Christi Krybbe skoler

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Arkitekt J.J. Reichborns tegning av Kors Kirke Sogns Fattige Börns Skole Kaldet Christi Krybbe i Hildebrant Meyers manuskripter, 1764.

Christi Krybbe skoler ligger i Øvregaten 1-3 i Bergen, like ved nedre Fløibanestasjon. Skolen fra 1739 var opprinnelig en skole for fattige barn i Korskirkens menighet. Skolen er i dag Nordens eldste skole i fortsatt drift.

Etablering

Bygningen nærmest Fløibanen
Foto: Nina Aldin Thune

Skolens fundas, dens regelverk, ble forfattet av Korskirkens sogneprest Jens Mariager og kapellan Christian Thunboe. Disse to og 24 velstående forretningsmenn signerte fundasen 1. mai 1737. Fundasen ble så ble sendt til kong Christian VI som ga sin godkjennelse 29. august 1738.

Skolen ble reist på grunnmurene av St. Martinskirken, som hadde brent ned i forbindelse med den store bybrannen 19. mai 1702. Skolens grunnstein ble lagt ned den 20. april 1739. Skolen ble bekostet av de 24 forretningsmennene fra Korskirkens menighet, og kostet 2423 riksdaler.

Skoler

I dag heter det Christi Krybbe skoler i flertall. Skolebygning nummer to ble bygget i 1874, like nord for Christi Krybbe skole. Øvregaten skole var en selvstendig pikeskole fram til 1893. De to skolene ble slått sammen og fikk felles navn i 1920.

Lasarett

Under koleraepidemien som rammet Bergen, ble skolen rekvirert til lasarett 17.desember 1848. Siden bygningen var offentlig eid, påførte den ikke sunnhetskommisjonen husleieutgifter, slik at Christi Krybbe også var det lasarettet som ble holdt i drift lengst, helt til 21.april 1849. Da var den siste pasienten på bedringens vei og ble overført til Bergen sivile sykehus. 359 kolera-pasienter var innom Christi Krybbe, herav døde 209, mens 150 ble utskrevet som friske. [1]

1940-nåtid

I 1940 ble skolen rekvirert av tyskerne, i første omgang for å innkvartere husville, og under store deler av krigen måtte elevene gå på Krohnengen skole, eller de fikk undervisning hjemme hos læreren.

På 1960- og 70-tallet bodde det ikke så mange familier i sentrum, og skolen fikk et så lavt elevtall at den sto i fare for å bli nedlagt. Fra 1989 til 1992 hadde Bergen Skolemuseum lokaler ved skolen, for å sikre dens videre eksistens.

I 1999 gjennomgikk skolen en større rehabilitering og ombygging.

Referanser

  1. Bjørn Davidsen: «Da koleraen herjet i Bergen» (s. 64), Bergensposten nr 2/1999

Eksterne lenker