Bryggen i Bergen

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Bryggen i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune

Bryggen i Bergen, omfatter den gamle hanseatiske trebebyggelsen i det sentrale Bergen. Den består av 61 fredede bygninger, og befinner seg på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Området ble kalt Tyskebryggen fra 1857 til 1945.

Innhold

Strøket Bryggen

Kart over strøket Bryggen
Tegning: Bergen kommune

Strøket, som også ble kalt Tyskebryggen fra 1857 til 1945, grenser mot Bergenhus langs Øvregaten til Vetrlidsallmenningen, ned denne og tilbake langs Bryggens kaifront. Det omfatter da også de handelsgårdene av mur som ble bygget etter en regulering i 1901 og etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. I den forbindelse rev en en rekke av tregårdene fra hansatiden, men eieren av den gården som i dag inneholder Hanseatisk museum ville ikke selge og derfor er denne bevart.

Dette strøket inneholder Olav Kyrres by, og i middelalderen strakte Bryggen seg fra Eyrastein (der Korskirken siden ble reist) til Holmen. På den tiden gikk Vågen helt inn til der Domkirkegaten ligger i dag, og lossing og lasting foregikk i fjæren langs Bryggen. Fra slutten av 1100-tallet begynte man å anlegge kaier langs Brygge-rekken. De første tyske hanseatene slo seg til på Bryggen fra midten av 1200-tallet, og etter Svartedauen i 1349 som førte til en langvarig nedgang for det norske samfunnet, økte antallet hanseater sterkt. Det tyske kontor ble opprettet på slutten av 1350-årene, og bestod like til 1754.

Bryggen har vært offer for mange og store branner, den største i 1702 da hele Bryggen brant ned. Etter hver brann har husrekkene blitt bygget opp igjen etter samme mønster. Bryggen er avgrenset mot en av byens eldste gater, Øvregaten, eller Øvrestretet. Gaten forbant Mariakirken med Olavskirken (Domkirken) og dannet samtidig øvre grense for eiendommene på Bryggen. Opp mot Øvregaten hadde flere av gårdene på Bryggen kålhager, som var små jordstykker for grønnsakdyrking. Bryggen er i dag et verdensarvminne, og er med på World Heritage List.

Bygningenes historie

Bryggen i Bergen sett fra Strandkaien
Foto: Nina Aldin Thune
Bryggen 1702 (1).jpg
Tegning av Reichborn fra 1768
Bryggen Tegning av Johan F.L. Dreier fra 1817
Kontoret, Tegning av Johan F.L. Dreier fra 1820
Bryggen 1866
Foto: Knud Knudsen

Bryggen ble anlagt rundt 1070 og var fra 1360 til 1754 sete for Det tyske kontor i byen og det sentrale knutepunktet for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge. Dagens bygninger er reist etter bybrannen i 1702.

Middelalderen

På østsiden av Vågen helt fra Holmen og sørover forbi Vetrlidsallmenning og inn mot Vågsbunnen lå det i middelalderen en rekke handelsgårder som opprinnelig var norske. Litt etter litt ble de overtatt av hanseatene og kom i deres eie.I det 15. århundre kan antallet ha vært 30 og i 1915 var der 10. En gård betyr her ikke en enkelt bygning men er nærmest en gate, en smal passasje mellom husrekkene. Gårdene oppsto ved at den neste personen la huset sitt bak den andres etter at strandlinjen var trukket opp.

I den eldste tiden bygget en husrekkene fra sjøkanten oppover på Vågens østside. Husrekkene ble egne ledd i den samlede bybebyggelsen, og felles interessert knyttet beboerne nærmere hverandre. De som bodde i en husrekke hadde felles passasje mot sjøen, felles port ved passasjens nedre ende og felles sjøbrygge. En opprettet også felles brønner, ildhus og skjøtstuer hvor folk spiste og drakk. En slik husrekke ble kaldt en gård og den fikk ofte navn etter eieren av det viktigste huset.

Allerede fra byens eldste tiden har disse handelskvarterene vært bygget på samme karakteristiske måte. Frem mot sjøen lå en brygge med sjøhus og bak dette en bod, bak denne igjen en hel rekke boder like opp til de hagene som skilte kvartalet ffra gaten overfor.

Husrekkene lå tett inntil hverandre skilt med et smalt smug.

En gård kunne ha 15 hus med 68 rom, men de enkelte bodene eller husene hadde som regel forskjellige eiere som hadde feller rettigheter og plikter. De felles bruksrettighetene en muligens en av grunnene til at Bryggen hver gang den brant ble bygget opp igjen på samme måte som før.

1702

I 1702 var det en stor bybrann og bygningene på bryggen ble også flammenes rov. Etter brannen blr bygningene oppført slik som de var før denne. De nåværende gårdene er 18-19 meter brede. gårdene er til dels doble og til dels enkle, men de doble var regelen og de enkle unntakelen. De doble gårdene består av to lange rekker bygninger som løper fra bryggen i retning Øvregaten på hver side av en smal passasje. Ovenfor husrekkene med våningshus og varelagre om hverandre ligger schøtstuen og ildhuse. resten av grunnen mot Øvregaten er markstykker og kålhager.

De nåværende gårdene står på samme tomter med unntakelse av Guldskogården og Finnegården som delvis ble bygget på Kontorets fem ledige tomter. Disse tomtene var opprinnelig bebygget med hadde ligget øde siden en brann i 1476.

Regulering og nybygg

Forretningsgårdene på Bryggen i Bergen. Området ble tegnet av Kielland i 1901 og er et av de første forsøkene på regulering i Bergen sentrum. De enkelte bygningene er tegnet av flere arkitekter
Foto: Nina Aldin Thune

Jens Zetlitz Monrad Kielland omregulerte bryggen og en del foretningsgårder ble reist etter denne reguleringen.

1955

Frem til 1955 utgjorde Bryggen en sammenhengende rekke gårder som strakte seg fra Nicolaikirkealmenningen i syd til Dreggsalmenningen i nord. En storbrann i 1955 ødela omtrent halvparten av den gjenværende bygningsmassen. Fasadene av den nedbrente delen ble gjenreist som kopier i 1980, og utgjør en del av hotellet som ligger på dette området.


Film fra brannen i 1955

Bryggen etter eksplosjonen på Vågen i 1944

Gårdenes navn

De historiske bygningene utgjør gårdrekker som har følgende navn (fra syd): Søndre og nordre Holmedalsgård, Bellgården, Hjortegården (Jacobsfjorden), Svensgården (dobbelgård), Enhjørningen, søndre og nordre Bredsgård og Bugården. Alle bygningene på Bryggen i Bergen er i privat eie. Stiftelsen Bryggen [etablert i 1962] eier 35 bygninger, og er således største gårdeier. Stiftelsen Bryggen er en dedikert organisasjon som arbeider for bevaringen av verdensarven, og har en stab av tømrere som har spesialkompetanse på tradisjonshåndverk.

Skilt og Emblemer

Skilt fra Bryggen
Foto: Nina Aldin Thune

I enhver by må det være noe som ordner bebyggelsen og hjelper menneskene til å finne frem. Å gi hus nummer er en moderne måte å ordne byen på. Husene fikk derfor i middelalderen egne karakteristiske navn. Dette er en skikk som har vært brukt i mange europeiske byer.

Et eksempel på dette er Bryggen i Bergen hvor flere av disse navnene har holdt seg opp i vår tid. Ifølge Helle kan navnene føres tilbake til eierne eller beboerne, eller til noe som var karakteristisk ved gården. Gårdene hadde også egne emblemer. Dette for å hjelpe de som ikke kunne lese til å finne frem.

Noen av dem kunne komme fra navnene som f.eks. Englegården som har en engel på fasaden. Ofte har det funnet sted en forvansking som i tilfellet Bugården som før hadde navnet Bondegården og også idag er prydet av en bonde eller bygningsstril med øks. Dette gårdsnavnet er kjent fra 1303. Når det gjelder Enhjørningen sier noen kilder at dette er en forvansking av Einargården og andre at familien hadde en enhjørning i sitt våpen, men enhjørningen pryder fortsatt fasaden. Noe med gåtefullt er Svensgården som den dag idag er prydet med et hode med tre ansikter, idag en trekopi av et marmorhode som skal stamme fra Kristkirken. Den symbolske bakgrunnen for disse figurene er altså forskjellig og ikke alltid så lett å skjønne, for hvorfor skulle et marmorhode fra Kristkirken i Bergen pryde en handelsgård?

Andre bygninger i området

  • Mariakirken i Bergen hadde lenge gudstjenester på tysk, og var mellom 1408 og 1766 hanseatenes kirke.
  • Bryggens museum er bygget på det stedet der det inntil en stor brann i 1955 lå bryggegårder.
  • Hanseatisk museum ligger på Bryggen, ved Fisketorget, og forteller historien om Bergen og hanseatene.
  • Kjøttbasaren ligger på Vetrlidsallmenningen og oppført 1874-1876.

Bilder

Litteratur

  • Helle, K. m.fl.; Bryggen: hanseatenes kontor i Bergen i Det Hanseatiske museums skrifter; 23 Bergen 1981
  • Herteig, Asbjørn.E.; Bryggen i Bergen Bergen 1961
  • Koren-Wiberg, C.; Det tyske Kontor i Bergen: Tegninger med Beskrivelsei Det Hanseatiske museums skrifter; 1 Bergen 1891
  • Koren-Wiberg, C.; Bidrag til Bergens kulturhistorie i Det Hanseatiske museums skrifter ; 2 Bergen 1908
  • Koren-Wiberg, C.; Bergensk kulturhistorie i Hanseatisk museums skrifter ; 3 Bergen 1921
  • Lidén, Hans-Emil; Forfallog gjenreisning, Bryggens bevaringshistorie, Bergen 2012, ISBN 978-82-7128-657-6
  • Lorentzen, Bernt; Gård og grunn i Bergen i middelalderen i Det Hanseatiske Museums skrifter ; 16 Bergen 1952
  • Strøk: BKSAKNR.200107583/24

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Bryggen i Bergen.

Commons

Commons har multimedia
for Bryggen i Bergen.

Flag of UNESCO.png Dette stedet er innskrevet som et UNESCOs verdensarvsted.
Bergen komm.png Denne artikkelen er
en del av prosjekt Strøk i Bergen.
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton