Einar Oscar Schou

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Einar Oscar Schou
Nedre Fløibanestasjon - banen åpnet i 1918.

Einar Oscar Schou, født i Kristiania i 4. juli 1877, død i Bergen 28. desember 1966, er en norsk arkitekt.

Utdanning og tidlige år

Han studerte ved Den kgl. Tegneskole under Herman Major Schirmer årene 1898-1901 og ved kunstakademiet i Stockholm under Claes Grundström mellom 1901-1903. Schou var assistent under slottsarkitekt Agi Liljekvist og avdelingsarkitekt Fredrik Lilljekvist under oppføringen av Kungliga Dramatiska Teatern (1903 - 1906). I Stockholm (1904 - 1905) tegnet Schou den Den Nationale Scene i Bergen. Schou flytetet til Bergen og teaterbygningen ble oppført i årene 1906 – 1909. Bygningen fikk et enhetlig preg av tysk-østerriks jugendstil med ornamentikk preget av den norske fauna.

Bygninger i Bergen

Schou fikk oppført en rekke bygninger i Bergen i de følgende årene: villaer, forretningsgårder og industribygg. Et fellestrekk ved bygningene er bruken av okergule farger og en enkel geomtrisk ornmentering. Bygården Kong Oscars gate 70 og villaen i Kalfarlien 18 (1909), fredet av Riksantikvaren i 1996, er gode eksempler på dette. Fasaden til Bergens Telefonkompagni, Store Markevei 1, 1912, gjennoppført 1918, er preget av sen jugendstil og nybarokke elementer. Schous Nedre Fløibanestasjon (1912 - 1918) er et tidlig eksempel på inspirasjon fra eldre bergensarkitektur som Stadsporten. Fløien Folkerestaurant (1925) i klassiserende stil er hans mest kjente bygg fra den senere produksjon. I 1930-årene tegnet han også en del hus i moderat funksjonalisme hvor det viktigste er Bergen Arbeiderblads bygning. Schou var i perioden 1935 – 1951 direktør for Bergens kunsthåndverksskole.

Den Nationale Scene i Bergen regnes som hans hovedverk: Schou fikk Houens fonds diplom for teateret i 1912 og i 1993 ble bygget fredet av Riksantikvaren. Arkivet etter arkitekten oppbevares på Bergen byarkiv.

Utvalgte verk

  • Den Nationale Scene, Engen 1, konkurranse 1904, oppført 1906–09 (tilbygg 1920, ombygd 1941, tilbakeført 2001)
  • Enebolig for advokat E. Heidenreich, Kalfarlien 18, 1909
  • Bygård for direktør A. Falkenberg, Kong Oscars gate 70, 1910
  • Villa Seiersbjerget 10, 1911
  • Stord sorenskrivergård, Leirvik, 1912
  • Forretningsgård for Bergens Telefonkompani, Markeveien 1, 1912 (ødelagt i bybrannen 1916, gjenreist 1918, ombygd 1929)
  • 68 arbeiderboliger på Krohnengen for «Boligselskapet av 1910», 1912–16
  • Drammen folkebibliotek, 1913 (revet 1975)
  • Maskinhall for Bergen elektrisitetsverk, Strømgaten 10, 1914
  • Fløibanens nedre stasjon, Vetrlidsallmenning, 1916
  • Pakkhus for Tollvesenet, Tollbodalmenning, søndre fløy oppført i 1919 og nordre fløy i 1923
  • Fløien Folkerestaurant, Fløyen, 1923
  • Villa Seiersbjerget 13, 1926
  • Bygård (Avishus BA), Chr. Michelsens gate 4, 1935

Litteratur

  • Bækken, Ingfrid; «... ham selv til hæder, alle bergensernes øine til glæde» ...Einar Oscar Schous arkitektur 1900-1915, Hovedoppgave i kunsthistorie ved Universitet i Bergen Høsten 1998

Eksterne lenker