Elia

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Elias var en av profetene og er blant de mest fremtredende personene i Bibelen. Han var profet i en urolig tid i Israel, og hadde konflikter både med kong Akab og hans dronning Jesabel.

Navnet betyr min Gud er Herren

Livshistorien

Elias var fra Tisbe. Kong Akab og hans dronning Jesabel, hadde innført avgudsdyrkelse av Baal, i Israel. Elias var profet etter jødenes religion og kjempet mot avgudsdyrkelsen.

Hans første konfrontasjonen med kongehuset endte med at Elias profeterte tørketid i Israel. Han sa at det ikke ville komme hverken dugg eller regn uten ved hans ord. Elias trekker seg bort fra offentligheten, til bekken Krit. Her søker han tilflukt og blir matet av ravner.

Da også denne bekken tørket inn gikk han til enken i Serepta i Sidon. Hun skulle sørge for ham, men da han kom dit stod det dårlig til. Det var lite vann og mat. Men et under skjedde da profeten flyttet inn, melkrukken ble ikke tom og oljekrukken manglet ikke olje. Sønnen til enken døde, men da Elias bad for han, våknet han opp til livet igjen.

Da tørken hadde vart i tre år, var situasjonen i Israel kritisk. Selv kongen hadde vansker med å finne gress til sine beitedyr. Da fikk Elias et budskap om å oppsøke kong Akab. Han bruke Obadja som mellommann, som ga kongen beskjed om at det var kongehusets velvilje og dyrking av Baal, som var grunnen til tørken i landet. Elias utfordret 950 baalsprofetene til duell om hvem som var gud. Det skulle bygges to alterKarmelfjellet, ett for jødenes gud og ett for avguden Baal. Den guden som lot ild antenne offeret på alteret, han var Gud. Etter lang tid gav baalsprofetene opp, offerte ble ikke antent. Elias lagde vanngrav rundt sitt alter og dynket alt i vann. Da han bad ble offeret antent og fortært, og slik fikk jødefolket bevis på hvem som var Gud.

Litteratur

Ekstern lenke