Engel

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Gotisk engel fra katedralen i Reims
Foto: Nina Aldin Thune
Maria opptas i himmelen der vi ser englene
Maleri: Francesco Botticini

En engel er i jødisk, kristen og islamsk tradisjon Guds tjenere og budbringere. Ordet engel kommer fra gresk άγγελος (angelos), som betyr budbærer. Ifølge tradisjonene finnes det ni typer engler. En del står ved Guds trone, syngende og lovprisende. Andre arbeider som beskyttelsesengler og vokter paradiset eller tar hånd om stjerner og planeter.

Innhold

Englelære

Giottos gråtende engel fra Arenakapellet i Padua

Englelære (angelologi) er en del av kristen troslære. I Den katolske kirkes katekisme omtales englene i punktene 325-336, og oppsummeringsvis i punktene 350-352 der det heter at «Englene er åndsskapninger som uten opphør lovsynger Gud og tjener Hans frelses råd for de andre skapninger: "Englene støtter opp om alt som er godt for oss". Englene omgir Kristus, sin Herre. Særlig tjener de Ham når Han fullfører sin frelsesgjerning for menneskene. Kirken ærer englene som står den bi under dens jordiske pilegrimsgang, og som beskytter hvert menneske.» Den katolske dogmatiske behandling og beskrivelse av engler er uten de mange folkloristiske trekk fra Midt-Østen eller andre kulturer som til en viss grad preger den folkereligiøse tilnærming til dem. kommer fra gresk άγγελος (angelos), som betyr budbærer.

Englenens hierarki

Englenes hieraki fremstillt i kuppelen i baptisteriet i Firenze
Foto: Nina Aldin Thune
Glassmaleri fra York
Foto: Nina Aldin Thune
Erkeengelen Gabriel fra San marcoklosteret i Firenze
Maleri: Fra Angelico

Bakgrunnen for englelæren er filosofen Dionysios Arepagiten eller Pseudo-Dionysius som levde i senantikken utviklet en lære om englene der han plasserer dem i det Himmelske hierarki etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.

Første orden
Serafene Kjerubene Tronene
Andre orden
Maktene Kreftene Herredømme
Tredje orden
Fyrstedømme Erkeengler Engler

Serafene har en mer opphøyet stilling enn de andre fordi de er i Guds umiddelbare nærhet.

Kjerubene blir karakterisert som kunnskap og kjærlig visdom. Etter syndefallet ble de satt til å vokte veien til Livets tre.

Tronene er de skapningene som profeten Esekiel beskriver som hjul som er utstyrt med vinger og øyne.

Maktene blir av Dionysios beskrevet som «sanne herrer» som lever i frihet fra alt det jordiske.

Kreftene er personifiserte guddommelige egenskaper som mot og ydmykhet og de bringer dette videre til menneskene.

Herredømme er en regulering av de intellektuelle og overnaturlige kreftene, og de misbruker aldri autoriteten sin til tyrannisk tvang.

Fyrstedømme er helt og fullt vendt mot Prinsen over prinsene og leder andre på en fyrstelig måte.

Erkeenglene er i denne fremstillingen syv i tallet. De leder en hærskare av engler eller verneengler og de er mer i kontakt med synlige og jordiske ting.

Denne fremstillingen er bakgrunn for en del av den kristne ikonografien og fremstillingen av engler i kunst, spesielt i Bysantinsk kunst og seinere kunst som bygger på denne ikonografien og tradisjonen.

Tekstene ble oversatt til latin på 700-tallet av Johannes Scotus Erigena. De ble også videreformidlet av abbed Suger og var med i rammeverket for gotisk arkitektur.

Thomas Aquinas

Thomas Aquinas følger Pseudo-Dionysios og deler englene inn i tre nivåer med tre klasser eller «kor» i hvert nivå, og «Himmelske hierarkier» hadde stor innflytelse på skolastikerne. I middelalderen var det mye spekulasjon og kontroverser om detaljerte punkter, for eksempel deres substans, form og natur.

Tekster og utseende

Det finnes noen tekster som har vært avgjørende for hvordan engler er blitt oppfattet og hvordan de er blitt fremstillt i kunsten.

Esekiels visjon

Initialen til Esekielsboken fra Winchesterbibelen 1160-75
4 Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild. Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall. 5 Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: De hadde utseende som mennesker, 6 men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. 7 Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de strålte som skinnende bronse. 8 Skikkelsene hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle holdt ansiktene og vingene slik: 9 De rørte ved hverandre med vingene. De snudde seg ikke når de gikk, men hver av dem gikk rett fram. 10 Slik så ansiktene deres ut: De hadde menneskeansikt foran, og alle fire hadde løveansikt på høyre side, okseansikt på venstre side og ørneansikt bak. 11 Det øverste vingeparet var utspent slik at den ene skikkelsen rørte ved den andre, og med de to andre vingene dekket de kroppen.Esekiel 1.4-11
15 Mens jeg så på skikkelsene, se, da var det et hjul på jorden ved siden av alle fire. 16 Hjulene så ut som om de var laget av noe som lignet krysolitt, og alle fire var likedan å se til. Det så ut som om de var laget slik at det ene hjulet var inni det andre. 17 De gikk til alle fire sider, og de snudde seg ikke når de gikk. 18 Hjulringene var høye og skremmende, og det var fullt av øyne rundt om på alle fire hjulene. 19 Når skikkelsene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når skikkelsene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også. Esekiel 1.15-19

I de synene som er beskrevet i Bibelen så har Serafene føtter, ansikt, og seks vinger. De utstrålte sannsynligvis også et brennende lys. Kjerubene blir beskrevet som skikkelser med utseende som mennesker, med fire ansikter og fire vinger. Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, de hadde menneskehender, og de strålte som skinnende bronse. Noen ganger sies de å ha hatt ansikter som minnet om ansiktene til mennesker og dyr. I Esekiels syn sies hver engel å ha hatt fire ansikter, menneskeansikt, løveansikt, okseansikt og ørneansikt.

I Winchesterbibelen finner vi en billedfremstilling av denne visjonen. Skikkelesen blir senere omtalt som en Kjerub. I teksten står det at føttene lignet kalveklover, men i billedfremstillingen står vesenet på en kalv og har fått menneskeføtter.

Når Bibelen beskriver hendelser der alminnelige engler har vært i kontakt med mennesker, så har englene enkelte ganger hatt utseende lik menneskene (f.eks. Dom. 13,16 der Manoah ikke visste at han snakket med en engel), mens i andre tilfeller ble de med en gang oppdaget som engler. Dette viser at de kan endre sitt utseende eller utstråling når de skal gjøre seg synlig for mennesker.

Det at englene framstilles med vinger, føtter, ansikter, hender og liknende er symbolsk omtale som gjenspeiler de evner og oppgaver som englene har. Englene har en usynlig, åndelig «kropp» (1. Kor. 1,44).

Navn på engler

Bebudelse
Maleri: Leonardo da Vinci

Bibelen oppgir kun navnet på to engler - Gabriel og erkeengelen Mikael. Noen forklarer dette med at det er for å hindre at englene skal bli vist utilbørlig ære eller bli tilbedt, i tråd med det første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.» Flere beretninger i Bibelen viser at englene selv ikke ønsker å oppgi sitt navn, sannsynligvis fordi de representerer Gud og ikke seg selv.

Ordet engel har formen engill på gammelnorsk og angelus på seinlatin. Det stammer fra det greske angelos, «sendebud», og er i slekt emd ordet evangelium.

Rangordning i Bibelen

The Wilton Diptych (c.1395-1399)
Fra San Pudenziana i Roma
Foto: Nina Aldin Thune

Bibelen skildrer en rangordning blant englene. Etter den Allmektige Gud følger englene i følgende rangordning: Erkeengelen, Serafene, Kjerubene, englene. Kolosserne 1:16 henviser sannsynligvis til denne rangordning der det står: «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.»

Erkeengelen

Dåpsengel fra Voss kirke
Foto: Nina Aldin Thune

Uttrykket erkeengelen betyr «den øverste engel», og forekommer aldri i flertall i Bibelen. Judas 9 navngir erkeengelen som «Mikael».

Noen kristne retninger (som f.eks. Den norske statskirke) hevder at det finnes flere erkeengler. En tradisjon forteller om fire erkeengler: Mikael, Gabriel, Rafael og Uriel. I den ortodokse kirke snakkes det noen ganger om at det er syv, og de omfatter i tillegg til disse, Selafiel, Jegudiel og Barakiel. I islam snakker man om fire erkeengler, og i jødedommen har man syv.

Andre kristne retninger (som f.eks. Jehovas vitner) mener at det bare er én erkeengel, Mikael. Noen av dem viser til visse skriftsteder, som Matteus 28:18 der Jesus sier: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden», og trekker den slutning at erkeengelen Mikael er identisk med Jesus Kristus.

Serafene

Serafene er ifølge Jesaja 6:2,6 beskrevet som åndeskapninger med seks vinger som har sin plass omkring Guds trone i himmelen. Serafer betyr bokstavelig «de brennende», så de utstråler sannsynligvis et brennende lys.

I og med at de utfører sin tjeneste ved Guds trone, så har de sannsynligvis en meget høy stilling i den himmelske rangordning.

Bibelen sier ikke noe om antallet på serafene. I et syn som er nedskrevet i Jesajas bok så sies det at serafene ropte til hverandre, noe som tyder på at de stod på hver side av tronen. De ropte «Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud. All jorden er full av hans herlighet.», noe som tyder på at de har som oppgave å kunngjøre Guds hellighet overalt i universet, også på jorden.

Kjerubene

Kjerubene er engler som har høy rang. I et syn som er nedskrevet i Esekiels bok så ledsager kjeruber Guds himmelvogn, og svarer på en måte til løpere.

Etter at Gud forviste Adam og Eva ut av Edens hage, plasserte han kjeruber ved utgangen av hagen sammen med et flammende sverdblad.

Figurer som forestilte kjeruber hørte med til utstyret som israelittene brukte i sin tilbedelse. På lokket av paktens ark var det to kjeruber av hamret gull. På de indre teltdukene i tabernaklet og på forhenget til det aller helligste var det brodert bilder av kjeruber. Selv om de hadde bilder av engler, så ble ikke disse englene tilbedt, i tråd med det andre bud om ikke å lage seg et bilde i den hensikt å tilbe det: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem!» (2. Mos. 20:4,5)

Englene

Den store skaren av engler med alminnelig rang blir brukt av Gud for å kommunisere med menneskene. De har også som oppgave å gjennomføre Guds hensikt, f.eks. når det gjelder å beskytte hans folk eller tilintetgjøre de onde. Da Jesus var på jorden så kom engler og tjente ham, og da han hadde det vanskelig så kom en engel og styrket ham.

Tilbedelse

Det er ansett som galt av englene å bli tilbedt, og på den måten ta oppmerksomheten bort fra Gud. Åpenbaringen 22:8,9 beskriver en hendelse da en engel holdt på å bli tilbedt: «Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham. Men han sa til meg: "Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken profetene og de som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!"»

Det var trolig ønsket om å bli tilbedt som fikk en av englene til å starte et opprør mot Gud. Denne engelen, som fikk navnet Satan Djevelen (som betyr motstander, baktaler), fikk flere engler med seg i dette opprøret (Åp. 12:7-9).

Evner og begrensninger

Englene har større krefter og sannsynligvis større mental kapasitet enn menneskene. Én enkelt engel tok livet av 185 000 soldater i Assyrias hær (2. Kg. 19:35). De kan bevege seg raskere enn de hastighetene som vi kjenner til i den fysiske verden. En gang Daniel bad en bønn, sendte Gud en engel for å gi ham svar, og engelen var framme før Daniel hadde avsluttet bønnen (Dan. 9:20-23).

Selv om de har store evner, så har de også noen begrensninger. Jesus sier i Mat. 24:36 at de ikke visste «dagen og timen» for et profetisk budskap; og i 1. Pet. 1:12 står det om et budskap som «selv engler lengter etter å se inn i».

Engler i Islam

Sitat Engang sa Herren til englene, «Jeg vil sette en forvalter på jorden».

De svarte, «Vil du innsette en som lager ufred og blodsutgydelse,
- mens vi, vi lovsynger Din pris og Din hellighet?»
Sa Gud, «Jeg vet hva dere ikke vet.»
Og han lærte Adam alle (tings) navn - viste dem derpå for englene, og sa,
«Si Meg disses navn, om dere skal være ærlige.»
De svarte, «Priset være Du, - vi vet ikke annet enn det Du har lært oss!
Det er du som vet, - er vis.

Sitat
Koranen 2:28-30 oversatt. av Einar Berg, 1989
Ottomansk fremstilling fra 1595 av Muhammed som marsjerer mot Mekka omkranset av englar.
Maria krones som himmeldronning mens englene ser på. Santa Maria Maggiore i Roma
Foto: Nina Aldin Thune

Troen på engler er sentral i islam. Koranen ble diktert for Muhammed av herskeren blant englene, Djibril (Gabriel). Engler er i islam velvillige vesen, skapt av lys, som ikke har noen fri vilje, men bare eksisterer for å dyrke og tjene Gud (Allah) og være sendebud for han. En legger vekt på at englene er kjønnsløse. Blant oppgavene deres er å skrive ned alle handlingene til menneskene, å gi hvert nyfødt barn en sjel og å hente sjelen når en person dør. Englne er svært vakre, har to eller flere vinge og kan ta menneskelig ham, men bare se ut som mennesker.

Islams djevel, Ibliis, var blant englene, men nektet å adlyde Gud da han bød englene falle ned for Adam. Istedet gjorde han så menneskene syndet og ble jaget fra hagen de bodde i (Koranen 2:32f). - Siden Ibliis hadde fri vilje og fornektet Gud, kan han ikke ha vært en engel siden engler ikke kan synde.

Bevingede vesener

Nikestatuen i Louvre

I det niende århundre f. Kr. begynte assyrerne å gjengi sine beskyttende ånder med vinger. De var som regel fremstilt som menneskelige figurer med vinger, men noen var halvt mennesker og halvt dyr, likevel også disse med vinger. Også de gamle egypterne hadde forestillinger om bevingede vesener i sin mytologi. Fuglen Ba, som hadde menneskeansikt, representerte for egypterne den avdødes bevingede ånd, som eventuelt på en synlig måte kunne besøke de levendes verden.

Gresk og romersk

I gresk og romersk gudelære møter vi også bevingede guder. Grekernes seiersgudinne Nike hadde vinger, og det samme hadde romernes Viktoria. I parisismen, som bygger på Zarahustras lære fra omkring år 600 f. Kr., var det også en omfattende englelære. I denne persiske religionen brakte engelen Vohu Manah (som betyr 'det gode sinnelag') Guds budskap til Zarahustra.

Jødedommen

Jødedommens oppfatning av engler bygger som nevnt på Det gamle testamente. I tillegg til det har den mange legender og forestillinger. En av disse er at det finnes en spesiell gruppe engler som i stillhet daler ned ved daggry for å lytte til jødenes bønner og lovsanger. I islam råder den overbevisning at engelen Gabriel dikterte Koranen til Muhammed.

Litteratur

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Engel.

Commons

Commons har multimedia
for Engel.

Commons

Commons har multimedia
for Engel.


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton