Eli Marie Johnsen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Eli Marie Johnsen
Blå skog2 1995.JPG
Blå skog 1995
Personalia
Fødselsdato: 21 august1926
Fødselsted: Oslo
Bortgang: 28 juni 2015
Nasjonalitet: Norsk
Felt: Tekstilkunsner

Eli Marie Johnsen, (født i Oslo 21. august 1926, død 28 juni 2015), var en norsk tekstilkunster. Hun er særlig kjent for sine monumentale tepper til offentlige bygg.

Liv og virksomhet:

Eli Marie Johnsen tilhører den generasjonen tekstilkunstnere som fikk sin utdannelse i 40-årene, og som fra ca. 1960 jevnlig har deltatt på utstillinger her hjemme og representert Norge på vandreutstillinger i utlandet.
Med solid kjennskap til vevteknikker og materialbruk har hun stadig utviklet seg, og har stor produksjon av billedtepper, applikasjoner, collager og akvareller.
Mens billedvev i Norge på slutten av 40-tallet var ensbetydende med hakketeknikk i plantefarget spelsau-ull, tilegnet Eli Marie Johnsen seg i Sverige, kunnskap om en rekke ulike vevteknikker og variert materialbruk.
Tekstilmaterialets muligheter er viktig for Eli Marie Johnsen. Komposisjoner er sprunget direkte ut fra materialene og teknikken.
Et godt eksempel på hennes ukonvensjonelle teknikk er teppene i Stavanger Bibliotek (1962-65) der hun har brukt dobbeltvevteknikk i billedfremstillinger.
En del av Eli Marie Johnsen’s tepper er et resultat av et inspirerende samarbeid med hennes mann, maleren og tekstilkunstneren Per Göransson. Dette gjelder særlig de monumentale teppene til offentlig bygg. Fra begynnelsen av 60-årene har Eli Marie Johnsen flere ganger vunnet premier i konkurranser om tekstil utsmykking til slike bygg.

Samfunnskritiske bilder

Som så mange andre kunstnere er Eli Marie Johnsen ikke bare opptatt av komposisjon, form, farge og teknikker. I dels abstrakte, dels figurative tepper med rik symbolbruk sier hun sin mening om ulike forhold.
I tepper som Til naturvernåret (1970), Romdrakt for dame (1967), Atomkraftdansen (1979) og Makten I, ønsker Eli Marie Johnsen å si sin noe om naturvern og forurensing, nedrustning, fredsarbeid og arbortsak.

Hyldningsdikt

I enkelte av teppene vever hun inn sitater eller bokstaver som dekorative elementer. Flere tepper fungerer som hyldningsdikt, f.eks. Kallocain, hommage … Karin Boye (1965), inspirert av den svenske forfatterinnens fremtidsroman Kallocain. Hommage … Bjørnsterne Bjørnson (1968) og Hyldningssång till 70-talet av Stig Carlson (1970) er andre eksempler på hyldningsdikt til mennesker hun setter høyt.

Stemningsbilder

Eli Marie Johnsen’s mange naturpoetiske tepper viser hvordan hun bearbeider sine naturinntrykk til vare stemningsbilder. Flere tepper har tittel Våren kommer (1967-70), der hun gir uttrykk for vårens vesen, de groende og spirende krefter i utfoldelse. Blått vann (1968), Vestenvind (1970), Vinterskog (1970), St. Hanskveld(1974) antyder med sine titler noe av det som har inspirert henne. Materialer av silke og lin, bomull og metall brukes hyppig for å understreke form og motiv. Eli Marie Johnsen har vider humoristiske tepper med underliggende brodd som f.eks. Midler avsatt til kunstnerisk utsmykking, eller hun lar sterke farger, deres samspill og kontraster slippe til i Vinblomst (1972), Mexicona (1970) og Kjærlighetstreet. Eli Marie Johnsen har vært ansatt som tegnelærer ved Statens Lærerskole i Forming gjennom 30 år, og hun har hatt stor betydning for en rekke yngre tekstilkunstnere.

Utdannelse:

  • Statens Håndverks- og Kunstindustriskole
  • Aftenskolen Oslo 1942-46
  • Konstfackskolan Stockholm 1947-51
  • Konstskolan Umeå, grafikkurs Umeå 1979

Undervisning

Statens lærerhøgskole i forming, professor Oslo (1953-1984)

Separatutstillinger:

  • Unge Kunstneres Samfunn, Oslo 1958
  • Galleri 27, Oslo 1965
  • Oslo Kunstforening, Oslo 1965
  • Stavanger Kunstforening, Stavanger 1970
  • Basarhallene, Oslo 1970
  • Galleri F 15, Moss 1971
  • Galleri Heland, Stockholm 1971
  • Konstforum, Norrkøping 1971
  • Larvik Kunstforening, Larvik 1972
  • Øs Kunstforening, Øs 1972
  • Skiens Kunstforening, Skien 1973
  • Kunstnerforbundet, Oslo 1974, 1979
  • Vadkøping, ørebro 1975
  • Nygårdsmagasinet, Linkøping 1976
  • Østergøtlands l„ns Landsting, Linkøping 1977
  • Bryne Kunstforening, Bryne 1978
  • St. Lars, Linkøping 1979
  • Finspång, Sverige 1979
  • Galleri Sigvart Skald Sarpsborg 1981
  • Aalesunds Kunstforening, Aalesund 1982
  • Haugesunds Kunstforening, Haugesund 1982

Kollektivutstillinger:

  • Høstutstillingen, Oslo 1975,1976,1977
  • Østlandsutstillingen, Oslo 1980,1981
  • 12. Triennale di Milano, Milano 1960
  • Unge Kunstneres Samfunn, vårutst. Oslo 1962,1963
  • For. Bruksk. høstmønstring, Kunstn. hus, Oslo 1964
  • Experencias artistico textiles Madrid 1969,1970
  • Norsk vevkunst i det 20. årh. HOS, Oslo 1970
  • Unge Kunstneres Samfunn, K. Hus, Oslo 1971
  • Tapisserie NorvŠgiennes de'lart noveau nos jours, Paris 1971
  • Tyskland,1971
  • Norske Kunsthåndverkere, Oslo 1972

Offentlige innkjøp:

  • Skien faste galleri
  • Norsk Kulturråd Oslo
  • Oslo Kommunes Kunstsamlinger Oslo
  • KA
  • Norges Bank
  • Landsgewerberamt, Stuttgart
  • Statens Konstråd, Sverige
  • LKS

Utsmykninger:

  • Brevik Kirke, Brevik 1966
  • A/S Vinmonopolet, Hasle, Oslo 1972
  • Hinna Husmorskole, Hinna 1975
  • Voss Husflidskole, Voss 1975-76
  • Romerike Yrkesskole, 1961
  • Stavanger bibliotek, Stavanger 1962-65
  • Hotell Klubben teater, Tønsberg 1968
  • Norges Vassdrags og Elektrisitetsvesen, Oslo 1968
  • Sk„nninge Kyrkas menighetshus, Linkøping Nya Bibliotek Linkøping 1970-73
  • SLFN, Oslo, 1976
  • Tiurleike skole, Oslo 1979-80
  • De Sandvigske Samlinger, Lillehammer
  • Skien faste galleri, Skien

Stipendier:

  • Norsk-Finsk statsstipendium, 1958
  • Statens stipendium for brukskunstnere, 1961
  • Oslo bys stipendium, 1971
  • Statens 3-årige arbeidsstipendium, 1977
  • Statens garantiinntekt fra, 1980

Studiereiser:

  • Italia, Mexico, Guatemala, 1967

Priser, premier, utmerkelser:

  • Lunningprisen, 1965
  • Innkjøp, høysetepartiet i Håkonshallen Bergen, 1959
  • 1. pr. Romerike yrkesskole (samarb. m. Per Gøranson), 1961
  • 1. pr. Stavanger bibliotek, 1962
  • 1. pr. Lindkøping Nya Bibliotek (delt), 1972
  • 1. pr. Høyesteretts sal, Oslo Tinghus, 1982

Eksterne lenker