Edvard Munch

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Edvard Munch
Edvard Munch 1912.jpg
Personalia
Fødselsdato: 12. desember 1863
Fødselsted: Løten
Bortgang: 23. januar 1944
Dødssted: Aker

Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Aker) er en av Norges mest kjente kunstnere.Få kunstnere har vært så forpliktet til ideen om maling som utforsking av personlig biografi som Munch. I fete, ekspresjonistiske bilder viet til mennesker, steder, hendelser og traumer fra livet hans, avdekket han skjulte følelser, frykt og angst i menneskets sjel. Han satte spørsmål med personlige og universelle temaer som livet, døden, kjærlighet, tap, seksualitet, sykdom, smerte, lidelse, ensomhet, fremmedgjøring og frelse.

Munchs liv

Edvard Munch i 1921

Munch ble født 12. desember 1863 i Løten, Norge. Hans far Christian Munch var militærlege ved militærforlegningen Tofsrudmoen i Løten. I 1864 flyttet familien til Oslo, den gang Kristiania, fordi faren fikk stillingen som korpslege på Akershus Festning.

I Kristiania flyttet de inn i et hus like ved festningen. Edvards yngre søsken ble født i dette huset. De fikk navnene Peter Andreas (1865), Laura Cathrine (1867) og Inger Marie (1868). Moren var syk, og etter fødslene forventet hun ikke at hun skulle overleve. Den 12. januar 1868 skrev hun et avskjedsbrev til familien. Brevet er til hennes eldste datter, og hun skrev at «vi alle, som Gud så nøye har bundet til hinannen, måtte samles i Himmelen for aldri mer at skilles». Dette brevet ble ofte lest høyt blant de nærmeste i familien.

I 1868 flyttet familien Munch til en ny og bedre leilighet i Pilestredet 30, som dengang lå i utkanten av byen. Her døde Laura Munch den 29. desember 1868. Edvards siste minne om moren var fra dagligstuen hjemme. «Rundt omkring henne stod alle fem. Far gikk opp og ned på gulvet og satte seg og så bort til henne i sofaen. Hun smilte og tårer rant ned kinnene»

Laura Munchs yngre søster, Karen Bjølstad, som hadde bodd hos Munchfamilien tidligere, flyttet etter dette inn hos dem.

I 1875 flyttet familien på nytt, denne gang til Grünerløkka. Det var den gang en ny bydel på østkanten som hovedsakelig ble befolket av industriarbeidere. Faren slet med inntektene, og «at familiens økonomi til tider var svært dårlig, skyldtes nok også korpslegens manglende økonomiske sans, samt at hans bløte hjerte tiet overfor ubemidlede pasienter».

Karen Bjølstad styrte huset, og familien greide å opprettholde en borgerlig standard. Hushjelp var en selvfølge, og familien led heller ingen direkte materiell nød.

I 1877 ble det to nye dødsfall. Det eldste barnet Johanne Sophie døde av tuberkulose. Selv var Edvard ofte syk i barneårene. Han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. På grunn av dette ble det lite skole på ham. Om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs, og «hjemmet» ble derfor et viktig tema i hans kunst.


Virke

Sitat Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så. Sitat
Edvard Munch
Sitat Akkurat som Leonardo da Vinci studerte utsparingen av menneskekroppen og dessikerte kadaver,

prøver jeg å dessikere sjeler.

Sitat
Edvard Munch
Sitat All kunst, litteratur og musikk blir produsert med ens hjerteblod.Kunst er hjerteblodet av et menneske. Sitat
Edvard Munch

Munchs virke som maler strekker seg over mer enn 60 år, en periode som er karakterisert som det store hamskiftet i den europeiske kunst. Munch hadde tidligere i sitt liv en realistisk periode, men ble i omkring 1890 påvirket av moderne, antinaturalistiske retninger. Han ble sterkt influert av syntetismen, som ble utviklet av Gauguin og kretsen rundt ham. Rent innholdsmessig er syntetismen nært beslektet med symbolismen. Maleriene var synteser av de sentrale ideene til opphavsmannen, og man arbeidet for en stilisering av formen ved å benytte store uvarierte flater, samtidig som den intense farven ble det avgjørende. Munchs motivkrets er også nært forbundet med hans egne barndomsopplevelser og med hans heftige bohemliv. Det som karakteriserer maleriene hans er en ladet, konsentrert uttrykkskraft.

Edvard Munch begynte å male allerede som 12-åring. De første tegningene var møbler og stilleben i familiens hjem. Noen av tegningene var også fra historier og fortellinger, og her var farens eventyrlesning en viktig del. Christian Munch var levende opptatt av litteratur og historie.

I november 1880 kom Munch inn på Den kongelige tegneskole, og utpå våren 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning, men først samme høst begynte han å følge undervisningen jevnt. Senere kom han inn i modellklassen og fikk der billedhuggeren Julius Middelthun som lærer. Allerede året etter sluttet Munch på tegneskolen, og sammen med en gruppe unge kolleger leide han et atelier ved Karl Johans gate.

Allerede som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet i Kristiania. I 1882-1883 gikk han på malerskolen til Christian Krohg, og Krohg var den maleren som kom til å bety mest for ham de første årene. Munch malte i denne tiden i en naturalistisk stil, lik mange av malerne han omgikkes, men etter hvert brøt han med naturalismen.

«En rekke malere hadde atelierer i den samme bygningen, blant andre Christian Krohg, en kjent og respektert naturalist. Han tilbød seg å gi de unge malerne gratis korreksjon, og et slikt tilbud var det umulig å avslå.» Edvard var ikke alltid like begeistret for at «gamlinger» som Krogh skulle blande seg inn i hans saker. «Nå har han ødelagt alt sammen for meg» skal Edvard ha sagt en gang Krogh hadde lært ham autoritær disiplin.

I 1883 debuterte Munch med et maleri på Industri- og Kunstutstillingen, og samme år stilte han ut på Kunstnernes Høstutstilling i Kristiania. 1886 ble Munchs første store år som kunstner. Da malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå».

Maleren Frits Thaulow var den gang det en i dag kaller talentspeider og la merke til Munchs talent som maler. «I slutten av april 1885 kunne den 22 år gamle Edvard Munch reise utenlands for første gang. Han dro først til Antwerpen, der han deltok med et verk i den norske avdelingen på Verdensutstillingen.» Dette var innledningen til Munchs karrière som kjent maler, og våren 1889 arrangerte han sin egen utstilling i Kristiania, den første separatutstilling som ble holdt i hovedstaden. Utstillingen var en samling av alle hans malerier, utenom maleriene fra barndommen. Den var bakgrunnen for at han fikk Statens kunstnerstipendium for å studere modelltegning i Paris.

Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere. I 1894 kom den første boka om Munch, av Stanisław Przybyszewski, Meier-Graefe, Willy Pastor og dr. Frantz Servaes. I 1899 kjøpte Nasjonalgalleriet «Vår» for kr. 2 500.Munch var nervesvak det meste av livet. Nerveproblemene toppet seg i 1908, da han lot seg innlegge på dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk i København. Munchs kunst endret karakter etter at han kom ut fra klinikken.

Åsgårdstrand

Pikene på Broen
Maleri: Edvard Munch

I 1897 kjøpte Edvard Munch sommersted Nygårdsgrunn i Åsgårdstrand, en enkel fiskerhytte fra slutten av 1700-tallet, med en stor hage vendt ned mot Oslofjorden. Hit kom Munch tilbake nesten hver sommer i mer enn 20 år. Det var hit han lengtet når han var i utlandet og i perioder da han følte seg nedfor og utslitt. «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine - Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand».

Verker som Pikene på broen (1901), Melankoli (1892), Stemmen (1892), Sjalusi (1895) og mange flere er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand.

Fiskerhytten ble overtatt av Åsgårdstrand kommune i 1944 og fungerer idag som et eget Munchmuseum. Både huset og inventaret er beholdt slik han selv holdt det.

Senere liv

Munch hadde flere dramatiske affærer med kvinner, og de satte tildels dype spor i hans kunst. Ikke minst gjelder dette forholdet til Tulla Larsen, som i 1903 giftet seg med Arne Kavli. Munch giftet seg aldri og hadde ingen barn.

Munch var nervesvak det meste av livet. Nerveproblemene toppet seg i 1908, da han lot seg innlegge på dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk i København. Munchs kunst endret karakter etter at han kom ut fra klinikken.

I 1913 til 1916 bodde Munch på Grimsrød på Jeløya i nåværende Moss kommune. Flere malerier kan geografisk stedfestes til Jeløya og Østfold. I 1916 kjøpte Munch eiendommen Ekely i Aker, nå Oslo, der han ble boende til sin død. Oslo kommune overtok eiendommen i 1946 og foresto oppførelsen av 44 boliger for kunstnere. Men Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i 1960 uten tanke på dets verdi som minnesmerke over maleren.

På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av St. Olavs Orden.

Etter Edvard Munchs død 23. januar 1944 viste testamentet fra 1940 at hele hans kunstneriske produksjon og alle hans litterære arbeider skulle tilfalle Oslo kommune, mens søsteren Inger skulle arve brevsamlingen og hundre trykk etter eget valg. Hun og en niese fikk også etter datidens målestokk store pengebeløp. Testamentet nevnte intet om eiendommen Ekely eller om innbo og løsøre i husene, og alt dette tilfalt derfor arvingene. Ekely ble solgt til Oslo kommune i 1946. Tanken om et Munch-museum på eiendommen var tidlig fremme, men huset ble istedet revet for å anlegge en parkeringsplass. Han fikk istedet sitt museum i Tøyengata 53 på Tøyen i Oslo, ferdig til hans hundreårsjubileum i 1963.

Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet rundt 1100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4700 tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykkplater, foruten en del andre gjenstander. Disse gikk inn i samlingene til Munch-museet og utgjør mer enn halvparten av Munchs samlede produksjon. Nåverdien av hans gave er anslått til flere titalls milliarder kroner. I museets magasiner oppbevares ca. 900 malerier som sjelden blir fremvist fordi de er i dårlig forfatning, er lite etterspurt fordi de er varianter av mer kjente versjoner av samme motiv, eller er av skissemessig, uferdig karakter[1].

Edvard Munch er aldri blitt hedret med noe annet offentlig monument enn Munch-museet, men han har sammen med andre samtidige og senere kunstnere fått en vei oppkalt etter seg på Ellingsrud.

Verk

Skrik
Maleri: Edvard Munch
Sitat Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen. Sitat
Munch

Skrik (1893; opprinnelig kalt Fortvilelse), er trolig Munchs mest kjente maleri og blir ansett som ikonet på eksistensiell angst. Det viser hvordan en plutselig sinnsbevegelse kan snu opp ned på sanseinntrykkene våre. Som med så mange av verkene hans, malte han flere versjoner av det. Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaer rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli.

Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som Det syke barn (1886, portrett av hans syke søster Sophie), Vampyr (1892–94), Aske (1894) og Pikene på broen. Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter, med formene av tunge trær og rugende hus truende over seg, der de stod på broen i Åsgårdstrand. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.


Aulaen

<videoflash>nXnnZF-4_fA</videoflash> <videoflash>3sM0IfR2kPI</videoflash>


Filmer laget av Munchmuseet som ligger på YouTube som vi lenker til.


Billedgalleri

Referanser

Litteratur

  • Gariff, David - The worl's most influential painters... and the artist they inspired, Barron's.
  • Lande, Marit - "Edvard Munch - Mannen bak mytene" (1996.)

Eksterne Lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Edvard Munch.

Commons

Commons har multimedia
for Edvard Munch.