Erling Viksjø

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Bergen Rådhus
Foto: Nina Aldin Thune

Erling Viksjø (født 1910, død 1971) norsk arkitekt som er kjent for en rekke signalbygg, særlig i Oslo.

Han var påvirket av Le Corbusiers tenkning og dette kommer blant annet fram i Regjeringsbygningen (1939—59) i Oslo og Bergen rådhus (1953-1974), Lillehammer kunstmuseum (senere kombinert med påbygg av Snøhetta) og hovedkontoret til Yara, tidligere Norsk Hydro. Han tok patent på sandblåst betong med runde småstein (naturbetong). Rådhuset i Bergen står på Docomomos liste over verneverdige bygg.

Liv og arbeid

Erling Viksjø ble født i Trondheim i 1910 og studerte arkitektur ved Norges Tekniske Høyskole (NTH) og ble uteksaminert i 1935. Han flyttet til Oslo og ble etterhvert ansatt hos Ove Bang.

Ove Bangs arkitektkontor var av de fremste norske eksponentene for funksjonalismen. Bangs lette og lyse arkitektur var tydelig inspirert av Le Courbusier og Bauhas. Den unge Erling Viksjø falt inn i denne tradisjonen.

I hans bidrag til arkitektkonkurransen om et nytt regjeringsbygg i 1939 viser han at han er på vei til et eget estetisk uttrykk. Viksjøs bidrag var under eget navn og i konkurranse med sin egen arbeidsgiver Ove Bang. Han ble kåret til en av fire vinnere, men på grunn av krigen blir utbyggingsplanene stilt i bero og ingen beslutning tas.

Det siste året av krigen tilbragte Viksjø som fange på Grini der også Einar Gerhardsen var.

I 1946 startet Viksjø sin egen praksis, og samme år ble de innsendte bidragene til konkurransen i 1939 justert, og Erling Viksjø ble kåret som vinner.

I perioden mellom 1946 og 1970, tegnet Erling Viksjø en rekke av bygninger som var med på definerer det moderne Norge:

  • Bakkehaugen kirke (1959),
  • Hydrobygget i Bygdø Allé (1963),
  • Elkem (nå NHOs ) bygg ved Frognerparken (1965),
  • Bergen rådhus (1974),
  • Oslo helseråd (1969),
  • Standard Telefon og kabelfabrikk (1968).

Selv om det er de store byggene han blir husket for, tegnet han også sommerhus og villaer.

Brutalisme

Regjeringskvartalet Y blokken
Foto: Mahlum

Brutalisme er en periode i arkitekturhistorien som oppsto etter andre verdenskrig. Begrepet ble utviklet til en teori om hva et godt bygg skulle være, at grunnplanet skulle formidles i eksteriøret, at strukturen i bygget skulle være tydelig, og at materialene skulle brukes i sin uforfalskete opprinnelige form. På disse bygningene viser betongens forskalingsmerker, og det tradisjonelle forståeelsen for hva som er vakkert utfordres.

De brutalistiske idealene fikk stor betydning i norsk arkitektur fra 1950-tallet og fram til midten av 1970-tallet. Spesielt står 1960-tallet frem som en glansperiode for en slik arkitektur. De byggene som Erling Viksjø signerte er av de mest kraftfulle fra denne tiden, men brutalisme finnes også i en rekke drabantbyer, industribygg og ikke minst rådhus tegnet av andre arkitekter.

Naturbetong

Viksjø utviklet og patenterte en særegen blanding av betong og grus, det som kalles naturbetong. Etter at denne blandingen er støpt sandblåses den og slik skapes fasader der stein og betong trer frem i en flate. Naturbetongen er som estetisk uttrykk mildt sagt originalt og viser at Erling Viksjø til tross for sin hang til store proposjoner også så materialbrukens estetiske potensiale og en stor rikdom og variasjon i fasadematerialet.

Samarbeide med kunstnere

Viksjø samarbeidet også med andre kunstnere. Mest kjent er Picassos skisser som Carl Nesjar sandblåsete inn i fasaden på Y-blokken i regjeringskvartalet. Han arbeidet sammen med en rekke norske kunstnere og kunsten ble integrert i selve arkitekturen på en måte som svært få – også siden – har vært i stand til å gjøre han etter.

Erling Viksjø døde brått i desember 1971, og det kan i ettertid se ut som om også den tradisjonen han stod i – som hadde vært så dominerende gjennom 1960-tallet – ble svekket ved hans bortfall.

Arbeider

  • Snippen, Luftfartsverkets byggelag, Hovseter, Oslo, 1946–52
  • Regjeringsbygningen, Oslo, 1946–59
  • Fiskerifagskolen, Honningsvåg, 1950–56
  • Marmorberget borettslag, Lambertseter, Oslo, 1952–54
  • Hangarer, Bodø og Ørland flystasjon, 1952–56
  • Nord-Norsk Student og Elevhjem, Oslo, 1953–60
  • Bakkehaugen kirke, Oslo, 1955–59
  • Oslo Helseråd, St. Olavs plass, Oslo, 1956–69
  • Y-blokken, Regjeringskvartalet, Oslo, 1956–70
  • Kanalbroen, Tønsberg, 1957
  • Nordseter fjellkirke, Lillehammer, 1958–64
  • Norsk Hydro, Bygdøy Allé 2, Oslo, 1960–63
  • Elkemhuset, Middelthuns gate 27, Oslo, 1960–65
  • Tromsøbrua, Tromsø, 1963
  • Kino og kunstsamlingen, Lillehammer, 1963
  • Rådhus, Bergen, 1968–74

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Erling Viksjø.