Christinegård

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°24′24,235″N 5°19′44,602″Ø

Christinegård
Bergensbilder 125.jpg
Bergen Foto:Nina Aldin Thune
Byggeår:  ca. 1764
Adresse:  {{{adresse}}}
Byggherre:  {{{byggherre}}}
Endringer:  endret eller nyoppført i 1830-årene
Materiale:  tre
Funksjon:  {{{funksjon}}}



Christinegård inngangsparti
Foto: Nina Aldin Thune
Christinegård sett fra Baksiden
Foto: Nina Aldin Thune

Den tidligere lystgården Christinegård ligger i Formannsvei 3 i Sandviken i Bergen. Anlegget har en dominerende beliggenhet i åssiden med utsikt over Byfjorden. Hovedbygningen er opprinnelig oppført omkring 1764 og vesentlig endret eller nyoppført i 1830-årene.

Historie

Huset med gjerde
Foto: Nina Aldin Thune
Oppkjørsel
Foto: Nina Aldin Thune
Oppkjørsel
Foto: Nina Aldin Thune
Gårdshus
Foto: Nina Aldin Thune

Opprinnelig var eiendommen et eldre bruk bygslet i 1694 av Christine Middeltorp og kalt Stineplassen. Hun var gift med kjøpmannen Berent Middeltorp og datter av Casper Nevermann som kom fra Wismar og tok borgerskap i Bergen i 1626. I 1694 ble Christine enke, arvet en stor formue og bygslet eien dommen som hørte inn under store Sandviken for å bygge hus der.

Lite er kjent om bygninene på denne tiden, men det er sannsynlig at Christine bruke eiendommen som et slags lyststed. Da hun døde i 1706 ble gården overtatt av datteren hennes Elisabeth som var gift med Mads Henriksen Formann. I 1743 gikk Christinegård over til sønnen deres kjøpmann Berent Madzen Formann som var gift med sin slektning Modesta Hansdatter Formann. Hennes far eiet Lysekloster. Modesta ble enke i 1747 og levde til 1783. I 1763 bygget hun et nytt våningshus på Christinegård.

Ifølge branntaksten fra 1766 hadde anlegget et våningshus, pakterbolig, fjøs, løe og stall. Modesta hadde Christinegård som sin lystgård og det hadde også sønnen Hans Berentsen Formann som overtok gården i 1783 og hadde den til 1822.

Etter Hans Berentsen Formanns død ble Christinegård solgt til kjøpmann og hollandsk konsul Michael Djurhus Prahl som hadde to hus i byen, fiskebruk på Sotra og flere gårder i Midthordaland.

Modesta Formanns hovedhus fra 1763 var enetasjes med midtark. det lå dominerende til med hovedfasaden ut mot fjorden omgitt av en høy hagemur mesten som en bastion med markerte hjørner.

På slutten av 1830-årene ble huset totalt ombygget. Kjøpmann Prahl bygget det nåværende anlegget etter en besiktigelsesforetning i april 1836 der også stadskonduktør Ole Petter Riis Høegh deltok. Hovedbygningen ble da planlagt ombygget til 2 etasjer med lave fløyer.

Bygningen

Hovedhuset samme beliggenhet som Modesta Formanns lystgård høyt og fritt med utsikt over byfjorden. Huset er omgitt av den samme bastionen som gir anlegget en slottslignede karakter.

Adkomsten til huset er som på Kronstad hovedgård bakentil via en allé til en gårdsplass mellom hovedhus og bakbygninger. De laveste sidefløyene stenger innsynet inn til hagen, og den lukkede panelte veggen blir bare brutt av et innetrukket parti med inngangsdøe. Over inngangsdøren er en buet balkong med seks kannelerte søyler med joniske kapitéler. midtfløyen som har to etasjer reiser seg over sidefløyene. Sett fra hagen har bygningen en ren kubisk form, omkranset av veranda på tre sider. De rette linjene blir brutt av den buete verandaen i front og trappen ned til hagen.

Fasadene er strengt og regelmessig inndelt i vindusakser som det var vanlig i enpiren. Portalen inn til huset er det eneste som bryter hovedfasadens skjema.

Vinduene er like høye i hver etasjeog åtteruters. Huset har et relativt lavt pannetekt valmetak, svakt utsvaiet som hviler på en kraftig profilert gesims. Sammen med brede hjørnepilastre danner gesimsen en fast innramming av fasadene.

Det interessante ved oppbyggingen av Christinegård er virkningen som er oppnådd ved å understreke den toetasjes kubiske formen, ved å omgi den med en lav bred veranda og de enetasjes langstrakte sidefløyene. Det er også brukt mørke vindussjalusier som gir en nærmest sydlandsk villautseende. Huset skiller seg ut fra andre hus i Bergen ved at det har med sine vindusskodder og store veranda fått et tydelig sydlandsk preg. Den arkitektonisk formede terrassehagen er skjermet av høye, hvitkalkete murer. Eierne av Christinegård bygget også utsiktspaviljong Mon Plaisir i parkanlegget ovenfor gården.

Planløsningen

Planløsningen har gjennomløpende midtgang og store stuer på hver side, men har ikke senempirens stramme geometri lik den som finnes på Urdi. Salen i 2. etasje har et helstøpt interiør dannet av vinduer, dører, buet takform, skap og ovnsnisje.

Den særpregede utformingen og de mange detaljene vitner om at Christinegård er tegnet av en dyktig arkitekt, antakelig stadskonduktør Ole Petter Riis Høegh. En kan gjenkjenne motiver og detaljer fra andre av hans verk.

Anlegget med kjeglebane, billiardsal saluttbatteri og parken med lysthuset Mon Plaisir skilte seg som noe av det formenste i Bergen fra senempiren.

Fredning og eierskifter

Med juveler Marius Hammer som eier, ble Christinegårds hovedhus, stall og pakterbolig fredet i 1927. I tiden 1934–1958 var stedet bolig for biskopen i Bjørgvin. Arkeolog Asbjørn Herteig, kjent fra utgravingen av Bryggen, overtok Christinegård i 1960 og familien Herteig er fremdeles eier av stedet.

Litteratur

  • Det antikvariske register for Bergen, sone 1, Bergen 1968
  • Det antikvariske register for Bergen, sone 1, ny utgave desember 2002 utarbeidet av Terje Hauken ISBN 82-7128-340-5
  • Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977

Eksterne lenker