Duomo di Cefalù

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Duomo di Cefalù
Cace.jpg
Cefalù
Generelt
Byggeår:  1131-1170
Arkitektur
Kor:  apsidalt avsluttet kor med mosaikker
Skip:  basilika
Kirkerommet
Cefalùkatedralen

Cefalùkatedralen eller Duomo di Cefalù er en romersk katolsk kirke i Cefalù på Sicilia. Den ble påbegynt under Roger II (født 22 desember 1095, død 26 februar 1154) i 1131 og var ferdig i 1170.

Historie

Ifølge dokumenter fra erkebiskop Hugo av Messina ,ble grunnsteinen til kirken lagt i 1131 på pinsedagen. Samme år ble kirken erklært katedral ved Rogers mot pave Anacletus II 14 September 1131. Når det gjelder fullføringen av kirken er man mer på usikker grunn I apsen finner man dog en inskripsjon i gullmosaikk på mørk blå bunn som sier følgende :

ROGERIUS REX EGREGIUS PLENIS (=plenus ) PIETATIS HOC STATUIT TEMPLUM MOTUS ZELO DEITATIS HOC OPIBUS DITAT VARIIS VARIOQUE DECORE ORNAT MAGNIFICAT IN SALVATORIS HONORE ERGO STRUKTORI TANTO SALVATOR ADESTO UT SIBI SUBMISSOS CONSERVET CORDE MODESTO : ANNO AB INCARNATIONE DIN MILLESIMO CENTESIMO XLVIII INDICTIONE XI ANNO Vo REGNI EIUS XVIII HOC OPUS MUSEI FACTUM EST [1]

Denne inskripsjonen i apsiden indikerer ikke bare at mosaikken var ferdig i 1148 , men og at bygningen som helhet var ferdig da , at dette ikke kan være tilfelle viser andre inskripsjoner , det vi kan regne med er kun at første byggetrinn var ferdig.

Arkitektur

Grunnplan

Katedralen er bygningsmessig av vestlig karakter, en romansk basilika med transept, delvis med en hvelv konstruksjon delvis dekket av en åpent treverkstak. De hvelvede delene er presbyteriet og det sydlige transeptet . Disse er godt forsterket med strebesystem på utsiden.

Mosaikkene

Apsiden

Av mosaikkene er det bare de i apsen som kan dateres med sikkerhet, de andre er mer usikre og meningene er delte. Ved siden av dette har det vært en del restaurering, hvor de som var utført på slutten av 1800 tallet har vært noe ødeleggende for helheten . De delene som har lidd mest under dette er de mosaikkene på øvre del av sideveggene.Dekorasjonene finnes bare i apsiden og i koret.

Apsiden

Stilen og den skjematiske fremstillingsmåten i mosaikken reflekterer delvis de greske forbildene :

Det bysantinske Allhersker(hierarkiske ) motiv med gullbakgrunn egentlig utformet for en kuppel , men her omfortolket til å passe til en basilikaelsk apsiden og presbyteri . Det dominerende bilde i apsidehvelvet er Kristus Pantokrator. Han er kledd i blått og gull med skygger i rødt, han har og en Nimbus rundt hodet med et innfelt kors. Han er videre omgitt av en inskripsjon som lyder :

FACTUS HOMO FACTOR HOMINIS FACTIQUE REDEMPTO IUDICO CORPOREUS CORPORA CORDA DEUS [2]

Det vi så ser er at Han velsigner med sin høyere hånd , samtidig holder Han en åpen bok i Sin venstre hånd med gresk henholdsvis latinsk tekst på hver side:

EGO SU LUX MUDI QUI SEQUITUR ME NON AMBULAT IN TENEBRIS SET ABEBIT LUME VITE[3]

Den kurvede veggen i apsiden er delt i tre horisontale soner, de to nederste sonene, er de tolv apostlene avbildet, i lik høyde, i den øverste del ser vi Jomfru Maria og de fire erkeengler, og de er atskillig høyere. Jomfruen står i sentrum på den høyeste stigende rekke med sine hender løftet i en gest av Orans.[4] Hennes klær går i to nyanser av blått, skoene er røde .Til venstre(for sentrum) er Erkeengelen Mikael, i en blå sticharion (tunika) med gull beskjæring, en gull omophorion innsatt med de edleste stener, hvite underklær med røde sko. Vingene består av et stort spekter av farger fra gullaktig grønn til rosa og svart. Ved siden av ham står Rafael hvis sticharion er lys grønn med et hvit skjerf rundt brystet. Hovedfargene til Gabriel og Uriel, de til høyere for Jomfruen, er respektivt lilla og lys blå. Hver av Erkeenglene holder en kule med et kors inntegnet i sin venstre hånd, og en rhipidon (liturgisk fane) i sin høyere hånd. De snur seg mot sentrum med hodene skrå stilte. Her brytes den klare frontalitet vi ser hos Kristus og Jomfruen noe(de helligste).

De to laveste sonene er gjennomboret i midten av et vindu med spissbue, som sammen med et horisontalt bånd av formale ornamenter, deler overflaten i fire deler, som hver inneholder tre stående figurer av apostler.

I den venstre halvdel av øverste rad, fra sentrum og utover, er Peter med kors stav ,skriftrull og nøkler, han er kledd i blå under- klær og okergul kappe. Mattheus er den neste, kledd i lys blå og rosa, og Markus i blå og grønn. På høyere side står Paulus, i grønt og hvitt med lilla skygger, Johannes er i hvitt og lys grønt og Lukas i grønt og lilla. Alle utenom Peter , bærer bøker innsatt med de edleste stener. I sonen under er de siste apostlene avbildet: til venstre for vinduet, Andreas, med kors stav i fiolett og mørk grønn , Jakob, i mørk blå og hvit, og Filip i skygget i med lys blå og rosa lignende brun; og til høyere , Simon , i lilla og grønn, Bartelomeus, brunlig rosa og hvit , skyggelagt med lilla, og Thomas, i lilla og blå. Alle disse apostlene, foruten om Andreas holder skriftruller i hendene. De ornamentale båndene i aspen går for det meste i blått, hvitt og rosa, med noe oliven grønn skyggelegging.

Den koloristiske effekten av det hele er svært rik, og på samme tid veldig subtil. Den blå fargen er både mer fyldig og lysere enn i annet siciliansk arbeid; distribusjonen av fargen er fri og gir langt fra et snevert symmetrisk uttrykk. Den mørkeste flekk av farge, er det mørkeblå undertøyet til Jakob, er igjen å finne i den venstre halvdel av den stripen under, dette gir en spesiell aksent til hele fremstillingen. Apostlene er arrangert i grupper av tre figurer med en komplementær mettetthet av farger. Det hele er stille, blomstrende, feststemt.

Under mosaikk figurene i apsiden finner vi inskripsjonen som er referert, med datering 1148. Apsiden er innrammet, på sidene, med søyler dekket på venstre side rødlig brun mosaikk, og på høyre side med grønt; de står på kannelerte søyler av lys marmor med gyldene mosaikk kapiteler. På utsiden av de øvre søylene er engasjerte skaft, som også er dekket med mosaikk knapt synlige fra hjørnene. De hører til presbyteriets velv og bærer, sammen med sine mer plastiske naboer, et enkelt konveks listverk dekt med et mosaikk ornament av blomstrende slyngtråder som deler den kurvede veggen i apsen fra skjellformen og fortsetter på sideveggene av presbyteriet som et flatt bånd med noe mer lignende stivt mønster.

Hvelvet

Veggene og hvelvet i den første traveen av presbyteriet, er helt dekket med mosaikk. hvelvet er quadripartite med rikt ornamenterte ribber. Hver del inneholder en seksvinget Engel, beskrevet som Kjerub i den østlige og vestlige del, og som Seraf i den nordlige og sørlige del. Praktfulle fargede vinger former et kors mønster rundt velvets sentrum. I hvert av de to største trianglene, i den vest/østlige akse er det to engler til i halvfigur med vinger, i lys fargete klær, de bærer rhipidia og deres hoder er skråstilt mot Pantokratoren i apsen. Innerst i hjørnene ender englene i skyformasjoner. Ett konvekst listverk med stjerneformet korsbue som konstituerer rammen om velvet på vest siden.

Sideveggene

Sideveggene i presbyteriet er arrangert i fire horisontale bånd, som korresponderer til sonene i apsen; lik de i apsen blir de høyere mot toppen. Den øvre del er i form av en lunette under velvet. Den inneholder en medaljong i sentrum, flankert av to stående figurer. Medaljongen på syd veggen viser Abraham i halvfigur, i fiolette klær, flankert av David, kledd i det samme fargeskjema som Thomas, blått med gull og lilla, og Salomo i grønn bluse, rødlige bukser, hvite oppbrett, rød kappe. Sonen under inneholder en stående figur til venstre ved vinduet og to til høyere. Den første representerer Jonas, kledd i grønn og rød, det samme farge skjema som Lukas har i apsen, de to neste er Mika, i blå og grønnaktig hvit (fargene til Simon) og Nahum, i lys blått og brunaktig rosa (farge skjema til Filip). Farge skjemaet her er en blek kopi av de av apostlene i aspen, samt at skyggene her er atskillig tynnere, noe kan nok skyldes restaurasjonen , men helst er nok grunnen at de er lagd i forskjellige tidsepoker, det vil bli tatt grundigere opp nedenfor.


De to nedre sonene av veggen er smykket med helgener. Den sydlige veggen inneholder fire hellige krigere og fire av de greske kirkefedrene. Til venstre for vinduet i øvre del, finner vi St. Theodor (rødt undertøy, gyllen rustning, fiolette bukser med hvit oppbrett, lys blå kappe) , til høyere står St. Georg (hvite underklær, fiolette bukser med hvite oppbrett, gyllen rustning, rød kappe) St. Demetrius (blå kappe, rød bukser ,ellers lik St. Georg) og St. Nestor (grønn kappe, rosa bukser). Den figuren som står alene til venstre for vinduet iden laveste sone er St. Nikolas, i grønn messeskjorte og hvit messehagel; til høyere for vinduet står St. Basil i en grå messeskjorte, brun messehagel og hvit pallium(se omophorion), St. John Chrysostom i rød messeskjorte ,hvit messehagel med kors, og gyllen epitrachelion , og St. Gregor teologen.

Alle fedrene holder bøker innsatt med edle stener. Figurene er ikke plassert strikt under aksen av krigerne over, de er plassert lengre fra hverandre, da de har større plass til rådighet. Der er en markert forskjell i farge mellom krigerne og fedrene på den ene siden og profeter og patriarker i de to øverste soner på den andre siden. Mens de sistnevnte er koloristiske tynne kopier av aspe mosaikken, er helgenene i de nedre soner nesten av samme standard som de i aspen. Deres farger er dype og fint gradert, rik i tonen og, selv om de ikke er så lysende som de i apsen, er de delikate nok.


Den nordre veggen i presbyteriet viser akkurat samme arrangement som de på syd veggen. Medaljongen i tympfanon feltet på toppen inneholder halv figuren av Melsidek (mørk blå og rød); på hver side står Hosea (mørk fiolett og grønnaktig hvit, en variant av farge skjemaet til Andreas i aspen) og Moses (mørk blå og hvit skyggelagt med lilla). I den andre rekken, til venstre for vinduet, er Joel (okergul og blå, farge skjemaet til Peter) og Amos (brunlig rosa og lilla, farge skjemaet til Bartelomeus); til høyere for vinduet finner vi Obadja. I den tredje rekken er en serie av de hellige Diakoner, med Peter av Alexandria (hvit messeskjorte med gyllende border, kors og bok), Vincent (lilla messeskjorte med gull; røykelsesskar og pyx ) og Laurensius (grønn messeskjorte , bok og kors) til venstre, og Stefan (hvit messeskjorte røykelsesskar og pyx ,som han holder halvt skjult i et grønt klede; hånden er klart synlig gjennom det grønne stoffet) til høyere for vinduet. Figurene i nederste sone er Gregor, i grønn messeskjorte og fiolett messehagel, Augustin rosa messeskjorte og grønn messehagel, Sylvester i hvitt og rødt og, øst for vinduet, Dionysos (pseudo) Areopagite ,kledd i grønt og lilla . Sist men ikke minst må det nevnes at alle figurer er omhyggelig navngitt via inskripsjon på gresk eller latin

Bilder

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Duomo di Cefalù.

Referanser

  1. Roger, den strålende(berømte) konge, full av ydmykhet, bygget dette tempel,beveget av nidkjærhet for guddommen. Han skjenker den med rikdom og smykker den med forskjellige pynt (forskjønnelse). Han glorifiserer den i ærbødighet for Frelseren. Derfor, for så en stor byggherre, lar Frelseren være til stede (eller: er til hjelp) fordi at han må bevare for seg selv(hengivenheten, kjærligheten) av hans undersåtter ved hans beskjedene, upretensiøse hjerte. I det året fra Inkarnasjonen av (vår) Herre, ett tusen, ett hundre og førtiåtte år i den ellvte rettsperiode i det attende år, selvfølgelig, av hans styre, ble denne mosaikken utført.
  2. Skapte menneske, Jeg skaperen og frelseren av det skapte, Jeg dømmer mennesket som en legemliggjort Gud
  3. John. 8:12 : Jeg er verdens lys , han som følger meg skal ikke vandre i mørke
  4. Latin den bedende. Stående figur i den tidlig kristne og bysantinske kunst, med armene utstrakt i bønn, og oftest med hendene løftet oppover

Litteratur

  • Borsook, Eve: Messages in Mosaic, the Royal programmes of Norman Sicily 1990
  • Demus, Otto: The Mosaics of Norman Sicily, New York, 1950

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Duomo di Cefalù.



Bysantinsk innflytelse på den kirkelige kunst i Italia i tidsrommet ca. 1100 - ca. 1400
La Martorana | Cappella Palatina | Cefalùkatedralen | Monrealekatedralen | Markuskirken