Bruker:Nina/under arbeid

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Fra hellig hall til supermarked Apoteket i det 19. og 20. århundre


https://app.milanote.com/1CSTa81345JV2R



Bruk av foto av kunst som ikke er falt i det fri

§ 23 første ledd lyder: Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

1) kritisk eller vitenskapelig fremstilling

Hva som ligger i begrepene «kritisk», «vitenskapelig» og «allmennopplysende karakter» er dessverre langt fra entydig Om begrunnelsen for den særlige låneretten for kritiske og vitenskapelige framstillinger som ikke er av allmennopplysende karakter, pekes det i Ot.prp. nr. 26 (1959-60) s. 38 særlig på hensynet til den frie kritikk og forskning.[1]

Det må være en kritisk eller vitenskapelig fremstilling. En kritisk fremstilling behøver ikke være vitenskapelig og en vitenskapelig fremstilling behøver ikke være kritisk. Det stilles ikke noen strenge vitenskapelige krav for at en tekst i denne sammenhengen skal anses for vitenskapelig.[2]

Våre artikler har en historisk vinkling basert på innsamling av kildemateriale og kritisk vurdering av ulike typer kilder med en kritisk eller vitenskapelig hensikt. Dette er også definert i termen fagwiki som er en beskrivelse av prosjekt som er rettet mot grupper med en spesiell fagbakgrunn. Kunstnerens liv blir gjennomgått og beskrevet. I denne beskrivelsen er kunstverkene og kunstnerens utvikling men nye motiv, bearbeiding av tidligere brukte motiv, nye stilmessige tilnærminger og bruk av forskjellige teknikker viktige. Kunsthistoriens metode er å studere og undersøke kunsten faglig og se på endringer og historisk utvikling. I dette arbeidet er muligheten til å se kunstverkene vesentlig. Fremstillingene retter seg først og fremst til de som arbeider med kunsthistorie.[3] På nettstedet brukes også de fagansvarliges (kunsthistoriker og arkitekt) akademiske arbeider og forskning som bakgrunn for artikler.

Fremstillingen må ikke være av allmennopplysende karakter

Artiklene er ikke skrevet som pensum som skal brukes i skolen.[4] De er heller ikke skrevet men en populærvitenskapelig vinkling.[5]

2) Verkene må gjengis i tilslutning til teksten

Bilder av kunstverk skal gjengis i artikler om kunstneren, verket eller den riktige perioden retningen innen kunsthistorien. De kan også brukes i omtaler av det monumentet der de finnes. Kategorisider som er nødvendig for å holde oversikt på nettstedet skal ikke vise bilder, bare tekstlenker. Filene merkes med: {{Kopirett}} som viser at de ikke er frie.

3) I samsvar med god skikk

Som for sitat settes det som vilkår at bruken må skje «i samsvar med god skikk». Dette betyr at bruken skal være lojal og at man skal navngi opphavsperson og oppgi kilde. Kunstneren og, om vedkommende er kjent, fotografen skal krediteres på den siden billedfilen ligger. I artiklene skal det klart gå frem hvem som er opphavsmann til kunsten og så langt det er praktisk mulig skal det enkelte bilde krediteres opphavsmannen og eventuelt fotografen.

4) I den utstrekning formålet betinger

Dette betyr at bruken må ha som formål kritikk, kommentar, analyse eller dokumentasjon. Ut fra dette ønsker vi å:

  • Vise en kunstners utvikling med flere motiv, teknikker etc. ved hjelp av flere bilder.
  • Vise en kunstners hovedverk eller verk som er karakteristisk for personens kunstneriske arbeid.
  • Vise verket i beskrivelser av de enkelte kunstverk.
  • Vise verket i beskrivelser av monument der verket finnes.
  • Vise kunst som er relevant i en periode eller retning.


Kunsthistorie.com er ikke-ervervsmessig og vi har ingen reklameinntekter eller andre inntekter og dette gir rett til gjengivelse i «maskinlesbar form». Vi har heller ikke noen økonomiske interesser som vil komme i konflikt med opphavsmannens mulighet til å tjene på sine verk [6]


Referanser

  1. Adgangen til å benytte vernede verk/bilder vederlagsfritt og uten samtykke – lånereglene/
  2. Olav Torvund - Ophavsrett: 9.4.2 Bruk av bilder
  3. Olav Torvund - Ophavsrett: 9.4.2 Bruk av bilder
  4. Olav Torvund - Ophavsrett: 9.4.2 Bruk av bilder
  5. Hva som ligger i uttrykket ”populærvitenskapelig form” er ikke nærmere problematisert i forarbeidene, men vi antar at uttalelsen tar særlig sikte på leksika og alminnelige kunstbøker o.l. der kunstverk gjengis for å nå ut til det store publikum og hvor det ligger økonomiske interesser bak utgivelsen, jf. også Peter Schønning: Ophavsretsloven med kommentarer, København 1995, s. 282.Adgangen til å benytte vernede verk/bilder vederlagsfritt og uten samtykke – lånereglene se også: Populærvitenskap
  6. Adgangen til å benytte vernede verk/bilder vederlagsfritt og uten samtykke – lånereglene/