Bysants

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Det bysantinske riket)
Hopp til: navigasjon, søk
Det bysantinske riket

Bysants (gresk Βυζάντιον, latin Byzantium) var en gresk by ved det sydlige innløpet til Bosporusstredet, etter tradisjonen grunnlagt ca. 600 f.Kr. av greske nybyggere fra Megara. Den fikk sitt navn etter kong Byzas (eller Byzantas). Byen led stort under en romersk beleiring i år 196, men ble gjenoppbygget av keiser Septimus Severus.

I 330 gjorde keiser Konstantin I byen til Romerrikets hovedstad og ga den navnet Nova Roma (Nye Roma). Etter hans død fikk den navnet Konstantinopel. Den forble hovedstaden i Østromerriket, også kalt det bysantinske riket eller bare Bysants, til den ble erobret av osmanerne 29. mai 1453. Som osmanernes hovedstad ble byen kalt både Kostantiniyye og Istanbul. Republikken Tyrkia besluttet i 1930 å gjøre Istanbul til byens offisielle navn og oppfordret andre land til å bruke dette i stedet for Konstantinopel, som var innarbeidet i Vest-Europa.

Det bysantinske riket

Østromerriket, Det bysantinske riket eller Bysants (Latin|lat.: Imperium Romanum Orientis,gr.: Βασιλεία Ῥωμαίων) var den østre av de to delene Romerriket ble delt inn i som en følge av keiser Diokletians omfattende administrative reformer. I et hundreår etter Diokletians tid ble fortsatt de to delene ansett som ett keiserrike, men etter Theodosius den stores død i 395 ble splittelsen endelig. Østromerriket skulle vise seg å være mer stabilt enn den vestlige delen, og varte i nesten tusen år etter Vestromerrikets fall i 476. Justinian Is regjeringstid (som startet i 527) så en rekke ekstensive, men midlertidige, gjenerobringer av Vestromerrikets territorier. Hans etterfølgere brakte riket inn i en nedgangsperiode det bare så vidt klarte å overleve. Keiserriket så en ny storhetstid mellom slutten av 800-tallet og starten av 1000-tallet hvor mye av tapte territorier ble gjenvunnet. Senere skulle kriger og invasjoner med blant andre korsfarerne og osmanerne bringe riket til fall. Konstantinopel ble inntatt av sultan Mehmet II i 1453, og med dette ble Østromerriket oppløst.

Kunst og arkitektur

Bysantinsk kunst og bysantinsk arkitektur var stort sett basert på kristne historier og kristendommens personligheter. Ikoner var et viktig innslag i ortodoks religiøs praksis. I sine kirkebygg gjorde bysantinernes utstrakt bruk av kupler, bueganger og planer utformet som greske kors, med fire like lange korsarmer. Utallige eksempler på gamle bysantinske kirker, med deres tradisjonelle mosaikker med helgener og scener fra Bibelen som motiver, eksisterer fortsatt som minnesmerker over bysantinernes avanserte arkitektur. Mot slutten av 1800-tallet inspirerte bysantinske bygninger en mindre bølge av ny-bysantinsk arkitektur, spesielt i Russland.

Litteratur

  • Georg Ostrogorsky. History of the Byzantine State, 2nd edition, New Brunswick (NJ) 1969. (George Ostrogorsky, Георгије Острогорски)
  • Warren Treadgold. A History of the Byzantine State and Society, Stanford, 1997.
  • Helene Ahrweiler, Studies on the Internal Diaspora of the Byzantine Empire, Harvard University Press, 1998.
  • John Julius Norwich, Byzantium, 3 Volumes, Viking, 1991.
  • Runciman, Steven Byzantine Civilisation ,Edward Arnold (Publishers) Ltd., 1966.
  • Edward Gibbon, The Decline and Fall of the Roman Empire, J.M. Dent and Son Ltd., 1776.

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Bysants.