Arkitektoniske former

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Bygningstyper)
Gå til: navigasjon, søk

Arkitektoniske former eller bygningstyper er en betegnelse på en bygning definert i en byggeoppgave.[1]

Betegnelsen kan også omfatte arkitekturmotiv som har blitt brukt i flere arkitektoniske perioder som f. eks. klassisk tempelmotiv og triumfbue.

Arkitekturhistorien har en rekke formale løsninger som er preget av forskjellige byggeoppgaver. Byggeoppgaven løses ved en arkitektonisk form. [2] Eksempler på en arkitektoniske former er kirke og tempel der bygningen har en funksjon som er definert i byggeoppgaven og denne er gitt en bestemt form. Det er mulig å forstå hva slags bygning en ser ut fra den formen arkitekten har gitt den.

Innhold

Bakgrunn

Arkitektoniske former er typologi eller en klassifiseringsmetode som er ligner på den som spesielt er brukt innenfor arkeologien. Type er avledet fra gresk typos; form eller mønster.

Metoden innen arkeologien brukes på redskaper og menneskeskapte gjenstander, hvorfra slutninger dras om deres utvikling og innbyrdes forhold. Typologi betegner også et studium av symbolsk representasjon.[3]

Typologi relatert til arkitekturforskning kan forstås på to måter. Den ene er den morfologiske, den andre er den funksjonelle. Typologi i morfologisk forstand ble introdusert i 1753 av Marc-Antoine Laugier som søkte urtypen – urformen – til det greske templet.[4] Arkitekten Jacques-François Blondel (1705-1774) klassifiserte bygningstyper etter funksjon i encyclopedien 1771.[5]

Utviklingen av bygningstyper

Utviklingen av de arkitektoniske formene har tre fortellinger, en om funksjon, en om utviklingen innen materialer og en om forandringer i stilhistorien.[6]

I middelalderen begynte en f. eks. å skille mellom markedshall og rådhus og andre bygningstyper etter som behovet meldte seg. I det 16-århundre begynte behovet for museumsbygninger og bibliotek å melde seg. På 1900-tallet i kjølvannet av den industrielle revolusjon økte befolkningsmengden i byene, og dimensjonene på bygningene ble større. Bygningstypene ble også flere og mer spesialiserte. Museumsbygningene ble f. eks. tilpasset til innholdet og vi fikk naturhistoriske museer, teknologiske museer og kunstmuseer. Det ble også behov for bygninger med nye funksjoner som jernbanestasjoner og utstillingsbygninger.

Materialene en bruker til bygging og utviklingen og bruken av nye materialer som stål og betong førte også til nye arkitektoniske former.

Se også

Referanser

  1. Nordberg-Schulz, Christian; Intensjoner i arkitekturen, Universitetsforlaget, Oslo 1967 side 81
  2. Nordberg-Schulz, Christian; Intensjoner i arkitekturen, Universitetsforlaget, Oslo 1967 side 81
  3. The Oxford Universal Dictionary. Tredje reviderte utgave. London 1968.
  4. Laugier, Marc-Antoine: Essai sur l'Architecture. Paris 1753 og 1755.
  5. Diderot, Denis; d’Alembert, Jean le Rond: Encyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers. Paris 1751-77.
  6. Pevsner, Nikolaus; A history of buildings types, Washington D.C. 1976 side 289

Litteratur

  • Diderot, Denis; d’Alembert, Jean le Rond: Encyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers. Paris 1751-77
  • Hvinden-Haug, Lars Jacob; Den eldre barokken i Norge Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733, Akademisk doktorgradsavhandling avgitt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2008, ISBN 9788254702161
  • Laugier, Marc-Antoine; Essai sur l'Architecture Paris 1753 og 1755
  • Nordberg-Schulz, Christian; Intensjoner i arkitekturen, Universitetsforlaget, Oslo 1967
  • Pevsner, Nikolaus; A history of buildings types, Washington D.C. 1976 ISBN 0-691-01829-4

Eksterne lenker

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton