Le Corbusier

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Charles-Eduard Jeanneret)
Hopp til: navigasjon, søk
Le Corbusier
Le Corbusier 1933.JPG
Fødselsnavn: Charles-Edouard Jeanneret
Fødselsdato: 6. oktober 1887
Fødselsted: La Chaux-de-Fonds
Bortgang: 27. august 1965
Dødssted: Roquebrune-Cap-Martin
Nasjonalitet: Sveitsisk
Felt: Arkitekt
Villa Savoye 1929-31 de geometriske formene skulle fremtre så klart som mulig, og den hvite bygningskroppen ble hevet for at den skulle bli klart synlig. Interiøret er renskåret, åpent og uten unødvendig pynt
Kirkebygg "notre dame du haut", Ronchamps, Frankrike. Arkitekt Le Cobusier

Le Corbusier (født 6. oktober 1887 i La Chaux-de-Fonds i Sveits, død 27. august 1965 i Roquebrune-Cap-Martin i Frankrike) er kunstnernavnet til den sveitsiske arkitekten Charles-Edouard Jeanneret. Le Corbusier regnes som en av de ledende og mest nyskapende arkitektene innen funksjonalismen der han tilførte ideer, ikke bare i fabrikkanlegg, villaer og småbygg, men også i store leiegårder og boligblokker. Han ville skille boligområdene fra arbeidsstedet, helst i egne drabantbyer i miljøvennlige omgivelser. Le Corbusier var inspirert av den enkle arkitekturen i Nord-Afrika som bygde på rene geometriske grunnformer med flate tak.Han renset interiører og eksteriører for alle unødvendige elemeter som pynt og artikulering av vegger og fasader.

Liv og arbeid

Barndommen (1887-1905)

Charles-Edouard Jeanneret-Gris i den lille sveitsiske byen La Chaux-de-Fonds. Han var sønn av en gravør i et av byens klokkefirmaer. Fra 1901 studerte han på kunstskolen i hjembyen for å bli klokkegravør som faren, og i 1902 ble en av hans graverte klokker vist fram på en utstilling i Torino. Her utviklet han også en interesse for tegning. Overraskende nok var det ikke en lærer fra kunstskolen som overbeviste ham om å studere arkitektur. Ideen om dette kom nemlig fra en lokal maler ved navn Charles L'Eplattenier.

Debuten som arkitekt (1905-1921)

I 1905, rett etter 18-årsdagen, fikk Le Corbusier sitt første oppdrag. Han fikk i oppgave å tegne og bygge en villa for en av lærerne på skolen. Innen utgangen av 1908 hadde han tegnet to villaer til i byen, men mesteparten av tiden mellom 1907 og 1911 gikk med til reiser. I Frankrike møtte han Auguste Perret, en pioner i arbeidet med armert betong. Og etter å ha møtt Peter Behrens i Tyskland, innså han hvor viktig industrien var. Årene etter brukte han i hovedsak på å være lærer på skolen.

Le Corbusiers første planer om Dominohus kom i 1914 og viser mulighetene man hadde ved å bruke med armert betong. Planene skulle bidra til rette opp skadene etter første verdenskrig. I 1917 flyttet Le Corbusier til Paris. Han og maleren Ozenfant startet magasinet L’Espirit Nouveau (den nye ånden). Det var i denne perioden han tok kunstnernavnet Le Corbusier.

Gjennombruddet (1922-1930)

I 1922 åpnet Le Corbusier sitt studio i Rue de Sèvres. Dette var begynnelsen på hans mest produktive periode. Han lagde blant annet planen «Ville Contemporaine» (Samtidens by). I 1925 ble Le Corbusier invitert til å delta på Exibition des Arts Décoratifs i Brussel, men innholdet i hans paviljong var så kontroversielt at paviljongen ble plassert i utkanten av messeområdet.

To år senere deltok han på en utstilling for Deutscher Werkbund med to hus. Et av husene hadde navnet «Citrohan». Denne var typisk for tidlig interiørdesign av Le Corbusier, og måten han delte inn dette huset på fulgte Le Corbusier gjennom hele hans tid som arkitekt. Det andre bygde på Le Corbusiers fem punkter for arkitektur.

Le Corbusier brukte inspirasjon fra renessansen for å få proporsjonene til å bli riktige. Han studerte det gylne snitt, og fant ut at ting ville bli kjedelig hvis alt var likt. Han brukte det gylne snitt i arbeidene sine i tjue år. Da lagde han proporsjonssystemet Modulor, som ble brukt i alle hans prosjeerkt. Dette proporsjonssystemet ble blant annet brukt til å bestemme fordelingen av vinduene I kirken Notre Dame du Haut i Ronchamp i Frankrike. På mange måter bryter denne kirken med tidlig Le Corbusier-arkitektur. Han bruker fortsatt store flater, men konstruksjonen er mye mindre praktisk, og mye mer monumental enn tidligere.

Byplanleggeren (1930-1965)

I starten av 1930-åra begynte Le Corbusier å interessere seg for byplanlegging. Han lagde forslag til hvordan man burde bygge ut/om São Paulo, Rio de Janeiro og Montevideo (1929), Genève, Antwerpen og Stockholm (1933). Han begynte samtidig for alvor å interessere seg for møbeldesign, og tegnet flere møbler, blant dem flere kjente stoler.

Under andre verdenskrig trakk Le Corbusier seg tilbake til Sør-Frankrike og gikk over til maling og skriving. Han ga blant annet ut Athencharteren, som skulle bli en av tidenes viktigste bøker om moderne byplanlegging. Fra 1945 utviklet han en konseptet «unite d’habitation» (leveenhet). Disse ble bygget først i Marseille og senere også i blant annet Nantes og Berlin. Mesteparten av 50-åra brukte Le Corbusier på å planlegge og bygge Chandigarh – Punjabs nye hovedstad. I tillegg til planlegging av selve byen, tegnet Le Corbusier også alle offentlige bygg. Samtidig med dette tegnet han også mange hus og et museum i Ahmedabad. I 1961-62 lagde Le Corbusier en plan for sentrum av Berlin, men denne ble ikke gjennomført. Hans siste prosjekt – sykehuset i Venezia – ble aldri fullført fordi Le Corbusier døde av en hjertefeil den 27. august 1965

Tanker om arkitektur

Et gjennomsnittlig hus tegnet av Le Corbuiser besto i utgangspunktet av bare et stort rom. Det ble delt inn i seksjoner ved hjelp av møblene. En stueseksjon tok ca halvparten av grunnflaten, og var i full høyde. Resten av huset var delt i to etasjer, hvor den andre var åpen, tilsvarende en hems. Le Corbusier hadde fem prinsipper han brukte flittig spesielt i tidlig husdesign:

  1. Bruken av stolper av armert betong sammen med et gulv av samme materiale, slik at hagen kunne fortsette under huset.
  2. Bruken av takterasser for å minske arealet huset opptok.
  3. Bruken av åpen løsning for å ha muligheten til fleksibel innredning og at man slapp å bruke plass på innvendige vegger.
  4. Bruken av horisontale vinduer for å få en jevnere fordeling av lys.
  5. Bruken av den slette fasaden som var mest funksjonell og estetisk.

Tanker om byplanlegging

For Le Corbusier var det ingen tvil om at arkitektur I det 20. århundre ikke lenger ville handle om den isolerte bygningen. Byen som helhet; hvordan den var organisert og forholdene mellom områder var veldig viktig – faktisk viktigere enn hvilken stil som ble brukt. Planen for Le Corbusiers idealby – Ville Contemporiane (samtidsbyen) – inneholder 4 grunnprinsipper:

  1. Avlastning for sentrumsområdene.
  2. Høyning av befolkningstettheten.
  3. Mer effektiv transport.
  4. Mer effektive grøntområder.

Bygninger

  • 1905: Villa Fallet, La Chaux-de-Fonds, Switzerland
  • 1908: Stotzer House, 6, Chemin de Pouillerel, la Chaux-de-Fonds, Switzerland.
  • 1912: Villa Jeanneret-Perret, La Chaux-de-Fonds [1]
  • 1916: Villa Schwob, La Chaux-de-Fonds
  • 1922: Villa Besnus (Ker-Ka-Ré), Vaucresson, Paris, France
  • 1922: Ozenfant House and Studio, Vaucresson, Paris. ( much altered.)
  • 1923: Villa La Roche/Villa Jeanneret, Paris
  • 1924: Pavillon de L'Esprit Nouveau, Paris (destroyed)
  • 1924: Quartiers Modernes Frugès, Pessac, France
  • 1925: Villa Jeanneret, Paris
  • 1926: Villa Cook, Boulogne-sur-Seine, France
  • 1926: Villa Ternisien, 5, Allee des Pins, Boulogne-sur-Seine, Paris. ( Block of apartments built over the house.)
  • 1927: Villa Stein, Garches, Paris.
  • 1927: Pleinex House, 24, Bis Boulevard Massena, Paris 13e.
  • 1927: Villas at Weissenhof Estate, Stuttgart, Germany
  • 1928: Villa Savoye, Poissy-sur-Seine, France View on the map
  • 1929: Cité du Refuge, Armée du Salut, Paris, France
  • 1930: Pavillon Suisse, Cité Universitaire, Paris
  • 1930: Maison Errazuriz, Chile
  • 1930: Las Nubes, house of Urugua]an novelist Enrique Amorim (Salto, Uruguay)
  • 1931: Palace of the Soviets, Moscow, USSR (project)
  • 1931: Immeuble_Clarté, Geneva, Switzerland View on the map
  • 1933: Tsentrosoyuz, Moscow, USSR
  • 1936: Palace of Ministry of National Education and Public Health, Rio de Janeiro (as a consultant to Lucio Costa, Oscar Niemeyer and others)
  • 1938: The "Cartesian" sky-scraper (project)
  • 1945: Usine Claude et Duval, Saint-Dié-des-Vosges, France
  • 1947–1952: Unité d'Habitation, Marseille, France View on the map, History of the Prefabricated Home
  • 1948: Curutchet House, La Plata, Argentina
  • 1949–1952: United Nations headquarters, New York City (Consultant)
  • 1950–1954: Chapelle Notre Dame du Haut, Ronchamp, France View on the map
  • 1951: Cabanon de vacances, Roquebrune-Cap-Martin
  • 1951: Maisons Jaoul, Neuilly-sur-Seine, France
  • 1951: Mill Owners' Association Building, villa Sarabhai and villa Schodan, Ahmedabad, India
  • 1952: Unité d'Habitation of Nantes-Rezé, Nantes, France View on the map
  • 1952–1959: Buildings in Chandigarh, India
    • 1952: Palace of Justice (Chandigarh)
    • 1952: Museum and Gallery of Art (Chandigarh)
    • 1953: Secretariat Building (Chandigarh]
    • 1953: Governor's Palace (Chandigarh]
    • 1955: Palace of Assembly (Chandigarh)
    • 1956: Shodan House
    • 1959: Government College of Art (GCA) and the Chandigarh College of Architecture(CCA) (Chandigarh)
  • 1956: Museum at Ahmedabad, Ahmedabad, India
  • 1956: Saddam Hussein Gymnasium, Baghdad, Iraq
  • 1957: Unité d'Habitation of Briey en Forêt, France
  • 1957: National Museum of Western Art, Tokyo
  • 1957: Maison du Brésil, Cité Universitaire, Paris
  • 1957–1960: Sainte Marie de La Tourette, near Lyon, France (with Iannis Xenakis)
  • 1957: Unité d'Habitation of Berlin-Charlottenburg, Flatowallee 16, Berlin View on the map
  • 1957: Unité d'Habitation of Meaux, France
  • 1958: Philips Pavilion, Brussels, Belgium (with Iannis Xenakis) (destroyed) at the Expo '58|1958 World Expositon
  • 1961: Center for Electronic Calculus, Olivetti, Milan, Italy
  • 1961: Carpenter Center for the Visual Arts, Harvard University, Cambridge, Massachusetts, United States
  • 1963: House of Man, Zurich, Switzerland
  • 1964–1969: Firminy-Vert
    • 1964: Unité d'Habitation of Firminy, France
    • 1966: Stadium Firminy-Vert
    • 1965: Maison de la culture de Firminy-Vert
    • 1969: Church of Saint-Pierre, Firminy, France (built posthumously and completed under José Oubrerie's guidance in 2006)
  • 1967: Heidi Weber Museum (Centre Le Corbusier), Zurich, Switzerland

Verk

  • 1918: Après le cubisme (After Cubism), med Amédée Ozenfant
  • 1923: Vers une architecture (Towards an Architecture) (frequently mistranslated as "Towards a New Architecture")
  • 1925: Urbanisme (Urbanism)
  • 1925: La Peinture moderne (Modern Painting), with Amédée Ozenfant
  • 1925: L'Art décoratif d'aujourd'hui (The Decorative Arts of Today)
  • 1931: Premier clavier de couleurs (First Color Keyboard)
  • 1935: Aircraft
  • 1935: La Ville radieuse (The Radiant City)
  • 1942: Charte d'Athènes (Athens Charter)
  • 1943: Entretien avec les étudiants des écoles d'architecture (A Conversation with Architecture Students)
  • 1945: Les Trios éstablishments Humains (The Three Human Establishments)
  • 1948: Le Modulor (The Modulor)
  • 1953: Le Poeme de l'Angle Droit (The Poem of the Right Angle)
  • 1955: Le Modulor 2 (The Modulor 2)
  • 1959: Deuxième clavier de couleurs (Second Colour Keyboard)
  • 1966: Le Voyage d'Orient (The Voyage to the East)

Litteratur

  • Blake, Peter; Master builders, London 1976-1996 ISBN 0-393-31504-5

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Le Corbusier.