Elefant

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Elefant
ElefantBEP.jpg
Norsknavn:  Elefant



Elefanter (elefantdyr, elefantfamilien, Elephantidae, Proboscidea) er en gruppe store pattedyr som tilhører Asias og Afrikas nålevende megafauna. Elefanter kan bli omkring 4 meter høye og veie mer enn 10 tonn på det meste. Det finnes tre nålevende arter, hvorav to tilhører samme slekt. Plinius den eldre skrev om elefanten: «Elefantene har noen egenskaper som man ikke engang ser så ofte hos mennesker, nemlig ærlighet, fornuft, rettferdighetssans og respekt for stjernene, solen og månen.»[1]

Elefantens betydning

Manuskriptdyr 003.jpg

Elefanten har aldri blitt skikkelig domestisert, selv om den asiatiske elefanten kan sies å har vært delvis domestisert i omkring 4 000 år. Det vet man fordi det er funnet arkeologiske beviser for slik aktivitet under utgravningene av bosetningene i Indusdalen i India.

Transportdyr

I tidligere tider var elefanten viktig som transportdyr, ikke minst i krig. Den ble også brukt som ridedyr på jakt, først og fremst i kongelige kretser, men senere også av rikfolk og eventyrere som ønsket å jakte på eksotiske ville dyr (eksempelvis tiger) i jungelen. I Asia har elefanten også blitt utnyttet som arbeidskraft i mange andre sammenhenger, men spesielt av tømmerindustrien. Elefanten kunne ta seg fram i områder der motorisert ferdsel var umulig. Elefantens styrke setter den i stand til å både løfte enorme tømmerstokker og å dra (lunne) store lass med stokker fram til samlingsplasser, der motoriserte kjøretøy kan frakte tømmeret videre fra. I dag brukes den også til å transportere turister, både på sightseeing i byene og på safari i villmarken.

Krigsdyr

Elefant fra Elefantapoteket i Oslo. Her har elefanten tårn
Foto: Nina Aldin Thune

Opp igjennom historien har elefanter også blitt benyttet i strid. Krigselefanter forbindes ofte med krigføring i India, der de for første gang nevnes i vediske dikt som skriver seg fra ca. 1100 f.Kr. Fra India spredte den militære bruken av elefanter seg vestover, og de ble brukt av Perserriket i striden med Alexander den store, blant annet i Slaget ved Gaugamela. Også i Nord-Afrika ble det i antikken benyttet elefanter i strid. I Egypt og i Karthago forsøkte man å temme afrikanske elefanter til bruk i strid, og spesielt Hannibal er kjent for å ha brukt krigselefanter i felttoget i Italia under andre punerkrig. Særlig egnet til krig er elefanter ikke. Plinius skrev: «Likevel lar disse fryktinngytende beistene seg skremme av det minste lille grisehyl. Når de blir såret eller skremt, vender de alltid om og forårsaker ikke annet enn ødeleggelse for sine egne.» Av denne grunn ble flere elefanter drept av sine egne i slaget ved Meaturus i 217 f.Kr enn av motstanderne: Førerne hadde med seg en klubbe og et huggjern, «og når et av dyrene gikk amok eller begynte å løpe ned sine egne folk, plasserte føreren huggjernet mellom ørene og sammenføyningen mellom hode og nakke på elefanten, og slo det inn...og det var Hasdrubal som først introduserte metoden.» På Sicilia i 252 f.Kr tok Lucilius Metellus noen elefanter som krigsbytte fra Karthago. Dyrene ble fraktet til Roma og brukt i gladiatorkamper. Til sist ble de drept i arenaen «fordi ingen visste hva de skulle gjøre med dem».[2]

I middelalderen ble bruken av krigselefanter sjeldnere i Europa og i Middelhavsområdet. Det er likevel flere kjente eksempler på elefantbruk i middelalderkrigføring, blant annet Karl den stores elefant Abul-Abbas som ble brukt i kampen mot danene tidlig på 800-tallet. Fredrik II av Det tysk-romerske rike hadde også en krigselefant han anskaffet under Det sjette korstog, denne elefanten ble brukt i angrepet på Cremona i 1214.

Ved siden av den rent militære bruken ble også elefanter brukt til henrettelser, spesielt i India og i Sørøst-Asia. Henrettelse med elefant var vanlig i Mogulriket, og det var ikke før britene tok kontrollen over India at denne brutale henrettelsesmetoden forsvant. Denne henrettelsesmetoden forekom også i Middelhavsområdet i antikken, og ble i blant brukt av både romerne, karthagerne og de makedonske grekerne.

Seremonidyr

Elefant fra The Aberdeen Bestiary Project

I Asia har elefanten også hatt stor rituell betydning gjennom mange århundrer. Mange regner dette dyret som hellig. Såkalte hvite elefanter (elefanter med innslag av lysere hud på deler av kroppen) har gjerne hatt størst rituell betydning og verdi. Noen steder kunne bare kongen eie slike dyr, for eksempel i Thailand. Pyntet til fest er elefanten fortsatt et viktig kulturelt innslag i store deler av Asia, både på festivaler, i offentlige parader og i religiøse og seremonielle begivenheter. Mang en asiat velger elefant framfor limousin når brudeparet skal fraktes til og fra sitt bryllup, selv om nok også denne trenden viser tilbakegang.

Symbolikk

Misericordia som forestiller en elefant fra Exeter Cathedral
Foto: Nina Aldin Thune

Elefant - spennende blikkfang på grunn av størrelse og utseende.[3] Den skal være så sterk at den kan bære et tårn full av bevæpnede menn på ryggen. Elefanten kunne leve i 200 år. Når elefanten skulle pare seg så gikk til området utenfor Paradis der alrune planten vokser, og de spiste planten. Dette ble sett på som en paralell til historie om Adam og Eva. Elefantene paret seg bare en gang i livet. Dette ble relatert til Jomfru Maria. Svangerskapet skulle vare i to år, og fødselen foregikk i vann for å beskytte ungen mot dragen som er den største fiende. Dette ble sett på som en paralell til dåpen.[4]

Annet

Dette ble funnet inni elefanten som var på fasaden til Elefant apoteket i Bergen
  • Den 22. september er «elefantens minnedag»[5].
  • Det finnes elefanter naturlig i 37 afrikanske og 13 asiatiske land.
  • Den afrikanske savanneelefanten er verdens størte landbaserte pattedyr (okser).
  • De største elefantene kan veie over 12 tonn (afrikansk savanneelefant).
  • Elefantoksene vokser hele livet gjennom.
  • Elefanter spiser omkring 4-7% av sin egen kroppsvekt daglig.
  • Elefantens snabel består av omkring 150 000 ulike muskler og kan veie opp mot 140 kg.
  • Elefantens støttenner har en myk kjerne og åpne røtter, noe som er årasken til at de vokser livet ut, også etter at de har blitt kuttet. Hos savanneelefanten, som har de største støttennene, veier støttennene normalt omkring 49 kg når oksene er omkring 50 år gamle. Kuas veier normalt ca. 7 kg.
  • Bare ca. halvparten av elefantens støttenner kan sees. Den andre halvparten befinner seg i elefantens hode og er årsaken til at snikskyttere dreper elefantene, slik at de kan få med seg mest mulig av det svært verdifulle elfenbenet.
  • Elefantene får seks sett med tenner i løpet av livet, og når det siste settet er utslitt i 60-70 års alderen dør de av sult.
  • Et elefanthjerte veier omkring 20–30 kg og slår ca. 30 slag i minuttet.
  • En elefanthjerne veier normalt 4–6 kg.
  • Elefanter kan verken hoppe, galoppere eller trave.
  • Elefanter er egentlig primitive hovdyr.
  • Elefanter har motvirkende tomler, som primatene.

Referanser

  1. John Peddie: Hannibals krig (s. 248), forlaget Vega, Oslo 2009, ISBN 978-82-8211-065-5
  2. John Peddie: Hannibals krig (s. 253)
  3. Apotekdefinisjon
  4. Disse tolkningene stammer fra bestarier
  5. First Annual Elephant Appreciation Day. Officially announced by Mission Media in Chase's Calendar of Events, 1996 Edition

Litteratur

  • Benton, J.R.; Medieval Menagerie, Animals in the Art of the Middle Ages New York, London, Paris 1992 ISBN 1-55859-133-8
  • Druce, G. C. ; «Animals in English Wood Carving» i The Third Volume of the Walpole Society 1913-1914, Oxford 1914 side 57-73
  • Eisleben, Klaus Wolff; «Adler, Löwe, Hirsch und Bär, Ein Beitrag zu den Apothekennamen aus dem Tierreich», Geschichte der Pharmazie 2. 1993 s. 32-37
  • Flores, N.C.; Animals in the Middle Ages New York and London 1996 ISBN 0-4159-2893-1
  • Evans, E. P. ; Animal Symbolism in Ecclesiastical Architecture, London, 1896
  • Grössinger, Christina; The World Upside-down, English Misericords, London 1997, ISBN 1-872501-98-2
  • Harding, Mike; A Little Book of Misericords, London 1998, ISBN 1-85410-562-0
  • Maguire, H.; Earth and Ocean the Terrestrial World in Early Byzantine Art, London 1987 ISBN 0-86078-634-X
  • Maguire, H.; «Adam and the Animals» i Rhetoric Nature and Magic in Byzantine Art s.363-373 Sydney 1998 ISBN 0-271-00477-0
  • Schwarz, H. D.; «Symbolik und Symbole in alten deutschen Apothekennamen», Deutsche Apotheker-Zeitung 40. 1965, s. 1392-1398
  • Tisdall, M.W; God's Beasts, Identify and understand animals in church carvings, Plymouth 1998, ISBN 0-9532652-0-X
  • Toynbee, J.M. Animals in Roman Life and Art New York 1973 ISBN 0-8014-0785-0
  • Wannemacher, Roland; «Die Namen der österreichen Apotheken», Österreichische Apotheker-Zeitung 43.Jg Folge 9, 4.März 1989 s 176- 182
Om dyret
  • Balfour, Daryl. Mfl. «African Elephants: A Celebration of Majesty». ISBN 0-7892-0389-8
  • Mariappa, D. «Anatomy and Histology of the Indian Elephant». ISBN 0-930337-01-8
  • Shoshani, Jeheskel/Tassy, Pascal. «The Proboscidea: Evolution and Palaeoecology of Elephants and Their Relatives». ISBN 0-19-854652-1
  • Cosson, M. J. «Elephant's Ancestors». ISBN 0-7807-6683-0
  • Cohen, C. «The Fate of the Mammoth: Fossils, Myth and History». Chicago U P. ISBN 0-226-11292-6
  • Haynes, G. «Mammoths, Mastodonts and Elephants: Biology, Behaviour and the Fossils». Cambridge U P. ISBN 0-521-45691-6
  • Moss, Cynthia. «Elephant Memories : Thirteen Years in the Life of an Elephant Family». ISBN 0-226-54237-8
  • Warren, Lynne. «Elefantene kaller» I: National geographic Norge; Nr 3 (2004). - Om "samtale" mellom elefanter


Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Elefant.

Commons

Commons har multimedia
for Elefant.

Naturfag



Apotekdyr og -fugler
Svane | Løve | Ørn | Elefant | Hjort