Etterreformatoriske kirker

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Hamre kirke.
Foto: Frode Inge Helland

Etterreformatoriske kirker er en betegnelse på kirker som ble bygget etter reformasjonen i 1537. Kirker fra før 1649 som er automatisk fredet, mens de nyere er på fredningslister.

Bakgrunn

Etter reformasjonen fikk ordet og sakramentene like stor betydning. Menigheten ble trukket mer aktivt inn i gudstjenesten enn tidligere og prekenen fikk større betydning. En kunne heller ikke gå rundt i kirkerommet lengre så det ble nødvendig å sette inn benker. Prekestolen fikk en mer sentral plassering i kirkerommet, og det ble lagt mer arbeid i utformingen av den. Det ble et større behov for lys da en skulle delta i salmesangen, og i mange kirker ble det laget større vindusåpninger eller satt inn nye vinduer for å tilfredstille de nye behovene.

Utformingen av kirkerommet med hevet prekestol, alteret innerst i koret med alterring og knefall ble utviklet i denne perioden. Korskillevegger ble vanlig på 1600-tallet og tidlig 1700-tall.

Kirkebygninger i Norge

Det ble bygger omkring 20 kirker i perioden 1537-1600. Kirkebygg fra 1580- og 1590-årene er antakelig forsvunnet. Kirkebygningen kom for alvor igang på 1600-tallet. Der de nye kirkene ble bygget av tre, ble dette i hovedsak gjort som laftekonstruksjoner. I perioden 1600-1699 ble det bygget omkring 300 nye norske kirker. Noen av disse er:

Litteratur

Eksterne lenker