Bruker:Nina/kladd 3

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Navn på Nordnes

Særemne

Billedanalyse

Præsentation af billedet:

   * Hvilken type billede?
   * Evt. hvor stammer billedet fra?
   * Kunstner, titel, årstal?

Overordnet beskrivelse, karakteristik og fortolkning.

Formel analyse, baseres på rene iagttagelser:

   * Komposition og bevægelse
     (statisk - dynamisk - rytmisk - hierarkisk - ikke hierarkisk - andet)
   * Beskæring
   * Rum og perspektiv (flade - rum)
   * Synsvinkel (normal-, fugle- eller frøperspektiv)
     (Husk: horisontlinjen er altid i betragterens øjenhøjde)
   * Lyset (realistisk, stemningsskabende eller symbolsk lys)
     Clairobscur (lys - skygge):
     - understregning af forskellen mellem mørke og belyste partier
     - kraftig skyggevirkning (dramatisk clairobscur)
     Sfumato:
     - en overgang fra lyst til mørkt som er så flydende, at den næsten ikke kan spores.
   * Farver (harmoniske, kontrastfyldte, kolde, varme, lyse, mørke, symbolske)
   * Malemåde - tekstur
     Tekstur: overflade-, materialevirkning.

HUSK: i den formelle analyse skal I registrere og vurdere virkningen af det valgte formsprog.

Konklusion: Sammenfatning af den formelle analyse og uddybning af den indledende karakteristik og fortolkning Hvad fortæller billedet via det valgte motiv og det valgte formsprog? Hvilke stemninger, følelser, holdninger, tanker formidler det?

Perspektivering: Er billedet typisk for sin tid? Sammenlign billedet med andre billeder, anden kunst fra perioden og inddrag din viden i øvrigt. Hvorledes vil du vurdere billedet i forhold til andre tiders billeder, kunst og kultur? Peger billedet i form, indhold, udsagn frem eller tilbage i tiden/historien?

Evt. afsluttende personlig vurdering: Din vurdering af billedet - kan du lide det? Hvorfor - hvorfor ikke? Husk argumentation for din vurdering.



Annet

Herunder følger oppslagene om kunst, arkitektur og design: Alvar Aalto Abstrakt kunst Akropolis Akrylfarge Akvarell Crusinallo Alessi Alhambra Antikk Arabesk Giorgie Armani Arnstein Arneberg Art deco Art noveau Gunnar Asplund Nikolai Astrup Atlant Harriet Backer Lars Backer Ove Bang Barokken Basilika Bauhaus Brynjulf Bergslien Lorenzo Bernini Bindingsverkshus Borgund stavkirke Hieronymus Bosch Sandro Botticelli Donato Bramante Brandenburger Tor Georges Braque Pieter Breughel d.e. Brudeferden i Hardanger Bryggen i Bergen Georg Andreas Bull Michelangelo da Caravaggio Paul Cézanne Marc Chagall Gabrielle Chanel Katedralen i Chartres Thomas Chippendale Colosseum Collage Le Corbusier Gustave Courbet Camille Corot Lucas Cranach d.e. Dadaisme J. C. Dahl Salvador Dalí Honoré Daumier Jacques-Louis David Leonardo da Vinci Edgar Degas Eugène Delacroix Christian Dior Donatello Gustave Doré Dorisk stil Dragestil Marcel Duchamp Albrecht Dürer Tias Eckhoff Eiffeltårnet Ekspresjonisme Empire Empire State Building Eremitasjen Max Ernst Etsning hubert van Eyck Jan van Eyck Thomas Fearnley Sverre Fehn Feidias Norman Foster Freske Caspar David Friedrich Frise Funkis Funksjonalisme Futurisme Thomas Gainsborough ...

Eksterne resurser

Arkitektur - norske forhold jeg vet ikke om dette er en akseptabel tittel-form, men det sier vel mest om det vi mener å skrive om?

Ingress

Definisjoner/avgrensning (av artikkelen)

Arkitekturhistorie

- kort - vise til wp-artikkelen? Til en seksjon? Til hovedartikkelen? Lage rød lenke til "Arkitekturhistorie i Norge", evt "Norsk arkitekturhistorie". Naturforhold, økonomiske forhold, forutsetning for norsk byggeskikk og arkitektur.

Rammebetingelser

skummelt å skrive noe her, om hva som er viktigst? Konjunkturer/økonomi; politikk; klima/naturforhold; organisasjonenes krav og regler ...

Klima/naturforhold

Eget punkt? Kommer inn under flere av de andre seksjonene - eller bare i en innledning, om at dette er/har vært en av hovedårsakene til at vi har en egen arkitektur her? Hvis det er det, da...

(Teknologi/byggematerialer)?

Tre. Mye tre - i deler av landet, ihvertfall. Hva skal en slik seksjon inneholde?

Myndighetenes rolle

<Med myndigheter mener vi vel her både statlige, fylkeskommunale, kommunale> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/bolig-bygg-og-eiendom/statlig-bygge--og-eiendomspolitikk.html?id=605557 Statlig bygge- og eiendomspolitikk. Lest 7. mai 2014

Myndighetenes rolle når det gjelder arkitektur dekker både lovgivning, planlegging, byggherrevirksomhet og forvaltning. Staten er ansvarlig for utdanning av arkitekter og andre aktører og i forhold til forskning. Hva menes med den siste setningen her? kj 7/5

Arkitekturpolitikk

I 2009 utga regjeringen et arkitekturpolitisk dokument som beskriver tre hovedutfordringer for det norske arkitekturfeltet: Bærekraft- og klimautfordringen, endrings- og transformasjonsutfordringen og kunnskaps- og innovasjonsutfordringen[1] Dette dokumentet bygger delvis på en utredning om arkitekturforskning <sjekk ref.>: AHO og NTNU utarbeidet i 2009 en rapport om kunnskapsstatus for arkitekturforskning [2] med deltagelse fra Institutt for landskapsplanlegging ved UMB og støtte fra Norges forskningsråd. Her foreslås det økt FoU-innsats innenfor feltene:

  • endringstakten i norske omgivelser
  • klimautfordringen
  • norsk arkitektur som verk og kulturuttrykk
  • det offentliges rolle i produksjon av bygninger og omgivelser
  • innovasjon innenfor byggenæringen og arkitekturfaget
  • Husbanken

Norsk Form har fått utvidet sitt mandat og fungerer som Kulturdepartementets faglige rådgiver og utøvende organ innenfor departementets arkitekturpolitiske ansvarsområder[3].

ta med Arkitektur i skolen

Bygningspolitikk http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/aktuelt/nyheter/2011/innspel-til-stortingsmelding-om-bygnings.html?id=630162

<Se Arkitektnytt 03/2014: mye om arkitekturpolitikk>

Lover og regelverk

Universell utforming

Bærekraftig arkitektur

Myndighetene som byggherre/oppdragsgiver og forvalter

<kommer bevaring inn under forvaltning? Riksantikvaren, fylkekonservatorer, byantikvarer ...>

Staten er landets største byggherre. Statlig byggevirksomhet ivaretas av Statsbygg som også har oppgaver som forvaltning, drifting, rådgiving, utvikling og eiendomskjøp og -salg.

  • Arkitekturpriser?? - eller bare nevne i en av de andre myndighetsseksjonene?
  • Nasjonale turistveger som eksempel?

En egen underseksjon her om organisasjoners rolle? NAL - Norske arkitekter, regler og veiledninger?

Dette blir jo også en del av rammebetingelsene.

Om arkitekturverket/enkeltbygninger?

Bygningstyper

- antagelig ikke her. Heller i en byggeskikk i Norge-artikkelen.

Innovasjon ...?

<hm... står også som kulepunkt under Arkitekturpolitikk>

Viktige informasjonskilder

Fagets kilder kan deles i tre "faser": materiale forut for arkitekturverket (skisser, konkuransebidrag, tegninger, modeller), dokumentasjon og kommunikasjon av fagets resultater/verk (tidsskriftartikler, bildemessige gjengivelser, monografier, kritikk) og ny viten som bl.a. bygger på resultatene (håndbøker, historiske og teoretiske fremstillinger, oppmålinger og registreringer).

noe om forskning her? mer enn litteratur. Også databaser, museer, bibliotek.

Bøker

<noe om bøker som kilde/dokumentasjon og inspirasjon/kommunikasjon/arbeidsverktøy. Historisk: plansjeverk, forlegg. Arkitektmonografier, inkl. skrytebøker. Håndbøker med "normer". Historiske fremstillinger. Bygningsmonografier ....>

Tidsskrifter

Mal:Utdypende Tidsskrifter er en spesielt viktig kilde innen arkitektur. De fleste arkitekturtidsskriftene er ”hybride”; de inneholder både presentasjon, kritikk og omtale av arkitektur, intervjuer med arkitekter, nyheter og mer vitenskapelige artikler. <si noe om utenlandske tidsskrifter: dokumentasjon av norsk arkitektur, internasjonalt fag ...>

Arkiver, museer og samlinger

Flere arkiver, museer og samlinger har relevans for forskning på norsk arkitekturhistorie og bygningsvern, eller dokumenterer norske arkitekters virksomhet. For enkelte historiske arkitekter kan det være svært vanskelig å finne kilder i det hele tatt. Samlingene etter norske arkitekter finnes dels uregistrert i familiens eie, dels er de avlevert til arkiver og museer – og dels kan de være tapt. Materialet over norske arkitekters virksomhet er spredt i flere ulike arkiv og samlinger, og det finnes ingen samlet oversikt. <Ev. henvise oppslag på den enkelte arkitekts navn i wp: f.eks. Fehn, Hals, Pedersen>.

For friluftsmuseene utgjør samlingene av bygninger i seg selv dokumentasjon av arkitektur og byggeskikk. Mange museer har arkiver, foto- og tegningssamlinger som kan være kilder til norsk arkitektur.

Nedenfor følger en liste over noen sentrale kilder:

  • Arkivportalen gir mulighet til å søke samlet i en rekke arkiver, f.eks. på arkitektnavn. Portalen gir ingen oversikt over hva som finnes utover hvilke institusjoner som deltar i samarbeidet. Fra 2013 inngår Samkatalogen for privatarkiver i portalen.
  • Antikvarisk oppmålingskartotek og den digitaliserte versjonen ANTON inneholder informasjon om oppmålingstegninger som befinner seg i ulike arkiver. Hoveddelen ble ferdigstilt midt på 1950-tallet, men nye registreringer er kommet til opp til d.d. Kartoteket omfatter i hovedsak bygninger av antikvarisk interesse og befinner seg hos Riksantikvaren, Norsk folkemuseum, Statsarkivet i Bergen, Universitetsbiblioteket i Trondheim.
  • Arkitekttegninger (Bergen byarkiv). Gjennom nettstedet oVe får en oversikt over hvilke arkitektarkiver som oppbevares ved Bergen byarkiv. Ca. 50 arkiver, hovedsaklig etter arkitekter som har virket i Bergen fra 1920-årene og frem til i dag. Nettstedet gir også informasjon om arkivene etter Boligarkitektens kontor og Byarkitektens kontor i Bergen.
  • Jugendstilsenteret i Ålesund har det nasjonale ansvaret for å ta vare på og styrke forståelsen for jugendstilarkitektur og har samlinger av gjenstandar, foto, dokumenter, tegninger og bøker. Senteret har bibliotek og arkiv, bl.a.:
  • Fürstarkivet, arkivet etter Hans Backer Fürst inneholder tegninger og dokumenter etter hele Hans Backer Fürsts karriere, ikke bare fra jugendperioden i Ålesund.
  • Kommunenes byggesaksarkiver <finne en annen fellesbetegnelse?> oppbevarer godkjente bygningstegninger <tidsangivelse. Papir/digitalt>
  • Maihaugen på Lillehammer administrerer Norsk handverksutvikling og har konserveringsverksted som bl.a. jobber med antikvariske bygninger. Museet har spesialsamlinger (bl.a. fotosamling), arkiv og bibliotek. Museet har et friluftsmuseum.
  • Nasjonalmuseet - Arkitektur har en stor arkitektursamling betående av tegninger, fotografier og modeller med hovedvekt på norsk arkitektur fra det 20. århundrede. Tegningssamlingen består av mer enn 120 private arkitektarkiv. Nettstedet til Riksarkivet har en oversikt over disse arkivene. [4] I 2008 kjøpte museet Sverre Fehns arkiv som er en nærmest komplett dokumentasjon av hele Fehns karriere. Deler av samlingen er digitalt tilgjenligelig gjennom DigitaltMuseum. Fotosamlingen har over 25 000 fotos. Harald Hals’ modellsamling består av 300 modeller av bygninger i Oslo, samt en stor byplanmodell over Oslo fra 1930-1950. Her oppbevares også underlagsmaterialet til Norsk kunstnerleksikon for arkitekter virksomme etter 1940.
  • Norsk Folkemuseum. Museet har omfattende samlinger av bygninger, gjenstander og fotografier. Friluftsmuseet er Norsk Folkemuseums største utstilling[5]. Museets dokumentasjonssenter omfatter arkiv, bibliotek og billedarkiv. Her finnes museets gjenstandskataloger, nedtegnelser, tegninger, bilder, intervjuer, store fotografiske samlinger og annet arkivmateriale, i tillegg til litteratur. Billedsamlingen har historiske fotografier fra perioden 1850 til 1950 som sitt spesialområde, og inkluderer A.B.Wilses samling, som er søkbar i Galleri NOR. Mye materiale er publisert på Digitalt Museum.
  • Privatarkiver etter arkitekter (Statsarkivet i Trondheim og Gunnerusbiblioteket). Nettstedet Hvordan så huset ut? gir oversikt over hvilke arkitekters privatarkiv som finnes i de to institusjonene.
  • Riksantikvarens arkiv oppbevarer underlagsmaterialet til Norsk kunstnerleksikon for arkitekter virksomme før 1940.

Bildesamlinger <eller Bildedatabaser? hvis vi skal beholde som eget avsnitt>

  • ARKIFOTO er en bildedatabase over norsk arkitektur fotografert av Jiri Havran. Basen er laget i samarbeid mellom Arkitekturmuseet (nå Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og desing), Norske Arkitekters Landsforbund, Husbanken og Jiri Havran.
  • Flyfotobasen
  • Galleri NOR?
  • Oslobilder inneholder over 100 000 historiske bilder fra 1850-2011. Bidragsyterne er institusjonene Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Norsk Folkemuseum, Oslo Byarkiv, Oslo Museum, Telemuseet, Norsk Teknisk Museum, DEXTRA Photo og Universitetsbiblioteket i Bergen.
  • Trondheimsbilder inkl. UBiTs bildedatabase

Bibliotek

<Besluttet i Tr.heim å fjerne dette avsnittet>(ta med noe om dette? Folkebibliotekene har ofte lokalsamlinger hvor også bøker om områdets(?) arkitektur finnes tilgjengelig.)

I Norge finnes det spesialbibliotek ved alle de tre arkitektskolene:

  • AHO - ...
  • Bergen arkitektskole ...
  • NTNU Fakultet for arkitektur og billedkunst; Arkitektur- og byggbiblioteket ...
  • NAL-bibl.
  • RA-bibl.

men hva gjør vi med bøker? I NAP hadde vi 33 tettskrevne sider med liten font. - skal vi nevne norske forlag som satser på arkitekturutgivelser - if any?

Referanser og fotnoter

  1. arkitektur.nå
  2. Fakultet for arkitektur og billedkunst, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo(2009) Arkitektur og kvalitet i omgivelser : kunnskapsstatus og forskningsbehov. Oslo, Norges forskningsråd, Divisjon for vitenskap. ISBN 978821202671-1
  3. Norsk Form om arkitekturpolitikk
  4. Oversikt over 31 av de 120 arkitektarkivene i NasjonalmuseetBesøkt 27. februar 2013
  5. Mork, Paal. (2010). Norsk folkemuseum: Friluftsmuseet. Oslo, Norsk folkemuseum. 978-82-90036-82-4

Litteratur

Arkitekter???

2014-02-26, kj: usikker på om vi skal ha "Arkitekter" som egen underseksjon her. Snakke om det. <Formulering fra NAP-temasiden inn her>

  • Gunnarsjaa, Arne (2007) Arkitekturleksikon. 3. utg. Oslo, Abstrakt forlag. ISBN 978-82-7935-197-9. Et utvalg arkitekter og arkitektfirmaer er med, blant annet vinnere av viktige norske arkitekturpriser.
  • Norsk Kunstnerleksikon (1982-86) Oslo, Universitetsforlaget. Leksikonet gir den mest omfattende oversikt over norske arkitekter.
  • Norsk biografisk leksikon
  • Norges kunsthistorie flyttes til "Arkitekturhistorie"-seksjonen? kj

Arkitekturhistorie

Arkitekturhistorie vil være omtalt i de fleste generelle kilder om norsk arkitektur. (I NAP: "det finnes derfor et godt utvalg nettsteder og litteratur")

Her er det tatt med kilder til denne artikkelen, og sentrale verk for videre studier av emnet:

Myndighetenes rolle

  • Estetikk i statlige bygg og anlegg: veileder. Oslo, Administrasjonsdepartementet 1996. ISBN 82-91565-05-8.

Eksterne lenker

<Listen deles etter emner>

Bildesamlinger

Tegningsarkiver

<Skal vi bruke betegnelsen Tegningsarkiv? Eller Arkitektarkiv, Privatarkiv etter arkitekter, Oppmålingsarkiv, Bygningsarkiv? Arkivene etter arkitekter/ark.kontorer er jo mer enn tegningene ... Hva med Branntakster, ...>