Borgund stavkirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°3′2,8332″N 7°48′38,830″Ø

Borgund stavkirke
Borgund stavkirke 2015 049.jpg
Borgund (2015) Foto:Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  etter 1181
Viet til:  Apostelen Andreas
Kirkegård:  Fortsatt i bruk
Arkitektur
Periode: gotikk
Teknikk:  Stavverk
Materiale:  Furu/malmfuru
Støpul:  ja
Takrytter:  Stor takrytter over skipet
Portal:  Skipet har vestportal og sørportal. Koret har sørportal
Kor:  Forhøyet med apsidal avslutning
Skip:  Enskipet med forhøyet midtrom
Kirkerommet
Prekestol:  1550–1570
Døpefont:  I kleberstein fra middelalderen
Alter:  Alterbord fra middelalderen med rom for relikvier. Altertavle fra 1654 og rammen rundt fra 1620
Diverse:  Alterbord fra middelalderen med rom for relikvier. Altertavle fra 1654 og rammen rundt fra 1620
Commons-logo.png
Borgund stavkirke bilder på Commons
Vekten.jpg
Borgund stavkirke bilder på kunsthistorie

Borgund stavkirke er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Den ligger i den vesle grenden Borgund i Lærdal kommune, i Sogn og Fjordane fylke, ca. 30 km øst for tettstedet Lærdalsøyri, som ligger innerst i Sognefjorden. Denne kirken regnes som den best bevarte av våre stavkirker fra middelalderen, og som sådan har den i mange tilfeller vært modell når andre stavkirker skulle restaureres. Som sådan har den også blitt forsøkt replikert en rekke ganger. Kirken ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1877.

Datering

Litografi av Michael G. Anckarsvärd, fra 1830-1837
Fotografi av Axel Lindahl, fra 1880-1890
Tegning av G. A. Bull
Knud Baade (1808-1879), Borgund stavkirke, 1833
Johan Christian Dahl (1788-1857), Landskap med Borgund stavkirke, 1841
Borgund, Lærdal, Sogn og Fjordane.
Kart: Kart i skolen
Interiør
Foto: Kjartan Hauglid

Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200[1][2] Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må således være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200.

Kirken i dag

Grunnplan

Stavkirken var i ordinær bruk fram til 1868, da en ny menighetskirke sto ferdig. Kirkegården er imidlertid fortsatt i bruk. Kirken ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1877 og ble tidlig et turistmål. Den er i dag ei museumskirke. Alt i 1898 ble det laget en veileder på både norsk og engelsk for kirkens besøkende.

Turismen har i de senere årene ført til et visst slitasjeproblem. I 1973 ble det derfor lagt inn et beskyttende gulv av tre, og omgangen ble sperret av. Det er også blitt satt inn plater av plast forran runeinnskriftene. Til tross for dette har det blitt endel slitasje på grunn av de mange turistene som hvert år besøker stavkirken.

Konstruksjon

Mesteparten av kirkens middelalderkonstruksjon er bevart. Kirken består av skip, kor og apsis med svalgang rundt, og både skip og kor har hevet midtrom og saltak. Apsidens tårn har kjegleformet tak. Svalgangen rundt kirken har bislag med gavlavdekkede oppbygg midt på veggene, mot både nord, sør og vest. Til kirken hører også en frittstående støpul med ei klokke fra middelalderen.

Både grunnstokker, sviller, hjørnestaver, stavlegjer, skråstivere, omgangens veggplanker, skipet og koret innvendige konstruksjon og avstivere, selve takkonstruksjonen over skip og kor stammer fra middelalderen. Takrytteren over skipet, apsiden og apsidens tårn, og svalgangen stammer også fra middelalderen, men visse spor kan tyde på at disse elementene har kommet til på et noe senere tidspunkt.

Eksteriøret

Det er tre portaler i kirken. Skipet har portaler mot vest og sør, og koret mot sør. Vestportalen har arkivolt og er flankert av halvsøyler. Den er rikt dekorert med dyreornamentikk og bladranker. Halvsøylene har akantusranker. Orme- og dragelignende dyr og bladverk er på feltene på sidene og over døren.

Sørportalen i skipet ligner vestportalen, men er mer beskjedent dekorert. Den har en utskåret løve stående på toppen av kapitélet. Sørportalen i koret er sterkt forhugget. Takene er dekket av tradisjonell takspon i tre, der trolig deler er av middelaldersk opprinnelse.

Deler av skipets mønekam ble skiftet ut i 1738, noe som også framgår av en inskripsjon i dekoren på kammen. Eksteriørmessig har både dragehodene og resten av takdekorasjonene blitt byttet ut, men et av dragehodene fra middelalderen har blitt bevart for ettertiden.

Interiøret

Også det middelalderske førreformatoriske interiøret i stavkirken står nærmest urørt. Korskillet fra middelalderen ble imidlertid fjernet etter reformasjonen. Det middelalderske tregulvet og benkene langs veggene i skipet er også delvis bevart. Også et middelaldersk steinalter og en døpefont i kleberstein er bevart.

Prekestol er fra perioden 1550–1570 og altertavlen stammer fra 1654, mens rammen rundt tavlen dateres til 1620.. Maleriet på altertavlen viser korsfestelsen i midten, flankert av Jomfru Maria og Johannes døperen. I tympanonfeltet en hvit due på blå bunn. Under bildet finnes en inskripsjon med gyldne bokstaver på svart bunn. I kirken er det også bevart et sakramentskap fra perioden 1550–1570.

På sørveggen i skipet finnes fortsatt innvielseskorsene på veggens innside. De innvendige korveggene har innrissede figurer og runer som trolig stammer fra middelalderen. De innvendige stavene som bærer det hevede midtrommet i skipet er kronet med utskjærte masker.

Annet

Kirken står på den opprinnelige tuften og er viet til St. Andreas. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkelser av kirken i både 1969[3] og 1986[4]. under gulvet ble det funnet spor etter bygningsdeler som kan stamme fra ei tidligere kirke på stedet.

Kirken er åpen for publikum i perioden 2. mai til 30. september hvert år, normalt mellom kl. 10:00 og 17:00. I perioden 11. juni til 21. august er åpningstiden utvidet til 8:00–20:00. Inngang mot betaling. Fortidsminneforeningen åpnet i 2005 et nytt besøkssenter for turister ved kirken. Senteret egen har kafé. Samtidig ble parkeringsplassen flyttet lenger vekk fra kirken.

Referanser

  1. Ola Storsletten - «En arv i tre», s. 182, ISBN 82-03-22006-1.
  2. Jørgen H. Jensenius - Borgund stavkirke (stavkirke.org)
  3. Hans-Emil Lidén ledet en mindre graving i overflaten under gulvet i skipet.
  4. Ø. Ekroll ledet en arkeologisk utgravning ute rundt apsidens svalgang og i sør foran svalgangens inngang.

Litteratur

  • Valebrokk, Eva og Thiis-Evensen, Thomas : Levende fortid. De utrolige stavkirkene. – Boksenteret – ISBN 82-7683-024-2
  • Christie, Håkon … «Da Fortidsminnesmerkeforeningen reddet stavkirkene'», Fortidsminneforeningens Årbok 1978 s.43-62
  • Blindheim, Martin : Gothic Painted Wooden Sculpture in Norway 1220–1350 Oslo 2004, ISBN 82-7631-072-9
  • Bugge, Gunnar og Mezzanotte, Bernardino, Stavkirker, Oslo 1993 ISBN 82-504-2072-1
  • Bugge, Gunnar, Stavkirkene i Norge, Oslo 1981 ISBN 82-09-01890-6
  • Hauglid, Roar, Norske Stavkirker, Oslo 1973
  • Aaraas, Margrethe Henden, Djupedal, Torkjell, Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen, «Hopperstad stavkyrkje - På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane», bind 2, Sogn og Fjordane fylkeskommune 2000. s. 288-295, ISBN 82-91722-14-5

Eksterne lenker

Bilder


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi