Cappella Palatina

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Capella Palatina)
Gå til: navigasjon, søk
Cappella Palatina
20210 03 08 Capella Palatino Palermo001.jpg
Palermo Foto: Frode Inge Helland
Generelt
Byggeår:  påbegynt 1132
Arkitektur
Periode: Mosaikkene bysantinske
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Tårn:  Kapellet har ikke tårn
Kor:  Apsidalt avsluttet kor med mosaikker
Skip:  Basilika med tre apsider og kuppel
Kirkerommet
Alter:  Alterbord med krusifiks
Diverse:  Kapellet er rikt dekorert med mosaikker fra Det nye og Det gamle testamentet
Grunnplan

Cappella Palatina er det kongelige kapellet som de Normanniske kongene på Sisilia bygget i første etasje i Det Normanniska palasset i Palermo.

Byggingen av kapellet ble påbegynt av Roger II i 1132. Det tok åtte år før bygningen var ferdig, lang tid før den var ferdig dekorert med mosaikker. Bygningen er en basilika med tre apsider.

Capella Palatina har mosaikker fra tre forskjellige tradisjoner: Arabisk som vi finner spesielt i takkonstruksjonen, greske og latinske.

Innhold

Representasjonshall

Bakveggen med Den tronende Kristus

Kirken er blitt brukt som en representasjonshall, og blandingen av mosaikkene er en bevisst politikk med både innenrikse og utenrikse siktemål. [1] På vestveggen er plassert en trone der kongen var plassert ved representasjon. Den er plassert slik at en må snu seg vekk fra alteret for å se kongen. Over tronen er en mosaikk med Den tronende Kristus men Peter og Paulus stående på hver sin side. Veggen var ferdig sent på 1170-tallet med før Monreale var ferdig i 1180.

Kongen hadde to plasseringer i kapellet:

  • Ved tronen, til seremonier og representasjon
  • På en balkong, til privat bruk og ved gudstjenester

Fra balkongen i korets nordvegg kunne Roger II er sørveggens mosaikker med seks utvalgte kristologiske scener: Dåpen og Inntoget i Jerusalem refererer også til kongen og er bilder som handler om makt og triumf.

Det gamle testamentet

Interiør

Den episke fortellingen utspiller seg i to ulike høyde nivåer i den øvre del av kirkens elevasjon. Det er tydelig at utsmykningen tilpasser seg de allerede eksisterende arkitektoniske formene. Den øvre del inkorporerer fem kleristorie- vinduer som skiller de ulike scenene fra hverandre. Den nedre billedrekke plasserer seg over og mellom buene i arkaden og er til tider trykket sammen eller abrupt avskåret. Det ser ut som om utsmykningen er beregnet på en annen type elevasjon, der arkadene er lavere. I Monreale er dekorasjonen og arkitekturen tilpasset hverandre på en helt annen måte. Av de 31 scenene som ikonografisk spenner fra Universets Skapelse til Jakobs kamp med engelen, er nesten alle i noen grad berørt av restaurering, og hele tre er erstattet fullstendig. Scenen er regelmessig i størrelse, og de er direkte og enkle i sin presentasjon av den gamle historien.

Klerestorium, Sørveggen skapelsen av universet

«I begynnelsen skapte Gud Himmelen og Jorden, og Jorden var øde og tom. Og det var mørkt over det store dyp og Guds ånd svevet over vannene. Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys , og Gud så at Lyset var godt og Gud skilte Lyset fra Mørket. Og Gud kalte Lyset dag og Mørket kalte han Natt….»

Da Gud hadde skapt lyset , skilte han det øvre vann fra det nedre vann . Det øvre vann ble himmelhvelvingen og ut av det nedre, som ble havet skilte han det tørre land. Han lot planter vokse og han skapte Sol, Måne og Stjerner, som lys på himmelhvelvingen.

Skaperen er fremstilt som en Kristus skikkelse, men uten korsformen i glorien . Skaperakten uttrykkes ved en fremstrakt hånd i en velsignende gest. I de første to bildene opptrer Gud i en ikke-materiell verden. Dette uttrykkes ved at han ikke står på noen fast grunn. I det første bilde er han fremstilt i torso omsluttet av en sirkel i den øvre del av bildet. Idet neste bilde skjules han bak siklen som fremstiller stoffets tilblivelse. Det er først i det bilde der han skaper det tørre land og plantene at en verden stiger frem, og vi kan se at han står på Jorden. Ut av sirkelen i det første skapelses bildet ser vi at det flyr en due over vannet, som et bilde på Guds ånd. Den utstrakte bruk av sirkelen gir en sterk kosmisk assosiasjon, der Gud virker som en ordnende kraft.


Da Gud hadde skapt himmellegemene skapte han fuglene i de lavere luftlag, fiskene i vannet og dyrene på marken. Selve dyrefremstillingen er dyktig og til dels realistisk utført, men oppstillingen av dem to og to i høyden, avslører deres rent episke funksjon. Dette er et spor av den bysantinske detaljesparsomheten vi kan se for eksempel i San Vitale. Figurene er også preget av en viss frontal orientering. Bildets siktemål er mer litterært enn estetisk; Det skal simpelthen fortelle en historie.

Ved sydveggens vestende avsluttes den første episke seanse med Skapelsen av Mennesket. Gud skaper Adam i sitt bilde. Det går en stråle av lys fra Herrens lepper til Adams øre.( Eller Nese?) Det er vanskelig å si om dette henspiller på det øyeblikk da Gud blåser ånden inn i Mennesket eller om det er et bilde på Guds skaperord. Hele tiden er det Ordet som skaper. Det er Ordets betydning som livets opphav Johannes beskriver i begynnelsen av sitt evangelium.

«I begynnelsen var ordet og ordet var hos Gud og ordet var Gud. Dette var i begynnelsen hos Gud, alt skapt er blitt til ved det…»

«Logos på gresk, som vi har oversatt med «Ordet», favner mye mer enn bare det talte ord. - Logos er det ordnende prinsipp som trer inn i materien. Logos er Gud. Både representert ved Guds skaper ord i det gamle testamentet , men også ved inkarnasjonen i det nye - . Adam holder hendene opp i en åpen, motagende gest.

I det neste bilde ser vi hvordan Gud hvilte på den syvende dag . Han har fullkommengjort sitt verk. Det siste bilde viser hvordan Gud skapte Kvinnen, som Mannens ledsagerske. Han kalte henne Eva. Narrativet fortsetter på Nordveggen.

Nordveggen: Syndefallet, Kain og Abel og Cordini-scenene

Det er Syndefallet som intonerer historiens fortsettelse på Nordveggens vestende. I bildet ser vi Slangen slynger seg om trestammen og frister Eva til å spise av den Forbudne frukt. Da Adam og Eva spiste ble deres øyne åpnet og de ble seg selv og sin egen nakenhet bevisst. De skjulte sine nakne legemer bak fikenblader. Gud fremstilles i streng, bydende positur med fremstrakt hånd. Gud fordømte Adam og Eva for deres ulydighet. Adam peker på Eva som bøyer sitt hode i skam, og peker på slangen i gresset. Det tredje bilde viser hvordan Adam og Eva ble utvist av Edens hage av en erkeengel. I bildet holder Adam og Eva hendene opp foran seg som om de beskytter seg for det liv som nå skal møte dem. Paradiset er voktet av en Kjerub. På Jorden må Adam og Eva slite med tungt arbeid . Adam står bøyd over åkeren og Eva sitter med hånden mot kinnet i en klassisk sørgende gest.

Det er fascinerende hvor nitid Skriftens ord er gjengitt i mosaikkene. Med enkle beskrivende bilder er de mest pregnante øyeblikk tatt ut. Alle viktige momenter er tatt med , men uten noen overflødige detaljer, som kan forstyrre fortellingen.

Historien om Kain og Abel er Fremstilt i to enkle scener. Den første scenen viser Adam og Evas to sønner som bærer hvert sitt offer til altere. Abel som var fårehyrde bragte et lam og Kain som var jorddyrker kom med korn. «..Herren så til Abel og hans offer, men til Kain og hans offer så han ikke ..» sier Skriften, Kain ble rasende og drepte Abel.

De siste scener av nord veggens utsmykning er tilført av Cordini 1788 . Scenen fremstiller Lamek , Enok og en presentasjon av Noa og hans familie. Den aller siste scenen er halvveis fornyet og halvveis original, denne fremstiller Noa ombord i arken. Denne scenen knytter an til narrasjonens fortsettelse i arkadeutsmykningen på sydveggens østside.

Fra klerestorium til arkade

Det er en tydelig stilistisk forskjell mellom det øvre og det nedre del av utsmykningen. Den øvre, som i følge Demus er den eldste delen , er mer statuesk og kontinuerlig i modelasjonen enn det lavere register. Det er ikke usannsynlig at den første del av Skapelsen er utført av en gresk mester. Demus skriver at Utførelsen følger den narrative kronologi og at utsmykningen beveger seg mot en vestliggjøring etter hvert som Narrasjonen skrider frem.

Borsok viser hvordan fortellingen ulike bilder er tenkt å koretspondere både på tvers av skipet og over hverandre på samme vegg. Vi ser eksempler på dette der atskillelsen av vannet er plassert over Syndefloden, og Guds velsignelse av Noa over Jakobs prestelige gjerninger. Disse scenene er plassert nær alteret. Bildet av floden er plassert over det sted der det var vanlig å ha døpefonten. Floden er dåpen, renselsen og gjenfødelsens symbol.

Arkadekoren, sørveggen, Noas ark, Babels tårn, Abraham og Lot

”..Og herren så at menneskenes ondskap var stor og at alle deres hjerters tanker og påfunn bare var onde den hele dag. Da angret Herren at han hadde skapt Mennesket på jorden og han var full av sorg i sitt hjerte.. Og herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, og av jorden , både menneske, fe kryp og fuglene under himmelen; For jeg angrer på at jeg har skapt dem. Men Noa fant nåde for Guds øyne….”

Gud ba Noa bygge en ark og ta med sin familie og representanter for alle dyre- og plantearter. Noa gjorde som Gud befalte ham, for Gud skulle la jorden drukne i regn. Det er tre mosaikker som forteller Noas historie : En med Noa i Arken, en på Ararat, der han er i ferd med å forlate Arken. Og en der han ligger drukken i sin vingård og får et klede lagt over sitt blottede legeme av sine sønner. I den mosaikken som viser arken på Ararat ser vi kimen til en ny stil. Det som tematiseres er ikke lenger så enkelt fremstilt. Kunstneren tillater seg dramatiske detaljer som ikke er omtalt direkte i Bibelen. Eksempelvis er en av de druknede syndere fremstilt, slik han ligger som offer for åtsel - fugler på fjellet.

Det neste som fremstilles er Babels tårn. Mennesket ville bygge et tårn som skulle rekke helt til himmelen. Gud blir vred og skapte språkforvirring blant menneskene. Denne historien begrenser seg til en enkelt scene selvom

Historien, i Bibelen er lang og detaljerik der det er byggeprosessen vi ser. Små iherdige skikkelser som arbeider med store verktøy og brenner sten i store ovner.

Den episke fortellingen fortsetter med Abraham. Abraham fikk sitt navn av Gud fordi han skulle bli far for et folk så tallrik som stjernene på Himmelen. Abraham skulle lete etter det land som Gud hadde lovet ham og hans ætt. Han reiste av sted og tok sin brorsønn Lot med seg. De skilte lag på veien; Lot dro til Sodoma og Abraham slo seg ned i Kanaens land. Tre Engler søkte Abraham for å si at Sodoma ville bli Ødelagt fordi det var en ond by der det ikke fantes noen rettferdige foruten Lot. Abraham inviterte Englene til et godt måltid og vasket deres føtter.

Det er scenen der Abraham tar i mot Englene, som er fremstilt som den neste bildet i den episke fortellingen. Her er den episke bredde, og oppløsning som antydes i Noa- Mosaikkene enda mer fremtredende. Bildet fremstiller en tidsutsrekning innen for sine rammer der den ene siden av bildet viser Abraham som kneler for englenes føtter, og den andre siden der ham gir dem mat og drikke. Fremstillingen av Lots gjestmildhet, der Englene prøver hans godhet avslutter sydveggens lavere register.

Nordveggen; Sodomas ødeleggelse, Historien om Rebekka, Isaks velsignelse

På Nordveggen fortsetter arkadeutsmykningen med Sodomas ødeleggelse; der Gud lot det regne svovel og ild over byen. Mosaikken som fremstiller Isaks offer er mer enn noe annet et godt uttrykk for det nye formspråket som preger arkadeutsmykningen : Hendelsene henger ikke sammen. Bildene benytter betydningsperspektiv og tidsforskyvninger. Fordi vi kjenner historien er det allikevel mulig å lese ut av bildet hvilken hendelse det skildrer. Det er Gud som åpenbarer seg for Abraham og ber ham ofre sin sønn Isak. Gud står ovenfor ham med en befalende, utstrakt hånd. Abraham er villig til å adlyde Gud, men holder allikevel hendene opp foran seg i skrekk for det offer han er pålagt. Den andre delen av bildet viser hvordan Engelen hindret Abraham i og drepe sin sønn og velsigner hans lydighet ovenfor Gud .

Abraham sendte ut sin tjener for å skaffe sin sønn en kone fra et annet land, for slik å forbinde landene. Tjeneren reiste ut på leting etter den kvinne som ved brønnen ville gi både ham og hans kameler vann fra sin krukke. Det neste bildet viser den unge Jomfru Rebekka som gir kamelen vann og blir fortalt hvilken skjebne som er henne til del.

De tidligste bildene i Skapelsesberetningen er preget av få og klare episke elementer, der den mest talende del av en hendelse blir valgt ut som representerende for et handlingsforløp. De senere bildene fremstiller heller den agerende skikkelsen på ulike steder i billedrommet til samme tid. Dette gir bildene en ny tidsdimensjon.

I scenen der Jakob lurer Isak til å velsigne seg i stedet for den eldre broren Esau, er det mer en rommelig forskyvning enn egentlig en tidsmessig: I samme bilde ser vi Isaks velsignelse og Esaus Jakt i skogen og Rebekkas matlaging. Jakob flykter etter dette vekk fra fedrehjemmet.

Jakobs drøm og kampen med engelen

Den neste scenen som fremstilles er Jakobs drøm. Jakob drømte at han så en stige full av engler, som ledet rett inn i Himmelen, der Gud fader satt. Da han våknet laget han et alter av den sten som hadde tjent ham som pute. Han var grepet av angst og han sa : ” ..Dette er visselig Guds hus og Himmelens port” Denne replikken har gjort historien om Jakob til et yndet motiv i kirker. I Capella Palatina er denne scenen plassert i østenden av kirken, sammen med Jakobs kamp med engelen, som overgang til sentralkrysset og de kristeologiske scenene. Kampen med engelen er igjen enkelt og klart fremstilt. Egentlig ser det mer ut som en varm omfavnelse enn en kamp, men i Bibelen står skrevet at kampen varte en hel natt til ende og at engelen skjøv Jakobs hofte av ledd. Jakob overvant engelen, ble velsignet og fikk navnet Israel. Jakobs nye navn er skrevet i mosaikken mot gullbakgrunn i overgangen til sentralkrysset .

Det er ikke tilfeldig at utsmykningen begynner med Skapelsen og ender med historien om Jakob. Borsok fremhever Jakob -scenen som helt essensiell, fordi den knytter Midtskipets ikonografi til de kristeologiske scenene i Sentralkrysset. Jakob er regnet som en Kristi forgjenger fordi han, som bærer av navnet Israel, representerer menneskets tilbakevendelse til Paradiset. I Balaam profetien, hentet fra den greske juleliturgien, heter det: ” …En stjerne skal springe ut av Jakob og et septer skal springe ut av Israel..” Det er Bebudelsen som fremstilles i Sanktuariet. Og på samme måte som Jakob- episoden har i seg løfte om det lovede land, slik tolker også bysantinsk liturgi bebudelsen som et lignende løfte, ved inkarnasjonen. Begrepet ”Himmelens port” brukes både i skildringen av Jakobs oppvåkning i Gamle testamentet , men det brukes også, i følge Borsok hos Lukas i forbindelse med Bebudelsen. Tronzo mener at syklusen, sett på som helhet dreier seg om Menneskets tilbakevendelse til Paradistilstanden, enten direkte eller symbolisert ved det lovede land: Israel.

Bilder

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Cappella Palatina.

Referanser

  1. Kiilerich/Torp s. 241

Litteratur

  • Bjerke, Mona Pahle; En studie av de gammeltestamentlige scenene i Capella Palatina i Palermo Seminarinnlegg UiO 2001
  • Borsook, Eve: Messages in Mosaic, the Royal programmes of Norman Sicily 1990, ISBN 0-85115-591-X
  • Buch, Hans; Capella Palatina, apsis-og kuppelmosaikk og kristologiske scener Seminarinnlegg UiO 2001
  • Demus, Otto: The Mosaics of Norman Sicily, New York, 1950
  • Kiilerich, Bente og Torp, Hjalmar; Bilder og billedbruk i Bysants, Oslo 1998, ISBN 82-02-16406-0
  • Tronzo, William; The Cultures of his Kingdom, Roger II and the capella Palatina, New Jersey 1997, ISBN 0-691-02580-0

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Cappella Palatina.

Commons

Commons har multimedia
for Cappella Palatina.


Bysantinsk innflytelse på den kirkelige kunst i Italia i tidsrommet ca. 1100 - ca. 1400
La Martorana | Cappella Palatina | Cefalùkatedralen | Monrealekatedralen | Markuskirken
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton