik som den lokale legenden hevder, at presten tvilte på Kristi nærvær i oblaten og vinen, men kun at noen dråper fra begeret falt på korporalet. For øvrig forekommer tilsvarende legender om blodflekkete korporaler ofte i legendesamlinger, også av tidligere dato enn på 1300-tallet og opptrer samtidig med de store nattverds-polemikkene på 800-tallet og 1100-tallet.

Kilder

Eksterne lenker

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton