Duccio

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Duccio: Rucellai Madonna.

Duccio di Buonisegna (ca. 1255 – 1319) var en italiensk maler og den første store maler fra Siena.

Han står i samme forhold til Siena-skolen som Giotto gjorde til Florentiner-skolen. Men han besatt ikke den samme maktfulle realisme som gjør Giotto’s kunst så revolusjonerende. Duccio representerer heller summen den alvorsfulle og nøkterne skjønnhet i den italiensk-bysantinske tradisjonen og tilfører den et pust av den nye menneskelighet som ble spredt av munkeordenene som Fransiskanerne og Dominikanerne.


Liv og virke

I betraktning av den alminnelige mangel på skriftlige dokumenter om italienske middelalderkunstnere, er dokumentasjonen som angår Duccio di Buoninsegna uvanlig rikelig. Det gir oss ikke bare mulighet til å følge viktige trinn i hans kunstneriske utvikling, men også for innblikk i det rastløse temperament som ligger under hans verdige eleganse i det maleriske uttrykket.

De aller første nedtegnelser om Duccio blir gjort i 1278 og 1279 i det at han arbeidet på oppdrag for kommunen. I 1280 ble han ilagt en svær bot for en uspesifisert overtredelse, antagelig Av politisk art. Det var den første av de mange som ble tildelt ham opp gjennom livet. Men de senere ble av atskillig mindre størrelseorden.

I 1285 fikk han bestilling på en stor Madonna til Sta. Maria Novella i Firenze. Man regner detsom temmelig sikkert at det var den som er kjent som Rucellai Madonna (nå i Uffizgalleriet), men bildet blir av og til nevnt som verker av ”Mesteren fra Rucellai Madonna”, og Vasari , ett av sine patriotiske øyeblikk, har tilskrevet det den florentinske Cimabue. Bilde ble sannsynligvis malt i Siena hvor det er skrevet ned at Duccio han befant seg flere ganger i tidsrommet 1285 – 1299 da han atter en gang ble bøtelagt for å nekte å sverge troskap til Capitano del Popolo, en offentlig tjenestemann. I 1296 og 1297, er en ”hertug" av Siena registret i Paris, hvilket kan forklare den gotiske innflytelsen i noen av hans arbeider og i arbeidene til hans etterfølgere.

Tross de gjentagne reprimandene fra rettssalene som demonstrerer hans vedvarende mangel på respekt for den offentlig myndighet, kunne Duccio vise til en lysende karriere og fremgang, som nådde toppen takket være de samme myndighetene. Han mangler som medborger ble fullstendig overskygget av hans skapende kraft som, selv om han stadig virket innenfor den italiensk-bysantinske stilen, fant nye stilistiske løsninger løsninger som ble målestokken for de fleste betydelige lokale kunstnberne.

I 1302 ble han bøtelagt igjen i Siena, antagelig på grunn av ubetalt gjeld. Men han fikk også i oppdrag å male Maestà for rådehuset i Siena, et bilde som er gått tapt. Han ble igjen gang bøtelagt for å nekte militærtjeneste, og enda en gang for aktiviteter knyttet til trolldom.

Denne siste beskyldningen kan knapt ha vært alvorlig ment siden han fullendte karrieren med kontrakten vedrørende det enorme Maestà ved høyalteret i katedralen i Siena. Arbeidet ble fullført i 1311 og høytidlig båret i prosesjon fra atelieret til katedralen. Mesteparten av det befinner seg i katedralmuseet i Siena, men noen mindre felt mangler og andre små felt fra predella befinner seg i andre museer.

I første havdel av 1280-årene oppholdt han seg antagelig i Assisi hvor han var en del av følget til Cimabue som arbeidet i den øvre del av kirken.

Betydning

Arbeider Duccio utførte i den tidlige perioden, bla. Madonna fra Buonconvento og Crevole Madonna, plasserer ham blant etterfølgerne av den store Cimabue. Fra et kunstnerisk synspunkt viser Duccio seg som en grunnleggende fornyer. Figurene på forsiden har langt større vekt og soliditet, og mer karaktertegning enn man tidligere hadde vært vitne til i Siena, men baksiden viser en fortellingens mester, Giottos likemann i å berette, men kanskje i noen grad mindre ikonografisk nyskapende og frisk. For Duccios var tilfreds med å benytte de gamle bysantinske forbildene i de fleste, om ikke i alle scenene fra ’’Det nye testamente’’.

Det fremragende håndverk, bruken av som dekorativt kompositorisk kjennetegn, på samme tid rike og forfinete farger som i seg selv er gjort til estetisk varemerke, heller enn (som hos Giotto) brukt til å forklare former. Fremfor alt er bruken av elegante konturer som overflatemønstre og beskrivelse av form er alle disse kjennetegnene karateristisk for Siena-skolen i over to hundrede år. Den neste generasjonens kunstnere som Simone Martini og Lorenzetti var grunnleggende forskjellig, og tok utgangspunkt i sider ved Duccio’s arbeider. Den påvirkning Giovanni Pisano’s skulptur hadde på Duccio selv, var også en viktig faktor i Lorenzetti’s kunst.

De nye, skapende impulsene fra Duccio's verkste fortsatte etter hans død. Arbeider fra midten av 1200-tallet av mindre betydelige malere fra Mesteren fra Badia ved Isola til Ugolino di Nerio viser klare trekk av Duccio's stil. Dette gjenspeiler seg med samvittighetsfull nøyaktighet hos f. eks. "Mesteren fra Cittá di Castello" og "Mesteren fra Monte Oliveto". Men den kommer også til syne hos den neste generasjonens kunstnere unge kunstnere som Simone Martini og Lorezetti, som selv om de var grunnleggende forskjellig, tok de utgangspunkt i sider ved Duccio’s arbeider. Den påvirkning Giovanni Pisano’s skulptur hadde på Duccio selv, var også en viktig faktor i Lorenzetti’s kunst.

Verk

Maestà

Duccio: Maesta (1308 - 1311)
Duccio: Maesta, baksiden.
Duccio: Maria bebudelse. Predella, på alterstykket på Maesta 1308 - 1311.

En ukjent samtidig dikter av Duccio beretter om en hendelse i Siene den 9. juni 1311 som for anledningen ble erklært som offentlig helligdag: " . . og den dagen da det ble det båret til katedralen etter biskopens påbud stengte butikkene, en stor og høytidelig forsamling av prester og brødre i høytidelig prosesjon, fulgt av De ni's Herrer og representanter for kommunen og hele befolknngen og i den orden at de mest fremtredende var nær bildet med tente talglys i hendene; deretter kvinner og barn i stor hengivenhet; og de fulgte alle bildet helt frem til katedralen, i det de gikk rundt den store plassen i prosesjon i pakt med skikk og brukhelt, klokkene ringte til ære og tilbedelse for et bilde så edelt som dette . . .og hele dagen ble tilbragt i tilbedelse og til å gi almisser til de fattige mens man ba til guds mor, vår beskytterinne, til vår beskyttelse og uendelige nåde mot all ulykke, og til å beskytte oss mot forrædere og fiender av Siena".

Duccio fikk i oppdrag å lage det veldige alterbildet i 1308 til ære for Jomfru Maria. Hans navn er innskrevet på basen på Maria's trone i en bønn for seg selv og byen Siena og dens kirker. Forsidens hovedmotiv, et ca. 2,1 m høy trepanel bekronet med 7 gotiske spir, er den tronende Himmeldronning blant englekor og helgener. Motivet er i streng bysantisk symmetri, men figurene er er mer avslappet, med mykere konturer i draperiene og med en mindre rigid frontalitet enn tradisjonen tilsa. De stive, kantede draperiene har veket plassen for en bølgende mykhet. Videre har Duccio individualisert ansiktene til de fire helgenene som hviler i forgrunnen. De luftige foldene i figurene, særlig i de kvinnelige helgenene på begge sider viser trekk felles meg fransk gotikk. Man regner hovedkilden til denne gotiske innflytelsen er Giovanni Piasano som tilbragte årene 1285 til 1295 i Siena, der han hadde var både billehogger og arkitekt med ansvaret doe domkirkens fasade.

I sin opprinnelige form er den egentlige Maesta det samme som Den tronende Maria med barnet omgitt av helgener og engler – som opptar hele hovedfeltet som vender seg mot menigheten. Over og under var scener fra livet til Jesus og Jomfruen med små helgenfigurer. De fleste av disse mindre scenene ville bare kunne sees fra den tjenestegjørende presten. Hele baksiden av hovedfeltet var dekket av tjueseks scener fra pasjonshistorien men det over og under, som på forsiden var mindre felt med scener fra Jesu liv. Mens forsiden i all hovedsak er et ikon for from kontemplasjon, kan beretningen ha vært synlig for dem som befant seg i koret, eller kanskje i ambulatoriet. På grunn av dette kan beretningen ha fungert som en kommentar til ’’Den Hellige Skrift’’.
Bildene i disse feltene regnes av mange for å være Duccio's fineste og mest modne arbeider. Krysningen mellom gotiske og bysantinske elementer ga opphav av fundamental betydning, et nytt slag billedrom. Marias bebudelse viser et nytt slags billedrom hvor figurene er innesluttet i et arkitektonisk rom. Tidligere hadde de arkitektoniske elementene befunnet seg bak figurene. Her er det som om Duccio har laget en nisje i altertavlen.

Andre verk

Andre arbeider av Duccio, eller som er tilskrevet ham, finnes i De kongelige samlinger, Windsor og i Badia o Isola nær Siena (en madonna, ofte tilskrevet ”Badia a Isola-mesteren” heller enn til Duccio selv), Bern, Torino, Budapest, London, Bologna, Perugia og Siena.

  • Madonna med barnet - Tempera og gull på treplate, Museo d'arte sacra della Val d'Arbia, Buonconvento, nær Siena,
  • Madonna med barnet og to engler (også kjent som Crevole Madonna; ca. 1280) - Tempera og gull på treplate, Museo dell'Opera Metropolitana, Siena
  • Den tronende madona med barnet og seks engler (c. 1285) - Også kjent som Rucellai Madonna / Madonna Rucellai - Tempera og gull på treplate, Galleria degli Uffizi, Firenze, Italia (deponert fra Santa Maria Novella)
  • Krusifiks - Tempera på treplate, Odescalchi Collection, Roma, Tidligere i Castello Orsini ved Bracciano
  • Madonna of the Franciscans (c. 1300) - Tempera and gold on wood, Pinacoteca Nazionale, Siena
  • Antagelse, Gravferd og Jomfruens kroning - Glassmaleri, Katedralen i Siena
  • Maestà - Tempera og gull på treplate - Kunstmuseum, Bern, Sveits
  • Madonna med barnet - Tempera og gull på treplate, Metropolitan Museum of Art, New York (Tidligere i Stoclet Collection, Brussel, Belgia)
  • Madonna med barnet og seks engler - Tempera og gull på treplate Galleria Nazionale dell'Umbria, Perugia, Italia
  • Polyptyk: Madonna og barnet med helgenene St. Augustine, Paul, Peter, Dominic, fire engler og Kristus som velsigner (også kjent som Dossale nr. 28; c. 1305) - Tempera og gull på treplate, Pinacoteca Nazionale, Siena
  • Polyptych no. 47: Madonna og barnet med med helgene Agnes, evangelisten Johannes, døperen Johannes, og Maria Magdalena; ti Patriarker og Profeter, med den velsignende Jeus - Tempera og gull på treplate, Pinacoteca Nazionale, Siena
  • overgivelsen av festningen i Giuncarico - Freske, Palazzo Pubblico, Siena
  • Maestà med episoder fra Jesu lidelseshistorie - Tempera og gull på treplate,- Duomo, Massa Marittima, Italy
  • Lite triptyk: Jesus blir pisket; korsfestelse med engler; Nedleggelsen i kisten - Tempera og gull på treplate, Società di Esecutori di Pie Deposizioni, Siena
  • Lite triptyk: Madonna med barnet og fire engler, helgene Dominic, Agnes og syv Profeter / Madonna con Bambino e con quattro angeli, i santi Domenico, Agnese, e sette profeti - Tempera og gull på treplate - The National Gallery, London, England
  • Bæerbart alterstykke: Korsfestelsen med den velsignende Jesus; St Nikolas; St Gregorius - Tempera og gulll på treplate, Museum of Fine Arts, Boston, USA
  • Lite triptyk: Korsfestelse med engler; bebudelsen og Madonna med barnetog engler; St Franciskus stigma med den tronende Madonna og Jesus - Tempera og gull på treplate, Royal Collections, Hampton Court, nær London, England
  • Maestà (Den tronende Madonna med barnetog tyve englerog nitten helgener) - Tempera og gull på treplate, Museo dell'Opera Metropolitana, Siena
  • Maestá (Jesu fristelse på fjellet) - Tempera og gull på treplate - The Frick Collection, New York, USA


I tiden mellom Rucellai Madonna og Maesta, består hans kunstneriske produksjon av en gruppe arbeider som senere med sikkerhet er tilskrevet ham:

  • Madonna, Kunstmuseum i Bern.
  • Fransikanernes Madonna i pinakoteket i Siena.
  • Madonna med barnet kjent som Stoclet Madonna (nåværende plassering er ukjent).
  • Madonna og barnet med seks engler, Nasjonalgalleriet i Umbria i Perugia.
  • Et lite Triptyk nr 566, National Gallery, London.

Andre arbeider av, eller som er tilskrevet Duccio, finnes i De kongelige samlingeR, Windsor og i Badia o Isola nær Siena (en madonna, ofte tilskrevet ”Badia a Isola-mesteren” heller enn til Duccio selv), Bern, Torino, Budapest, London, Bologna, Perugia og Siena.

Litteratur

  • Fred S. Kleiner og Christin J. Mamya, Gardeners Art Through the Ages. A concise history. Thomson Wadsworth. USA 2006. ISBN 0-534-63647-0.
  • H. W. Janson i samarbeid med Dora Jane Janson: Verdens kunsthistorie, bind 2, Middelalder, Renessanse, Barokk. J. W Cappelens Forlag A/S, Oslo 1978. ISBN 82-02-03836-7 (I-III) ISBN 82-02-03834-0 (II)
  • E. H. Gombrich: Verdenskunsten. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1992. ISBN 02-03-16372-6

Eksterne Lenker