Eid kirke (Nordfjordeid)

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°54′40,02″N 5°59′5,45″Ø

Eid kirke (Nordfjordeid)
2012 03 14 Norfjordei kirke 113.JPG
Nordfjordeid (2012.03.14.) Foto: Frode Inge Helland
Generelt
Byggeår:  1849.10.29.
Endringer:  Restaurert innvendig 1916, rosemaling i taket restaurert 1965.
Kirkegård:  Kirken har kirkegård
Arkitektur
Teknikk:  Tømmer
Materiale:  Tre
Tårn:  Takrytter med åttekantet fot, trommel, kuppel og spir
Takrytter:  Åttekantet trommel, med kuppel og spir
Kor:  Rett avsluttet kor
Skip:  Enskipet langkirke med små korsarmer
Kirkerommet
Prekestol:  i tre fra 1915
Døpefont:  I tre fra 1885. Dåpsfat i messing fra slutten av 1600-tallet
Alter:  Altertavle fra 1892
Plasser:  750 (oppr. 900)
Eid kirke, Nordfjordeid sentrum. Eldste kirkestedet Myklebust, til høyre.
Kart: Kart i skolen

Eid kirke er en langkirke med korte korsarmer og 750 sitteplasser, er fra 1849 og utført i utvendig kledd lafteverk Nordfjordeid, Eid kommune, Sogn og Fjordane. Den antas å være den 5. kirken på stedet.

Bygningshistorie

Kirken er bygget på stedet hvor det antas å ha stått 4 kirker før den nåværende. Den 4. kirken ble revet da den nåværende var ferdig.

Tidslinje

  • 1100-tallet. Man regner at det sto en kirke på gården Myklebust allerede på 1100-tallet. Kirken nevnes første gang i et brev fra biskop Audfinn i 1322 . Den var vigslet til Maria og gikk under navnet Mariakirken. I 1336 blir kirken omtalt som gammel og slitt. Myklebustgården brenner, og man antar at Mariakirken var en stavkirke og går med i brannen.
  • 1400-tallet. Kirken omtales som ”kirken på Mel”. Mel ligger nord for dagens kirke. Nærmere omtale av kirken finnes ikke i perioden.
  • 1500-tallet. Tidlig 1600-all blir kirken omtalt som heller ny og svært fin. Man antar at den var bygget etter reformasjonen, mot slutten av 1500-allet. Det var en tømret, godt bygget korskirke med sentraltårn og spir.
  • 1680-årene. Det utføres er stort oppussingsarbeid på kirken.
  • 1689. Lynet slår ned i kirken. Den brenner ned.
  • 1692. Ny korskirke står ferdig på branntomten. Den får tårn med spir, men uten hjørnefialer og innredes med pulpiturer og med galleri i alle tre korsarmene. Korsarmene er 7,5 meter brede og 7 meter lange.
  • 1849. Den nåværende kirken innvies 29. oktober, og kirken fra 1692 rives.
  • 1915. Restaurering av kirken på begynnes. Arbeidet utføres av Lars T. Kinsarvik.
  • 1916. Restaureringen fullføres.
  • 1965. Rosemalingen i taket restaureres.

Bygningen

Skipet mot koret.
Foto: Frode Inge Helland

Kirken er oppført i tømmer, utvendig kledd med hvitmalt, liggende panel med hjørnekasser.

Taket er tekket med røde teglpanner. Midt over skipet er det takrytter med 8-kantet fot, 8-kantet trommel med hjørnedekorasjoner av blåmalte pilastre som ”bærer” en 8-kantet kuppel med spir. Trommelen har vinduer med spiss toppavslutning på 4 av de 8 sideflatene.

Skipet har fire høye, smårutede vinduer med rett toppavslutning vinduer på hver av syd- og nordvegg. Våpenhus og kor er noe lavere og smalere enn skipet. Halve våpenhuset er lagt til skipet. Mot øst er koret tilbygget et mindre sakristi.

Skip og våpenhus har inngangsportaler mot nord og syd. Hovedinngangen mot vest gjennom våpenhuset. Inngangsportalene flankeres av pilastre på postamenter og har rundbuepedimenter. Hovedinngangsportalen har frembygget rundbue over åpning og med runde bæresøyler på postamenter.

Kirken er bygget av arkitekt Claus Wiese og byggmester Ole Løken.

Interiør

Skipet og koret sett fra galleriet.
Foto: Frode Inge Helland
Skipet fra nordvest.
Foto: Frode Inge Helland

Trapp til galleri og orgel er i våpenhusets sydside. Gallerifronten er oppdelt i 36 felt som er skilt med pilastrer med kapitel og base. Selve feltene er bemalt med bånddekorasjoner og ranker. Galleriet bæres av fire søyler hvorav to går helt opp i takkonstruksjonen over panelhimlingen.

Interiøret er rikt dekorert med rosedekorasjoner og ornamenter i dragestil utført av Lars T. Kinsarvik. I koret er taket helt dekket med malte planteranker og på veggene det en høytsittende frise med 12 bibelske motiv.

Takverket er skjult av en flat, panelt himling med rosedekorasjoner. Nord- og sydvegg har fire høye, smårutede vinduer som gir kirkerommet meget godt dagslys. Mellom vinduene er halvrunde pilastre malt i mørk oker.

Korskillet består av en lav skranke med balustre og to runde søyler. Hjørnene mellom skipet og koret har trekvartrunde pilastre som danner en rekke sammen med søylene. Søylene og pilastrene er malt i mørk oker og står på blåmalte postamenter som har samme høyde som korskranken. Inngangen til sakristi er skjult bak alteret.

Billedfrise

Nordveggen (?).
Foto: Frode Inge Helland
Østveggen.
Foto: Frode Inge Helland

Inventar

Altertavle

Koret.
Foto: Frode Inge Helland
Alter og altertavle 1889.
Foto: Frode Inge Helland
Skipet mot galleri og inngangen fra våpenhuset.
Foto: Frode Inge Helland

Altertavlen fra gamlekirken er gått tapt. Den var malt en gang før 1692 av Alexander Dietrichsøn Fester, kjøpmann og amatørmaler i Vågsøy og sto i den nye kirken i årene 1849 – 1892. Det var et forgylt kors på blå grunn. Bakgrunnen var bemalt med skyer langs kantene og stråler fra en sol som er i ferd med å stige opp.

Den nåværende altertavlen er fra 1892 og er malt av Cecilie Dahl. Den er en kopi av altertavlen i Sofie Albertine-kirken i Landskrona i Sverige. Bildet er kalt Christus Consellator (Den trøstende kristus). Rammen på altertavlen er blitt til i to etapper. Den innerste er fra 1892 og produsert i Holmøyane etter tegninger av arkitekt Trap Meyer. Toppen og sidevangene er laget i 1915 av Lars T. Kinsarvik og sønnen Arne. Arne skar ut toppstykket og sidevangene etter farens tegninger.

Ikonografi

Motivet i alterbilder er tatt fra teksten Kom til meg, alle dere som har tung å bære; jeg vil gi dere hvile (Matt. 11,28). En kortform, Kommer hid til mig, var malt under bildet i 1892, men overmalt under restaureringen av interiøret i 1915. Toppstykket viser erkeengelen sankt Mikael som overvinner dragen. Han kan lett bli forvekslet med sankt Georg, oldkirkens martyr, men stjernestaven viser at det er erkeengelen. Mikael har tradisjonelt hatt fire ansvarsområder:

  1. Kjempe mot Satan
  2. Redde de troende sjeler fra fienden
  3. Være forsvarer for Guds folk
  4. Hente sjelene fra jorden og føre dem til doms

Sidevangene er utskårne ornamenter i nasjonalromantisk dragestil i sterke farger. De er vertikalsymmetriske, bortsett fra to medaljonger med englemotiv.

Prekestol

Prekestolen. Tegnet og malt av Lars T. Kinsarvik, skåret av Arne Kinsarvik, 1915.
Foto: Frode Inge Helland
Korstol.
Foto: Frode Inge Helland

Prekestolen er skåret av Arne Kinsarvik i 1915 og er malt av faren, Lars T. Kinsarvik. Den har bemalte utskjæringer og seks treskulpturer i rundbuer. Bare Kristus og Paulus (med sverd) kan identifiseres med sikkerhet. De fire andre antas å være evangelistene. Til skulpturen nærmest oppgangen til prekestolen (Matteus?) har Arne Kinsarvik brukt faren som modell.

Døpfont

Døpefonten fra 1885, bemalt av Lars T. Kinsarvik i 1915.
Foto: Frode Inge Helland

Døpefonten skriver seg fra 1885 og er bemalt av Lars T. Kinsarvik i 1915.

Dåpsfat

Dåpsfat i messing er fra slutten av 1600-tallet og har preget bilde i sentrum av Adam og Eva

Dåpskanne

Dåpskannen i messing med filigransdekor er fra 1963 og er en kopi av kanne fra Heddal stakirke.

Alterutstyr

  • Alterlysestaker i messing, 2 stk. fra 1849 og 2 stk. fra 1961.
  • Krusifiks i bronse fra 1961.

Nattverdsutstyr

  • Kalk og disk
  • Brødeske
  • Vinkanne 1962

Kirkeklokker

To kirkeklokker fra 1700. Støpt av smeltet bronse som lå på branntomten, da korskirken brant ned i 1689, av klokkestøper Simon Henrichsøn, Bergen. Han måtte legge til litt tinn for å få nok til to klokker. Innskrift: Af Simon Henrichsøn støft i Bergen 1700. Kirkeklokke fra 1903, støpt i Tyskland. Innskrift fra Johannes åpenbaring 22,17: Hvo der vil, tage Livsens Vand uforskyldt.

Orgel

Orgelperspektivet tilbaketrukket på galleriet.
Foto: Frode Inge Helland

Orgelet har 21 stemmer og er produsert av J. H. Jørgensen i 1961. Det første orgelet i kirken kom så sent som i 1898. Det var opprinnelig uten motor og hadde 7 stemmer.

Votivskip.
Foto: Frode Inge Helland

Annet

Litteratur

  • Aaraas, Margrete Henden m. fl.: På kyrkjeferd i i Sogn og Fjordane. 1. Nordfjord og Sunnfjord. Selja forlag 2000. ISBN 82-91722-13-7

Eksterne lenker

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi