Christian Skredsvig

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Skredsvig: Seljefløyten. 1889. Skredsvigs mest kjente og folkekjære bilde.
Christian Skredsvig: Gård i Venoix. 1881.
Christian Skredsvig: Fra Sevilla, Spania. 1882.
Christian Skredsvig: Idyll. 1888.
Christian Skredsvig: Sankthansaften ved dæhlivannet. 1886.
Christian Skredsvig: Jupsjøen. 1904.

Christian Erichsen Skredsvig (født 1854, død 1924) var en norsk maler og forfatter. Christian Skredsvig hørte til “gullalderen” i norsk kunst og var en av våre mest folkekjære landskaps- og dyremalere. Han tilhørte hele livet gjennom et klassisk-romantiske kunstsyn, som var populært blant publikum den gang som i dag.

Tidlige år

Christian Skredsvig ble født på Modum i Buskerud i 1854. Han vokste opp i en barnerik familie i fattige kår på Tomta, en tidligere plass under Skredsvig-gården på Modum. Utdannelsen begrenset seg til omgangsskolen, og han kom hele livet til å savne grunnleggende kunnskaper. Å tegne var hans store lidenskap, og takket være bl.a. dr. H. A. Thaulow på Modum Bad kunne han 15 år gammel begynne på J. F. Eckersbergs malerskole i Christiania med friplass.

Utdannelse

Han studerte senere i København, ved Akademie der Bildenden Künste München og i Paris.

  • 1870 og en kort læretid hos Julius Middelthun på Den kgl. Tegneskole.
  • 1870 – 1874. Læretid i København under tilsyn av landskapsmaleren Vilhelm Kyhn på Den Kongelige Tegneskole og som skaffet ham friplass på Kunstakademiet.

Liv og virke

  • 1874. Foretar en reise Sør-Norge rundt. Studiene av natur og norsk folkeliv, særlig fra Hardanger, danner grunnlaget for mye av hans kunstneriske virksomhet de neste årene.
  • 1875. Etter et kort opphold i Paris bosetter Skredsvig i München hvor han utvikler et livslangt vennskap med en rekke av de norske kunstnerne. Han maler romantiske scener med dyreliv fra fra fjorder og fjell etter skisser han har med seg fra Norge. Her får han noe korreksjon av dyremaleren H. Zügel. Skredsvig ble, muligens på grunn av pengemangel, aldri elev av akademiet. Han må klare seg med et lite statsstipend og lærer ved å studere kunsten i museene og av vennene, med Arnold Böcklin som erklært favoritt.
  • 1878. Aften på fjellet med gjeterjente og dyr stilles ut på Verdensutstillingen i Paris (malt i Munchen). Dette blir et gjennomgangsmotiv i hans kunst.
  • 1879. Skredsvig slår seg senhøstes ned i Paris. Er en kort tid elev av Léon Bonnat, og dyremaleren Emil van Marcke de Lummen i Normandie.
  • 1882. Gifter seg med Maggie Plahte og bosetter seg i Paris.
  • 1884 drog de på besøk til Norge, der Sommernatt. Måneskinn i Nordmarken ble publikums favoritt på årets Høstutstilling.
  • 1886. Flytter hjem til Norge etter mange år i Paris til Norge og gården Fleskum i Bærum, hvor han sammen med kunstnervenner er med på å innlede nyromantikken i norsk malerkunst under den såkalte Fleskumsommeren samme år. Årene på Fleskum ble ofte avbrutt av utenlandsreiser.
  • 1888. Reise til Korsika.
  • 1891. Reise til Sør-Frankrike, hvor han var sammen med Edvard Munch.
  • 1882. Reiser til Spania og Roma.
  • 1894. Skiller seg fra Maggie Plahte og flytter til Eggedal i Sigdal. Han bygger der Hagan, som skulle bli hans hjem resten av hans levetid.
  • 1896. Skredsvigs gode venn fra studietiden i München, kunstneren Theodor Kittelsen flytter til Sigdal.
  • 1898. Gifter seg med den yngre tjenestepiken Beret Berg fra Eggedal og får fire barn.
  • 1899. Han dekorerer taket i publikumsfoajeen i Nationaltheatrets med allergoriske motiver til teatrets åpning. Tar imot ca. 20 elever i Hagan, blant dem Rudolf Thygesen og Søren Onsager.
  • 1908.Skredsvig ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Debuterer som forfatter med Dage og Nætter blandt Kunstnere. Senere kom romaner og fortellinger i selvbiografisk form eller fri diktning. Stilen og språket er egenartet med korte impresjonistiske setninger skrevet på en blanding av modumdialekt og riksmål iblandet ord av egen oppfinnelse.

  • 1920 Innvilges et årlig kunstnerstipend på 14 000 kroner.
  • 1924. Skresdsvig dør i sitt hjem Hagan i Eggedal, som siden 1970 er et museum over Skredsvigs liv og kunst.

Utmerkelser

  • 1881 vant han, som eneste norske kunstner, gullmedalje for maleriet Une ferme a Venoix (En bondegård i Venoix) ved Salon de Paris.

Litterær produksjon

  • 1908. Minneboken Dage og Nætter blandt Kunstnere,
  • 1912. Møllerens Søn
  • 1916. Evens hjemkomst
  • 1924. Samleverket Romaner og Fortællinger i tre bind To bind med romanene og ett bind med fortellingene.
  • 1921. I senere utgaver av selvbiografien er også Det gamle skilderi (1921) inkludert.

Verk i utvalg

Skredsvigs mest kjente maleri Seljefløiten er malt ved Dælivannet i Bærum. Eggedalsnaturen ga Skredsvig ro og inspirasjon. Kjente malerier fra Eggedal er Vår i Hagan, Idyll og Jupsjøen

  • 1878. Aften på fjellet, p.e. (4. utg. 1882, Bergens Kunstmuseum).
  • 1880. Snekjøring ved Seinen, , deponert i Nasjonalgalleriet.
  • 1881. Ferme à Venoix, , Musée de Caen, Frankrike.
  • 1881. Ballade, (2. utg. 1884, LKM)
  • 1881–1882. Oktobermorgen ved Grez, NG
  • 1882. Fra Sevilla, Spania, NG
  • 1882. Monte Aventino, ,p.e. (2. utg. Det kgl. Slott, Oslo)
  • 1886. Sankthansaften, ,Statens Museum for Kunst, København
  • 1887. Vinjes barndomshjem, Plassen i Telemark, p.e. (2. utg. NG)
  • 1888. Idyll (Mannen med katten), LKM
  • 1888. Villa Baciocchi, Musée de Corte, Korsika
  • 1889. Seljefløiten, p.e.
  • 1891. Menneskens Søn, NG
  • 1894. På Villgræs, TKM
  • 1895. Valdrisvisa, p.e. (replikk 1896 NG)
  • 1896. Ola Velland, (ødelagt), 1914, Oslo bispegård
  • 1899. Nationaltheatret, taket i publikumsfoajeen,
  • 1900. Et digt om døden, , Frogner kirke, Oslo
  • 1904. Jupsjøen, (2. utg. 1905, Det kgl. Slott)
  • 1905. Hamsuns diktning, ,Nasjonalforeningen for folkehelsen

Portretter m.m. i utvalg

  • 1872. Selvportrett ( blyant og akvarell).
  • 1876. Pennetegning av Erik Werenskiold
  • 1876. Maleri av Hans Heyerdahl, Nasjonalgalleriet.
  • 1885. Selvportrett (akvarell), 1885; p.e.; gjengitt i Blaafarveværkets katalog, 1978, og i I. Reed Thomsen 1995, frontispis
  • 1886. Selvportrett med bredbremmet gul hatt (oljemaleri),; Oslo Bymuseum
  • 1891. Maleri (sittende i profil) av Christian Krohg,; NG

Bøker i utvalg

  • 1908. Dage og Nætter blandt Kunstnere,
  • 1912. Møllerens Søn,
  • 1913. Glæas Juleaften,
  • 1916. Evens Hjemkomst,
  • 1921. Det gamle skilderi,

Kilder og litteratur

  • C. Krohg: Kampen for tilværelsen, København 1920, bd. 1, s. 138–157
  • L. Østby: Fra naturalisme til nyromantikk, 1934
  • T. Kronen: Christian Skredsvig. Liv og dikting, 1939
  • H. Aars: “På Fleskum i Bærum”, i Ku&K 1942, s. 93–110
  • H. Kongsrud: “Modum i malerkunsten vår”, i Drammens Museums Årbok 1948–1953, Drammen 1954, s. 57–98, 100–104, 109–112, 128
  • H. Alsvik og H. Groth: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • F. Bull: “Christian Skredsvig og Fleskumkolonien”, i Ku&K 1965, s. 91–102
  • R. Tank: Modums historie, reg.bd. 1976, s. 277
  • I. Reed Thomsen: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • M. Werenskiold: “Fleskumkolonien og den norske sommernatt”, i Ku&K 1988, s. 2–30
  • I. Reed Thomsen: Veileder til museet Skredsvig Hagan, 1993

d.s.: Chr. Skredsvig, 1995

Eksterne lenker