Cimabue

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Cenno di Pepo, kalt Cimabue (oksehode), født ca. 1240 – død etter 1302, var en italiensk, sengotisk maler.

Han var født i Firenze og ble sin generasjons mest berømte maler. Han er også kjent som Giotto di Bodones lærer og som han hadde hos seg i sitt verksted i Firenze. Han arbeidet i den bysantinske stilen, maniera greca, og innledet en utvikling mot større realisme.

Betydning

Johannes døperen, Pisa. Det eneste verk som man med sikkerhet kan fastslå er utført av Cimabue.
Cimabue:Den tronende Madonna med fire engler og profeter, 1280-1290. Uffizigalleriet, Firenze. Figurene får en plastisitet som basrelieff. Motivet i det bysantinsk-italienske maleriet viser tegn til å løsrive seg fra flaten.

Cimabue la dessuten mer vekt på det menneskelige og individuelle i sine bilder, han gjorde figurene mer plastiske og frigjorde dem langt på vei fra flaten. Han ble således den første kunstneren som begynte å fjerne seg fra den formaliserte italiensk-bysantinske kunsten som på den tiden var enerådende Man regner derfor med at det var Cimabue som ledet sin elev Giotto inn på den utviklingen som kom til å bli av stor rekkevidde for utviklingen av det italienske maleriet og som kulminerte med renessansen. Han regnes som den første i en lang rekke av store italienske malere.
Men utviklingen hen mot større realisme kan imidlertid i vel så stor grad skyldes samtidige romerske malere som Cavallini og Torriti, hvis arbeider han meget godt kan ha kjent til fra sitt Roma-opphold i 1272.

Verker

Han utførte arbeider i Roma i 1272 og det er dokumentert at han også arbeidet på St. Johannesskikkelsen i mosaikken i Pisakatedralen i 1302. Han utførte også flere betydelige arbeider i den nedre del av San Francesco-kirken i Asissi. Men vanskeligheter med å dokumentere ophavet gjør at mange av arbeidene som er tilskrevet ham er usikre. Tradisjoner har imidlertid tilskrevet ham en rekke verk av ypperste kvalitet fra slutten av 1200-tallet. Blant annet gjelder dette Madonna i Sta Trinita (Uffizigalleriet, Firenze), en syklus av fresker i den øvre San Fransiscuskirken i Assisi kirken og et majestetisk krusifix i Sta Croce som ble hardt skadet i de store ødeleggelsene i storflommen i 1966 da Adige gikk over sine bredder.
Hvis disse, i og for seg plausible antagelsen holder mål hører Cimabue til de aller fremste i generasjon før Giotto.

Biografen Vasari trodde at panelene med Jomfru Maria og Jesus på Tronen var utført av Cimabue. Nå har man slått fast at i det minste det ene av panelene, bestillingsverk fra av hans motstykke i Siena og en av tidens mest innflytelsesrike malere, Duccio di Buoninsegna (ca. 1255-1260 – c. 1318-1319), ble starten på en ny måte å male på.

Stilling i den nære ettertid

Cimabue var Dantes samtidige. Dante referer til ham i Divina Commedia (Purg. xi. 94-6) som en kunstner som ble regnet for å beherske malekunsten, bare overgått av sin elev Giotto. Denne passasjen som var ment å være et bilde på tomheten i den kortvarige, jordiske glans, ble tvert i mot grunnlaget for Cimabues berømmelse. Senere forfattere har på grunnlag av denne omtalen utbrodert den og gjort ham til oppdager av og lærer for Giotto.
Da biografen Vasari omtalte Cimabue tre hundrede år senere i sin Kunstnernes liv, som behandlet hele eraen, var minnet om Cimabue enda levende.

Se også

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Cimabue.