Bruker:Nina/notater

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

http://www.kunsthistorie.com/wiki/index.php/Bilde:2008_02_14_Sandviken_Rosegrenden_Festergrenden_Pyttergrenden_30.jpg

Slettekommando

http://kunsthistorie.com/fagwiki/Fil:2012_10_08_Firenze_F_001.JPG&action=delete

http://kunsthistorie.com/w/index.php?title=«Fil:xxx&action=delete

Opprette konto

http://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Spesial:Logg_inn&type=signup

Steinhuset

Då all finhuggen, sekundäran- vänd sten i Steinhuset är av den mörka typen från sockenkyrkan Nicolai (däri- bland ett flertal absidstenar), verkar detta bara bekräfta att det är den mäktige ka- niken eller prosten som står bakom upp- förandet av Steinhuset.

Byggeperiode 4

Samti- digt uppförs trehundra meter väster om kyrkorna det s.k. Steinhuset. Under perioden är den romanska bågfor- men alltjämnt aktuell men en liten, men dock klar, antydan till spetsbåge i vissa muröppningar röjer de första trevande försöken mot den nya, gotiska stilen.

Spåren av byggnadsperiod 4 framträder tydligt i båda kyrkornas murar men också i murarna till det fristående tornet och till Steinhuset. En närmare undersökning av de stenar som dessa väggar består av visar att ombyggnaderna av Nicolaikyr- kans och Mariakyrkans båda kor skett samtidigt. I Mariakyrkans nya kormurar finns nämligen en mängd sekundäran- vända, rundade absidioler från Nicolai- kyrkan. Om man dessutom jämför mur- verksstudien med en stilanalys kan yt- terligare viktig information erhållas. Re- sultatet medför helt enkelt att byggnads- kronologin för Mariakyrkans östra delar kan bestämmas i detalj.



Kategori:Kirker

Fotografer

Gallerier

Forskjellige måter å sette inn bilder i artikler.

Helgener



Kunstnere og arkitekter

http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_personer_fra_renessansen#Kunstnere_og_arkitekter

UiO

Blunt, Anthony: Borromini, 1979 eller senere utgave. Harvard Univ. Press: Cambridge . ca. 220 s. tekst..

Hibbard, Howard : Bernini, 1991. (Penguin Art and Architecture), London. ca. 230 s. tekst.

Hibbard, Howard : Caravaggio, reprint 1985,. (Icon Editions), Harpers Collins Publishers. New York. ca. 300 s. tekst..

Wittkower, Rudolf : Art and Architecture in Italy 1600-1750, 1982 eller senere utgave. (relevante kapitler). Yale Univ. Press/Pelican History of Art: New Haven/London.



Pensum kunsthistorie

KUN151-F: Billedkunst fra antikk til manierisme

       Richard G. Tansey, Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya. Gardner's Art through the Ages, Fort Worth, TX: Harcourt College Publishers, 11. utg., 2001, kap. 17-22 (ss. 453-687).
       eller
       Fred S. Kleiner og Christin J. Mamiya. Gardner's Art through the Ages, Belmont, CA: Thomson-Wadsworth, 12. utg., 2005, kap. 17-22 (ss. 447-661).
       (Arkitekturstoffet leses i tilknytning til KUN153-F.)
       Vernon Hyde Minor, Art history's history, London: Prentice Hall, 1994.
       Lise Gotfredsen, Bildets formspråk, Oslo: Universitetsforlaget, 1987 [1978].
       Bente Kiilerich, Græsk skulptur fra dædalisk til hellenistisk, København: Gyldendal, 1997 [1989], ss. 1-273.
       * Hans Peter L'Orange, Mot middelalder, Oslo: Dreyer, 1963. (Kap. 1: "Fra legeme til symbol", ss. 1-48; kap. 3 og 4: "Fra Gudekonge til Krist-keiser. Det apoteoserte herskerbilde fra antikk til middelalder" og "Kristusbildet skifter uttrykk. Fra antikkens lærende til middelalderens velsignende Kristus", ss. 66- 149.)
       Robin Cormack, Byzantine Art, Oxford: University Press, 2000.
       * Hjalmar Torp, "Europas kunst i tidlig middelalder", i Vår kulturarv II, København: Forlaget for Faglitteratur, 1963, ss. 309-63.
       Michael Baxandall, Painting and experience in the fifteenth century Italy, Oxford: Clarendon Press, 1972.
       * Gunnar Danbolt, "Bilde og praksis", i Gunnar Danbolt m. fl. (red.), Den estetiske praksis, Oslo: Universitetsforlaget, 1979, ss. 64-9 og ss. 105-113, samt illustrasjoner.
       * Ernst Gombrich, "The renaissance conception of artistic progress and its consequences", og "Norm and form. The stylistic categories of art history and their origins in renaissance ideals", i Norm and form. Studies in the art of the Renaissance, London and New York: Phaidon, 1971 [1966], ss. 1-10 og ss. 81- 98.
       * Erwin Panofsky, "Ikonografi og ikonologi", i Bent Fausing og Peter Larsen, (red.), Visuel kommunikation, bd. 1, København: Medusa, 1980, ss. 9-21.


KUN152-F: Billedkunst fra barokk til postmodernisme

       Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya, Richard Tansey, Gardner’s Art through the Ages, Fort Worth, TX: Harcourt College Publishers, 11. utg., 2001, kap. 23-24 (ss. 689-787) og kap. 28-29 (ss. 835-939).
       eller
       Fred S. Kleiner og Christin J. Mamiya, Gardner’s Art through the Ages, Belmont, CA: Thomson-Wadsworth, 12. utg., 2005, kap. 23-24 (ss. 663-747) og kap. 28-29 (ss. 797-901).
       (Arkitekturstoffet leses i tilknytning til KUN153-F.)
       Vernon Hyde Minor, Art history's history, London: Prentice Hall, 1994.
       Lise Gotfredsen, Bildets formspråk, Oslo: Universitetsforlaget, 1987 [1978].
       Gunnar Danbolt, "Når klassisisme møter barokk. Nicolas Poussin og Gian Lorenzo Berninis forhold til 1600-tallets kunstteoretiske debatt", i Torstein Arisholm og Henning Laugerud (red.), Myten om det moderne, Oslo: Spartacus, 1995, ss. 11-64.
       Dag Sveen, "Kunstforståelse og kunstinstitusjon – et historisk perspektiv", i Dag Sveen (red.), Om kunst, kunstinstitusjon og kunstforståelse, Oslo: Pax Forlag, 1995, ss. 9-112.
       Francis Frascina, m. fl., Modernity and modernism. French painting in the nineteenth century, New Haven and London: Yale University Press, 1994 [1993], ss. 50-218.
       Anna Lena Lindberg, "Innledning", i Anna Lena Lindberg (red.), Konst, Kön och Blick. Feministiska bildanalyser från renässans til postmodernism, Stockholm: Nordstedts 2000 [1995] ss. 9-22
       Linda Nochlin: "Varför har det inte funnits några stora kvinneliga konstnärer?" i Anna Lena Lindberg (red.), Konst, Kõn och Blick. Feministiska bildanalyser från renãssans til postmodernism, Stockholm: Nordstedts 2000 [1995] ss. 23-52
       Griselda Pollock, "Det moderna och kvinnlighetens rum", i Anna Lena Lindberg (red.), Konst, Kön och Blick. Feministiska bildanalyser från renässans til postmodernism, Stockholm: Nordstedts 2000 [1995], ss. 165-210
       * Clement Greenberg, "Avant-garde and kitsch", i Francis Frascina (red.), Pollock and after: The critical debate, London: Harper & Row, 1985 [1939]. ss. 21-33.
       * Clement Greenberg, "Modernist painting", i The collected essays and criticism, vol. 4, Chicago: University of Chicago Press, 1993 [1960], ss. 85-94.
       Norbert Lynton, The story of modern art, Oxford: Phaidon Press, 1980.
       Graham Clarke, The photograph, Oxford: Oxford University Press, 1997, ss. 1-206.
       Edward Lucie-Smith, Movements in Art since 1945, London: Thames and Hudson, 2001.


KUN153-F: Arkitektur fra antikk til postmodernisme

       Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya, Richard Tansey, Gardner’s Art through the Ages, Fort Worth, TX.: Harcourt College Publishers, 11. utg., 2001, kap. 10, 17-24 og 28-29.
       eller
       Fred S. Kleiner og Christin J. Mamiya, Gardner’s Art through the Ages, Belmont, CA: Thomson-Wadsworth, 12. utg., 2005, kap. 10, 17-24 og kap. 28-29.
       (Billedkunststoffet leses i tilknytning til KUN151-F og KUN152-F).
       Vernon Hyde Minor, Art history's history, London: Prentice Hall, 1994.
       John Summerson, The classical language of architecture, Cambridge, Mass.: M.I.T. Press, 1963.
       * Hjalmar Torp, "Europas kunst i tidlig middelalder", i Vår kulturarv II, København: Forlaget for Faglitteratur, 1963, ss. 374-385.
       * Paul Frankl, "The general problems of the gothic style", i Gothic architecture, i Pelican history of art, London: 1962, ss. 217-42 og ss. 260-64.
       * Erwin Panofsky, "Abbot Suger of St. Denis", i Meaning in the Visual Arts, London: Penguin, 1970, [1946], ss. 108-145.
       * Peter Kidson, "Panofsky, Suger and St. Denis", i Journal of Warburg and Courtald Institutes, Vol. 50, London, 1987, ss. 1-17, samt illustrasjoner.
       Peter Murray, The architecture of the italian renaissance, London: Thames
       and Hudson, 1969 (utvidet utgave, [1963]).
       John Summerson, The arcitecture of the eighteenth century, London: Tames and Hudson, 1986 [1969], ss. 1-149.
       William J. R. Curtis: Modern Architecture since 1900. London, Phaidon, 1997. (Unntatt sidene 490-513 og 566-589).


KUN154-F: Kunst i Norge

       Gunnar Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, Oslo: Det Norske Samlaget, 1997.
       * Gunnar Danbolt, "Malerkunsten i Bergen i middelalderen", i Middelalderbyen, i serien Onsdagskvelder i Bryggens Museum – 1, Bergen: Bryggens museum 1985, ss. 95-116.
       Vernon Hyde Minor, Art history's history, London: Prentice Hall, 1994.
       Lise Gotfredsen, Bildets formspråk, Oslo: Universitetsforlaget, 1987 [1978].
       *** Peter Anker, Stavkirkene. Deres egenart og historie, Oslo: Cappelen, ss. 15-75 og ss. 182-221.
       *** Hans-Emil Lidén, "Middelalderens steinarkitektur i Norge", i Norges kunsthistorie, bd. 2, Oslo: Gyldendal, 1981, ss. 7-125.
       ** Ulf Hamran, "Det nye Norge bygger. Norsk arkitektur 1814-1870", i Norges kunsthistorie, bd. 4, Oslo: Gyldendal, 1981, ss. 7-125.
       ** Stephan Tschudi Madsen: "Veien hjem. Norsk arkitektur 1870-1914", i Norges kunsthistorie, bd. 5, Oslo: Gyldendal, 1981, ss. 7-109.
       Nils Georg Brekke, Per Jonas Nordhagen og Siri Skjold Lexau: Norsk arkitekturhistorie, Oslo: Det norske samlaget, 2003, ss. 273-410.
       * Magne Malmanger, "‘Impresjonisme’ og Impresjonisten. Christian Krohg og det moderne gjennombrudd i 1880-Årene", i Christian Krohg. Nasjonalgalleriet 2. mars-24. mai 1987, 1987, ss. 31-51.
       Knut Berg, "Naturalisme og nyromantikk 1870-1900", i Norges malerkunst, bd. 1, Oslo: Gyldendal, 1993, ss. 351-501. (Artikkelen kan også leses i Norges kunsthistorie, bd. 5, Oslo: Gyldendal 1981, ss.109-260.)
       * Nils Messel: "Fra realistisk virkelighetsskildring til dekorativ form", i Kunst og kultur, 1982, nr. 3, ss. 152-71.
       Marit Lange og Nils Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", i Norges malerkunst, bd. 2, Oslo: Gyldendal, 1993, ss. 9-54. (Artikkelen kan også leses i Norges kunsthistorie, bd. 5, Oslo: Gyldendal, 1981, ss. 260-307.)
       * Steinar Gjessing, "Nyttevekster og kunstige blomster. Noen bemerkninger om modernismens kår i Norge. 1920-40", i Statens 91. Kunstutstilling 1978, Oslo, 1978, ss. 4-11.


Monumentoversikt barokken

BAROKKENS ARKITEKTUR EUROPA Verk/ monumentoversikt


FRANKRIKE


FRANCOIS MANSART (1598-1666)

Chateau de Blois (1635-38) Loiredalen.


LOUIS LE VAU (1612-1670)

Vaux-le-Vicomte (1657-61) Seine-et –Marne (40km SØ for Paris)


corps-de-logis- hovedbygningen i et anlegg med sidefløyer, paviljonger og andre utbygninger

appartements (de parade) – rekke av værelser

enfilade.- (på rekke) dørene plassert overfor hverandre gjennom flere rom

appartement double- dobbel rekke av værelser


CLAUDE PERRAULT (1613-1688)

(Louvre, prosjekt (1664-5) Bernini)

Louvre, østfasade (1667-1670)


(Ludvig 14. 1701. Louvre. Hyacinthe Rigaud (1659-1743))


LOUIS LE VAU (1612-1670)

JULES HARDOIN-MANSART (1646-1708)

CHARLES LE BRUN (1619-1690)

(Slottsanlegget fra 1668. Oljemaleri. Pierre Patel)


Slottet i Versailles (1669-1685)


Salon de la Guerre (1678)


ANDRÈ LE NOTRE (1613-1700)

Hagen i Versailles


JULES HARDOIN-MANSART (1646-1708)

Invalidedomen (1676-1706) (også Francois Mansart) Paris


ROKOKKO

Rocaille - muslingskall

Den første fasen ca 1710-1730 ble kalt Règence etter regenten Philip d’Orleans. Stilen utviklet seg til full rokokkostil kjent som ”le genre pittoresque” som blomstret utover i 1750 årene. Stilens kjennetegn: veggoppdeling med panneau (innrammet felt med dekor), speil og sopraporte (maleri eller relieff over dør), inndeling av taket i voute (tak-kile) og plafond (flatt tak), rammemotiver som kartouche og lambrequin (draperi med dusker og frynser), selv muslingmotivet, kjennetegnet, var allerede kjent i barokken, til dels også renessansen og manierismen. Men nå begynte disse dekorative elementene å skyve den arkitektoniske strukturen til side, først med symmetriske, senere med frodige, assymetriske former.   Heftig kritikk i Frankrike mot ”genre pittoresque" fra akademiske kretser, som stadig betraktet klassisismen som den eneste gyldige stilart.



GERMAIN BOFFRAND (1667-1754)

Begavet tegner i interiørarkitektur. En av de mest kjente arkitektene som utviklet den nye dekorative stilen tilpasset den nye livsstilen.

Hôtel de Soubise. Salon de la Princesse (1735) . Paris


ANGE-JACQUES GABRIEL (1698-1782)

Petit Trianon. (1761-4) Versailles


(Mme de Pompadour. 1756. Alte Pinakothek. München. Francois Boucher (1703-1770))


ENGLAND


INIGO JONES (1573-1652)

The Queen’s House. (1616-35) Greenwich


Whitehall. Banqueting House (1619-22)London


Takmaleri: Unionen mellom England og Scotland. 1629. Peter Paul Rubens (1577-1640)


CHRISTOPHER WREN (1632-1723)

St. Pauls Cathedral (1675-1711) London


LORD BURLINGTON (RICARD BOYLE) (1694-1753)

Chiswick House (1725-29)


JOHN VANBRUGH (1664-1726)

NICHOLAS HAWKSMOOR (1661-1736)

Blenheim Palace. (1705-25) Oxfordshire.


Stourhead. Anlagt 1743 i Wiltshire. Engelsk park


ØSTERRIKE


FISCHER VON ERLACH (1656-1723)

Karlskirche (1715) Wien


LUCAS VON HILDEBRAND (1688-1745)

Belvedere (1721-23) Wien


JAKOB PRANDTAUER (1660-1726)

Stift Melk (1702-27) Melk







TYSKLAND


BALTHASAR NEUMANN (1687-1753)

Residensen i Würzburg (1735)


(Trappehuset: Takmaleri med 4 verdensdeler, Apollon. 30x18. Freske 1750-53. Tiepolo (1696-1770) m. sønner og assistenter.)


Augustusburg Slott. (1741-44) Brühl.


Vierzehnheiligen (1743-1772) Obermain


DOMINIKUS ZIMMERMANN (1685-1766)

Wieskirche. (1743) Baden-Württemburg


EGID QUIRIN ASAM

Billedhugger og arkitekt

COSMAS DAMIAM ASAM

Maler og arkitekt. Studert illusjonistisk maleri i Roma

St. Johan Nepomuk, ”Asamkirken” (1733-34) München


GEORG WENDELAUS VON KNOBELSDORFF (1699-1753)

Sanssouci slott. (1745). Potsdam


MATTEUS DANIEL PÖPPELMANN (1662-1732)

Zwinger. (1709-1728) Dresden



Markgräfliches Opernhaus. (1746-1750). Bayreuth.Ark.: Joseph St. Pierre (eksteriør) Giuseppe og Carlo Galli Bibiena (interiør)


To visjonære arkitekter i FRANKRIKE.


ETIENNE-LOUIS BOULLÈE (1728-99)

Kenotaf for Isac Newton. Prosjekt.( 1784).


CLAUDE NICOLAS LEDOUX (1736-1806)

Direktørboligen ved ”Saltverket.” (1774) Arc-et-Senans.


SVERIGE


NICODEMUS TESSIN DY (1654-1728)

Kungliga slottet (1697-1754) Stockholm


Arkitekturhistorisk seminar 4.-5. oktober 2007.

Fremmøte første dag er på Bankplassen, se endelig programmet nedenunder.


PROGRAM arkitekturhistorisk seminar

Torsdag 4. oktober 2007: Det forsømte 1800-tallet

10.00 Besøk på Nasjonalmuseet Arkitektur. Fremmøte på Bankplassen, deretter spasserer vi til Nasjonalmuseet, Kristian Augusts gate 23 hvor foredragene finner sted i 8. etasje.

Første dag ledes av Elisabeth Seip.

11.30 Ola Storsletten: Bygningsarkeologi: Bankplassen 3 som kilde

12.15 Elisabeth Seip: Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter

13.00 Lunsj i Nasjonalmuseet, 8. etasje

14.00 Mari Hvattum: Semper, Wölfflin, Giedion, CNS

14.45 Erlend Hofstad: Bergenske hus på 1800-tallet. Hvem utformet husene?

15.30 Ulf Grønvold: Herman Major Backer og Lars Backer. En slektskrønike om arkitekturens bakgrunnsteppe


Fredag 5. oktober 2007: Arkitektur og teknologi

Denne dagen ledes av Ulf Grønvold.

9.00 Ola Storsletten: Stav, laft og spir

9.45 Øystein Ekroll: Tegl og stein i middelalderen

10.30 Kaffepause

11.00 Øystein J. Jansen: Stein som byggemateriale fra Slottet til i dag

11.45 Arne Gunnarsjaa: Nidarosdomen i stål og betong

12.30 Lunsj i Nasjonalmuseet, 8. etasje

13.30 Arne Eggen: Samspillet mellom ingeniør og arkitekt. Et internasjonalt og samtidig perspektiv

14.15 Kristoffer Apeland: Samspillet mellom arkitekt og ingeniør. En personlig beretning

15.15-15.45 Avslutning

Seminaret arrangeres med støtte fra Stiftelsen Sat Sapienti i et samarbeid mellom Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Fortidsminneforeningen.

Ulf Grønvold Seniorkurator Arkitektur / Senior Curator Architecture Tlf +47 22 98 21 11 Mob +47 99 10 98 64 ulf.gronvold@nasjonalmuseet.no

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design The National Museum of Art, Architecture and Design P.b 7014 (St. Olavs plass), NO-0130 Oslo www.nasjonalmuseet.no


Pensum modernisme UiO

Brekke, Nordhagen, Lexau: Norsk Arkitekturhistorie, 2003. Oslo: Samlaget. Kapitel 12 "Modernismen får forfeste" (s. 308-342) = 34 s., Kapitel 14 "Frå vekstoptimisme til ansvarleg arkitektur" (s. 365-373) = 8 s., Kapitel 15 "Rom for tid og stad" (s. 374-395) = 21 s. (sammenlagt 66 sider m/svært mange billedsider).

Brettell, Richard R: Modern Art 1851-1929, Oxford 1999. (248 s).

Danbolt, Gunnar: Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag (2. utgåva), Oslo (Det norske samlaget) 2001. s.225-472 (247 s.).

Eisenman, S.F. (ed.): Nineteenth Century Art. A Critical History, London 1994. s 274-350 (76 s).

Gardner: Art through the Ages, Orlando 2001. Ch. 29 (fra side 916), Ch 33-34 (159 s) eller 12. utgave Kap. 29 (side 879-900) og Kap. 33 og 34.

Hopkins, David: After Modern Art 1945-2000, Oxford 2000. (268 s).

Krauss, Rosalind E: Avantgardens originalitet og andre modernistiske myter (Oversatt av Agnete Øye.), Pax Forlag 2002. Kap. 1 Rutenett s.7-34, Kap. 4 Surrealismens fotografiske betingelser s. 111-178, (94 s).

Perry, Gill: Gender and Art, London 1999. Part 4: Gender, modernism and psychoanalysis, p 195-258 (63 s).

Watkin, David: A History of Western Architecture, London 2000. Ch 10-11, (119 s).

Undervisningsplan

UiO

Diverse notater