El Greco

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
El Greco: Den angrende Peter. Ca, 1600.

El Greco, eg, Domenikos Theotocopoulos ((Gresk: Δομήνικος Θεοτοκόπουλος), født 1541 - død 1614, var en maler, skulptør og arkitekt, født på Kreta som var en del av republikken Venezia. Han slo seg ned og virket i Toledo i Spania og regnes som det første store malergeni fra den spanske skolen.

Liv og virke

Venezia

Man vet lite om hans barndom og ungdom. Bare noe få arbeider fra hans hånd i den bysantinske tradisjonen er bevart. Mest kjent er et bilde av Jomfruen som først nylig ble oppdaget i Koimesis tis Theotokou i Syros. 1566 nevnes han i kretensisk dokumentsom mestermaler. Like etterpå, i 1566 i en alder av 26 år var han utlært mester, og som så mange andre greske kunstnere dro han til Venezia som var sentrum for den postbysantinske kunsten. I Venezia kan han ha møtt eller sett arbeid av Tintoretto. I alle fall mener man å kunne påvise en påvirkning av hans verk i El Grecco's arbeid. Stilen hans ble iblandet elementer av tidens manierisme og Venetiansk renessanse.

Roma

El Greco: Jesus renser templet for pengevekslere. Ca. 1600.

I 1570 flyttet han til Roma hvor han etablerte eget verksted og utførte en rekke oppdrag. Miniatyrmaleren Giulio Clovio som han møtte der omtaler ham som elev av Titian.El Greco ble imidlertid lite preget av stilen til Titian, men er derimot til en viss rad preget av malere som Bassano, Baroccio og Veronese, men i det store og det hele er El Greco's arbeider individuelle og særpreget. Tintoretto er dog den venetianske maleren som ser ut til å ha hatt har hatt størst inflytelse på hans utvikling. Michelangelo hadde også stor betydning for ham.

Blant de arbeidene som er bevart fra hans italienske periode er to malerier av Jesus renser templet (Minneapolis Institute of Arts, and National Gallery, Washington) et meget populært tema, og og et Portrett av Giulio Clovio (Museo di Capodimonte, Naples).

Toledo

El Greco: Bilde:Utsikt over Toledo. ca. 1597.

I 1577 fikk han gjennom domprosten i Toledo-katedralen, Diego de Castilla, som El Greco hadde truffet i Roma, i oppdrag å utføre alterstykket i høyalteret i kirken St. Domingo el Antiguo i Toledo i Spania. Midtfeltet er et 4 m høyt lerret med Maria's himmelfart, det avgjort største til da, hvor han fullførte den dynamiske komposisjonen med stort hell. En serie med store alterstykker fulgte ham nå videre gjennom hele karrieren.

I Toledo modnet hans karakteristiske stil med sine langstrakte, med nesten flammeaktig bevegelige skikkelser i kalde, nesten dystre blåktige farger som skulle uttrykke intense, religiøse følelser. I sine senere arbeid gikk El Greco enda lenger i å frigjøre sine skikkelser fra jordbundne begrensninger.

Pacheco, som besøkte El Greco i 1611, refererte til ham som en dikter innen maleri, skulptur og arkitektur. Han var en stolt natur, oppfattet seg selv som en kunstner-filosof heller enn håndverker, og hadde en overdådig livsstil. Men han hadde lite hell med seg i å sikre seg den kongelige støtte han ønsket. Og han synes å ha hatt visse økonomiske problemer mot slutten av sitt liv.

Han ble værende i Toledo resten av sin levetid. Han var kjent som El Greco, grekeren, og slik signerte han også sine bilder, bestandig med greske bokstaver, gjerne etterfulgt av "Kres" (Kreteren).

Kjente verk

El Greco: Laokoon. 1610.
El Greco: Jesus frattas sine klær. 1577-79.

De to mest berømte er El Espolio (Jesus fratatt sine klær)) (Toledo-katedralen, 1577-79) og hertug Ogaz jordfestelse (St. Tomé, Toledo, 1586-88). Disse to to maktfulle verkene formidler den formidable storslagenheten i disse religiøse begivenhetene iblandet en mystisk henføring.

El Greco overgikk også de fleste av sine samtidige som portrettmaler, hovedsakelig av geistlige (Felix Paravicino, Boston Museum, 1609), eller høytstående personer. Selv om hans mest berømte portrett er av en kvinne (Pollock House, Glasgow, c. 1577-80) vanligvis antatt å forestille hans hustru Jeronima de las Cuevas.

Han malte også to Utsikt over Toledo (Metropolitan Museum, New York, and Museo del Greco, Toledo), begge relativt sene arbeider, og et mytologisk motiv Laocoon (National Gallery, Washington, c. 1610), som er er uttrykksmessig nokså enestående. Den uvanlige valg av tema er kanskje forklares med den lokale tradisjonen som som sier at Toledo hadde blitt grunnlagt av etterkommere av trojanere. El Greco også utførte fullstendige alterkomposisjoner, og virket også som billedhugger og arkitekt, som for eksempel ved Hospital de la Caridad, Illescas (1603).

Betydning

El Greco: Portrett av ridder med venstre hånd på brystet. Ca. 1580.

Verkstedet hans distribuerte svært mange kopier av malerier. Men hans arbeider var så personlige at han tross dette fikk liten innflytelse. Hans eneste etterfølger av betydning var hans sønn Jorge Manuel Theotocopouli og Luis Tristán.

Interessen for El Greco's arbeider fikk en oppblomstring på slutten av 1800-tallet. Og ved fremveksten av ekspresjonismen på 1900-tallet fikk han den posissjon han i dag har.

Det fremmedartede ved El Greco's kunst har gitt grunnlag for flere teorier, som for eksempel at han led av astigmatisme (en linsefeil i øyet hvor lysbrytningen horisontalt og vertikalt er forskjellig og som skulle forklare de langstrakte former i hans bilder). Men det henførte i hans bilder gir i seg selv en fullgod mening som uttrykk for den religiøse inderlighet i hans nye fedreland.





Litteratur

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for El Greco.