Eidsborg stavkirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Eidsborg stavkirke
Nytt64572.eidsborg.jpg
Eidsborg Foto: Kunsthistorisk billeddatabase
Generelt
Byggeår:  1200-tallet
Viet til:  Nikolas av Myra, de reisendes beskytter
Kirkegård:  det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Teknikk:  stavkirke
Materiale:  tre
Mål:  6,3x5,3m
Takrytter:  fra 1727
Portal:  Vestportal med ranker og løver
Kor:  i skipets bredde
Skip:  enskipet
Kirkerommet
Prekestol:  fra 1927
Døpefont:  fra 1846
Alter:  Altertavle og alterbord fra 1846
Diverse:  Krusifikset over korskillet er fra middelalderen, det finnes to plankebiter med Maria Magdalena og den hellige Margrethe som kommer fra den nedrevne stavkirken i Lårdal malt omkring 1300, lysekrone i koret fra 1400-tall, vegggdekoren i skipet er fra 1600-tallet, takdekoren er tegnet under restaureringen av Arnstein Arneberg etter forbilder fra middelalderen
Commons-logo.png
Eidsborg stavkirke bilder på Commons

Eidsborg stavkirke er en stavkirke fra midten av 1200-tallet i Tokke i sognet Lårdal i Telemark. Kirken er enskipet og blant de minste i landet. Den ligger like ved Vest-Telemark Museum, og omvisninger i kirken arrangeres fra museet. Mange legender er knyttet til denne kirken, og en av dem er at den skal være bygd av underjordiske.

Bygningen

Statue av St. Nicholas fra Eidsborg stavkirke i Lårdal, Telemark, nå i Oldsaksamlingen
Foto: Chris Nyborg
St. Nikolas, kopi i kirken

Bare skipet i kirken er bevart. Det gamle koret er revet og kirken er blitt utvidet i øst to ganger. Eidsborg er en stavbygning, men mangler grunnstokker så veggsvillrammen ligger på en tørrmur med hjørnestavene felt over. Veggplankene står på vanlig måte felt inn i svillene og stavlegjene. Taket blir båret av takverk med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Sperrene er avstivet innbyrdes med krumvokste knær.

Historie

Eidsborg stavkirke er blant de minste. Skipet har hatt inngang i sør og den måler 6,3 x 5,3 meter. Hvor stort det opprinnelige koret har vært er uvisst. takrytteren er sannsynligvis fra 1727 da det høye slanke spiret bærer en vindfløy med årstallet.

I 1826 fikk kirken et nytt laftet kor som er like bredt som skipet og omtrent tre meter langt. Da ble også svalgangen forlenget. I sørveggen ble det satt inn to nye vinduer, og et mindre vindu ble satt inn i dørbladet i sørportalen i skipet.

I 1845 var der nye ombygninger. Denne gangen ble det også bygget et nytt kor. Det fikk et stort vindu mot sør og en inngang mot nord. Koret fra 1826 ble en del av skipet. Vinduene i skipets sørvegg ble utvidet og skipets sørportal ble stengt og en ny dør ble satt inn i vestveggen.

Interiør

Interiør
Løve

I 1845 fikk kirken nytt galleri i vest, nytt alterutstyr, ny prekestol og nye kirkebenker. Kirkerommet fikk himling og veggene ble panelt inn.

I 1920 ble kirken igjen endret. Det meste av 1840-årenes endringer ble fjernet. Himlingen, veggpanelet og gulvet ble demontert. De gamle gulvbordene ble lagt på plass igjen og de store vinduene i sørveggen ble byttet ut. Svalgangen fikk tilbake profilen fra før 1845.

Restaureringen ble avsluttet i 1929 og da var det rikt dekorerte interiøret kommet frem i dagen igjen. Det er 1600-talls dekorasjonsmaleri, men fargene er falmet og motivene er blitt beskåret ved alle ombygningene. Nordveggen har billedfelt med de hellige tre konger datert 1604. Sørveggen har rester av en fremstilling av de gode og dårlige jomfruer dater til 1649. I forlengelsen av skipet tegnet Arnstein Arneberg ny dekor inspirert av middelalderen.

St. Nikuls

Kirken er viet til St. Nikolas, lokalt kjent som St. Nikuls, som blant annet er reisendes vernehelgen. Omkring år 1300 ble det ble laget en treskulptur av ham som ble plassert i kirken. Den ble snart sentral i en særegen kultus. Hver St. Hans ble det gitt løfter og gaver. I denne sammenhengen ble det utført et unikt katolsk rituale, med element fra hedensk tid, fra middelalderen til rundt år 1750. Etter at det var holdt bønn i kirken ble statuen av St. Nikuls båret ut og ført tre ganger rundt kirken ned til Eidsborgtjønni, der den ble vasket. Svette fra treskulpturen skulle ha legende kraft og rense bort synder.

Statuen ble brakt til Oldsaksamlingen i 1837 da sognepresten grep inn. Kirken fikk en kopi i 1965. Det er denne som blir brukt under prosesjonene som finner sted i våre dager.

Ritualet er gjenskapt som historisk spill, som har blitt fremført siden 2003.

Litteratur

  • Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
  • Morten, Øystein; Stavkyrkja i Eidsborg, Ein Biografi, Oslo 2008 ISBN 978-82-304-0037-1

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Eidsborg stavkirke.

Eidsborg stavkirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi