Esekiel

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Esekiels visjon av himmelvognen, kalkmaleri fra en kirke i Kastoria
Foto: Nina Aldin Thune

Esekiel (av hebr. Gud styrker)er en person i Det gamle testamente. Han var prest og regnes med blant de senere profetene. Han ble deportert til Babylon i 597 f.Kr., og virket fra ca. 593 til 571.

Virke

Han ble kalt til profet mens han var i Babylonia blant dem som ble blitt bortført etter babylonernes første erobring av Jerusalem i år 597 f.Kr.

Esekiel var av presteætt. Det fortelles at han ble bortført sammen med flere personer før ødeleggelsen av Jerusalem. Han profeterte om rikets fall. Hans profetgjerning fortsatte inn i den tiden da fangenskapet varte.

Han hadde en rekke forskjellige syn hvor temaet gjerne var fordømmelse av å dyrke nasjonenes guder. Noe av det som gjør seg særlig bemerket, er synet av «himmelvognen», synet av noen døde ben som ble til levende mennesker og synet av tempelområdet.

Esekiels bok

Esekielboken har et sterkt ekstatisk-visjonært preg. Esekiels bok, kan deles i fire hovedavsnitt: 1. kap. 1–24 (år 593–589) om Jerusalems nær forestående ødeleggelse på grunn av folkets synd; 2. kap. 25–32 (år 588–586), domsord mot 7 fremmede folk; 3. kap. 33–39 (fra år 586), Jahve skal på nytt hjelpe sitt folk og vinne over verden; 4. kap. 40–48 (muligens fra år 573 eller senere), en visjon hvor Esekiel, som også var prest, legger frem programmet for et kommende presteherredømme, hvor kongen bare skulle ha en underordnet rolle og et nytt tempel skulle bygges opp.

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Esekiel.