Faistos

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 35°03′4,09″N 24°48′50,84″Ø

Faistos. Mot sydøst. Nordplassen nærmest. Bygningsrester fra hellenistisk periode t.h. i forgrunden. Sentralplassen sees mot Messalasletten, t.h. for furlunden i bakgrunnen.
Foto: Frode Inge Helland
Faistos, Kreta.
Kart: Eric Gaba
Grunnriss palass, Faistos, Kreta. Gamlepalasset markert med svart.
: Ministerium for kultur og turisme

Faistos (gr. Φαιστός), også kjent som Phaestos, Festos og (lat.) Phaestus, et arkeologisk bronsealderfelt beliggende omkring 5.6 km øst for ved Faistos, en kommune ved Middelhavet i det sørlige Sentral-Kreta.
Den minoiske byen dekket et anseelig område rundt palassenteret. Etter at den ble ødelagt rundt 1500 f. Kr. fortsatte byen å være bebodd i mykensk og geometrisk periode på 700-tallet f. Kr. før den blir forlatt for godt på slutten av det 3. århundre f. Kr.

Navnet

Grunnriss over området med det aller eldste palasset som er gravet frem i den senere tid (før 1964) på palassområdets sydvestre del.
Tegning: Doro Levi

Navnet Faistos har overlevd fra gamle, greske referanser til en by på Kreta med samme navn som viser seg å ha ligget på samme sted som eller i nærheten av de utgravde ruinene.

Navnet bekreftes av mynter fra den klassiske byen med motiv som Europa sittende på en okse, Talos med vinger, Herakles uten skjegg som blir kronet, eller Zevs i form av en naken ungdom som sitter i et tre. På baksiden er navnet på byen eller navnet forkortet skrevet fra høyre til venstre eller fra venstre til høyre. De gir imidlertid ingen indikasjon på beliggenheten til Faistos.

Historie

Minoisk kronologi. Ulike måter for arkeologisk periodeinndeling. Alle periodeangivelser f. Kr.
Tabell: Frode Inge Helland

Ifølge gresk mytologi var Faistos regjert av kong Rhadamanthys, sønn av Zevs og Europa og bror av kong Minos (Knossos). Homer omtaler Faistos som ”en by som er behagelig å bo i”. Didorus Siculus nevner at den var grunnlagt av Minos selv. Strabo gir opplysninger om avstanden til Gortyn, Matala og havet.

Henvisninger til Faistos forekommer relativt hyppig i den greske, klassiske litteraturen, først av Homer som "godt befolket" (Odysseen) og han antyder at Faistos deltok i Trojanerkrigen (Illiaden). Historikeren Diodorus Siculus antyder at Faistos, sammen med Knossos og Kydonia ble grunnlagt av kong Minos på Kreta

Geografen Pausanias og Stefanus Byzantinus ga på sin side støtte til at grunnleggeren var Phaestos, Herkules sønn eller Roapalus. Særlig er byen Faistos assosiert med den kretensiske sagnkongen Rhadamanthys.

Den tidligste historie

Faistos har vært bebodd fra ca. 4000 f. Kr. I en av stedets tre åser er det funnet gjenstander etter folk så tidlig som fra neolitikum (8000 f. Kr.-5000 f. Kr.) og fra mesolitikum (5000 f. Kr – 4000 f. Kr.), og en del av palasset som var oppført i protopalatial periode (1900 -1700f. Kr. ).

Bronsealder

Faistos.Mot øst.
Foto: Frode Inge Helland
Den fruktbare Messara-sletten under Palasset.
Foto: Frode Inge Helland

To andre palasser ser ut til å ha blitt oppført i protopalatial periode (N. Platon. 2100-1500 f. Kr.) og neopalatial periode (N. Platon. 1700-1400 f. Kr.). Det eldre har likhetstrekk med Knossos, selv om det er mindre. På dets ruiner, antagelig ødelagt av jordskjelv rundt 1600 f. Kr. er et palass fra sen-minoisk periode som er bygget større og mer storslagent. Dette består av en rekke rom skilt fra hverandre med søyler.

Gamlepalasset ble bygget ca. 1900 f. Kr. Denne delen ligger på et lavere nivå enn Vestplassen og har en fasade med en plastisk ytre form og en brolagt plass og en høy mur med en rampe som fører opp til et høyere nivå. Palasset ble ødelagt tre ganger på ca. 300 år. Etter den første og andre katastrofen blir palasset gjenoppbygget og reparert. Man kan derfor skille tre byggefaser.

Gamlepalasset ble gjenoppbygget to ganger etter omfattende ødeleggelser av jordskjelv og det nye ble reist over av det det gamle.

Man har funnet keramikk fra den mellom- (2100 f. Kr. 1500 f. Kr.) og senminoisk periode (1500 f. Kr. – 1050 f. Kr.) i form av polykrome gjenstander, lavrelieffer som imiterer metallarbeider. Fra bronsealder er det funnet arbeider som kanner med tut og håndtak, beger i kamares-keramikk i særlig fin og tynn leire kalt eggeskall-keramikk, høye krukker og store pithoi.

Det er også funnet flere inskripsjoner i Linear A. Navnet på palasset forkommer også flere steder i delvis dechiffrerte tekster i Linear A.

Jernalder

Ny-bosetting begynte i løpet av den geometrisk periode (1220f. Kr. - 800 f. Kr.) og den fortsetter inn i historisk tid (800 f. Kr, - ). Faistos inngikk forbund med andre autonome byer på Kreta og med kong Pergamen Eumenes Den andre. Den hadde også sine egne mynter. Innbyggerne var kjent for sine slagferdige ordspråk og dyrket ellers Scotia Afrodite og gudinnen Leto, også kalt Pytia.

Mot slutten av det 3. århundre f. Kr., blir Faistos endelig ødelagt av sin nabo Gortyn og opphører å eksistere.

De arkeologiske utgravninger

Den engelske viseadmiral og hydrograf Thomas Abel Brimage Spratt identifiserte, helt korrekt, stedet for beliggenheten av Faistosi sitt verk ”Travels in and Researches in Crete” i 1865.

Han bygget på at Etter gresk mytologi var Faistos regjert av kong Rhadamanthys, sønn av Zevs og Europa og bror av kong Minos (Knossos) . Homer omtaler Faistos som ”en by som er behagelig å bo i”. Didorus Siculus nevner at den var grunnlagt av Minos selv. Geografen Strabo gir opplysninger om avstanden til Gortyn, Matala og havet.

Spratts identifisering ble i 1894 bekreftet av den italienske arkeologen Fredrico Halbherr og A. Taramelli. Straks Kreta hadde fått sin selvstendighet fra tyrkerne i 1898, startet Den italienske arkeologiske skole arkeologiske startet studier i Faistos-åsen. Ssystematiske utgravinger tok til i juni 1900 under ledelse av Fredrico. Halbherr og Luigi Pernier som fikk palasset frem i lyset.

Utgravningene ble senere fortsatt av Luigi Pernier for var ansvarlig for de nødvendige sikringer og rekonstruksjonsarbeid slik det i dag fremtrer. En ny peirode med utgravninger i Faistos tok til i 1950 under direktøren for Den italienske arkeologiske Doro Levi, som avdekket storslåtte deler av Gamlepalasset, deler av den minoiske og hellenistiske byen rundt palasset og feltene kjent som ”Chalara” og ”Aghia Photini”.

I området fortsetter utgravningene til The Italian Archaeological Mission og Den greske arkeologitjenesten den dag i dag.


  • 1865. Disse opplysningene fra gresk mytologi var grunnlaget for den engelske kaptein og kartograf T. A. Spratt, som helt korrekt identifiserer stedet for Faistos beliggenhet i sitt verk ”Travels in and Researches in Crete”.
  • 1894. Spratts identifisering blir bekreftet av den italienske arkeologen Fredrico Halbherr og A. Taramelli. En landsby med 16 hus befinner seg på åsryggen, men synlige spor etter festningsmurer indikerte at en by hadde ligget der.
  • 1898. Straks Kreta får sin selvstendighet fra tyrkerne, starter Den italienske arkeologiske skole undersøkelser i Faistos-åsen.
  • 1900. Ssystematiske utgravinger tar til i juni, under ledelse av Fredrico Halbherr og Luigi Pernier, som får palasset frem i lyset. De fjerner de 16 landsbyhusene og avdekker restene av et omfattende palass
  • 1904. Utgravningene avsluttes og gjenopptas i hovedsak ikke før ca. 45 år senere.
  • 1908. Pernier finner Faistosdisken ved fundamentene palassets nordfløy. Faistos-disken er en skive av leire som er datert til mellom 1950 f. Kr. og 1400 f. Kr.. Den er preget med kretensisk hieroglyfskrift. Man finner gravplassene til herskerne i Faistos ca. 1,5 km fra palassruinene.
  • 1950. Utgravningene gjenopptatt av Luigi Pernier for er ansvarlig for de nødvendige sikringer og rekonstruksjonsarbeid slik det fremtrer i dag. Direktøren for Den italienske arkeologiske skole, Doro Levi, avdekker storslåtte deler av Gamlepalasset, deler av den minoiske og hellenistiske byen rundt palasset og feltene kjent som Chalara og Aghia Photini. På denne tiden hadde man den forståelsen at palasset var blitt oppført i Protopalatiale perioden (1900-1800 f. Kr.), slik som andre palasser.

Utgravningene i området fortsetter den dag i dag ved The Italian Archaeological Mission og Den greske arkeologitjenesten.

Anlegget

Oversiktskart
: Ministerium for kultur og turisme

Palassanlegget består av to palasser fra ulike tidsrom, Gammelpalasset og Nypalasset, som er organisert rundt 4 gårdsplasser som har vært viktige i det innbyggernes sosiale og seremonielle liv:

  • Øvreplassen.
  • Østplassen.
  • Sentralplassen.
  • Vestplassen og teaterområdet.

Disse er forbundet med gangveger, korridorer og trapper.


Øvreplassen

Bygningsrester fra hellenistisk tid på Nordplassen.
: Ministerium for kultur og turisme
Nordplassen.
: Ministerium for kultur og turisme
Nordplassen.
Foto: Frode Inge Helland
Bygningsrester fra hellenistisk tid på Nordplassen. Synlig øv. t.h på foregående bilde.
Foto: Frode Inge Helland

Den øvre gårdsplassen er den første av tre plasser i palassets vestfløy. På sydsiden er den støttet opp av en kraftig støttemur som skiller den fra den vestre plassen. På vestsiden er det 17 sirkelformede fordypninger i grunnen som indikerer at der har vært et tilsvarende antall tresøyler i en overdekket kolonnade. Gårdplassen krysses fra nord til syd av en forhøyet brolagt prosesjonsvei, som i liket med andre steder kan ha blitt brukt til religiøse prosesjoner og andre ritualer.

Den øvre gårdsplassen fungerte også som en slags balkong hvor man kunne betrakte begivenheter som fant sted i den vestre gårdplassen, som ligger lavere, tett ved siden mot syd og på lavere nivå. De to gårdplassene er forbundet med et majestisk trappløp som begynner i sydøstre del av den øvre gårdsplassen.

Bygningene på sydsiden av plassen ble bygget på et mye senere tidspunkt, i hellenistisk tid (323-67 f. Kr.), da palassene allerede var ødelagt. Den viktigste av dem inneholder et rom med to søyler, en sentral kjerne og steinbenker rundt veggene. Det antas å være en offentlig bygning, antagelig en prytaneion eller andreion.

Øst for ”prosesjonsvegen” kan man se tidlig kristne graver.




Peristyl

Den åpne peristyl-plassen var en av de mest elegante gårdsplassene i Nypalasset. Det besto av en imponerende peristyl med fire søyler på hver side som støttet de korresponderende kolonnadene, mens det sentrale arealet forblir åpent. Den samme konstruksjonen synes å ha fortsatt i etajen over med en annen rekke søyler.

Peristyl-plassen var sentrum i palasset med gangene som ledet til de ”kongelige gemakkene”, Propylaea og Sentralplassen.

Ruinene man kan se på et lavere nivå i sentrum av peristyl tilhører et hus fra den prepalatiale bebyggelsen (3200-1900 f. Kr.)


Kongens megaron

Kongens Megaron..
: Ministerium for kultur og turisme
Korridoren som fører til kongens gemakker. Sett mot sentralplassen.
Foto: Frode Inge Helland
Kongens Megaron.
Foto: Frode Inge Helland
Kongens Megaron sett fra nordøst. Åpning til det "Det skinnende basseng" i det bakre hjørnet.
Foto: Frode Inge Helland

Den nordligste delen av de ”kongelige gemakkene” er identifisert som kongens megaron og bærer en slående likhet med kongens megaron” i palasset på Knossos. Det består av en rommelig sentralhall med imponerende polythyra på nord- og østsiden. Den østlige polythyron åpner til et rom med to søyler, som åpner seg mot et stort overlys på østsiden. Gipsflisene som gulvet er belagt med og de røde pussfugene i mellomrommene ga hele komplekset en særlig overdådig atmosfære.

Nordsiden i begge rommene åpner seg mot en luftig kolonnade hvor søylene sto langt fra hverandre, og bød på en storslagen utsikt mot fjellmassivet Psiloritis og den hellige Kamares-hulen.

En lang korridor bak polythyron-rommet leder til det storslagne bassenget i megaron. Hele avdelingen er dekorert med fargerike veggmalerier med linjedekor og blomstermotiver.








Nordøst-komplekset

Nordøstkomplekset.
: Ministerium for kultur og turisme
Nordøstkomplekset.
Foto: Frode Inge Helland

Romkomplekset i nordkanten av palasset hører ikke til Gamlepalasset, selv om det ligger direkte til det. I den vestligste bygningen er et avlangt, rektangulært rom med oppdeling av vertikale, flate steinblokker. Tilsvarende ”kister” er funnet i palassene på Knossos og Zakros som ble brukt til å oppbevare verdifulle rituelle kar. Her ble de funnet tomme. I det smale rommet ved siden av mot sydvøst ble det funnet en leirtavle med inskripsjon i linear A sammen med den berømte Faistos-disken med hieroglyfisk skrift. Bygningen ble derfor kalt ”palassarkivet”.

Bygningen øst for arkivet antas å være en helligdom eller arkivarens residens. Den østligste bygningen er kjent som pottemakerverkstedet på grunn av her ble det funnet en rekke uferdige keramikkarbeider. Den mellomliggende bygning har en storslått peristyl med ”støtteveksel”, alternerende piller (kraftige firkantsøyler) og søyler. Et trappeløp på sydsiden av peristyl forbinder hele komplekset til nordøstinngangen på palasset som sto på dette stedet.



Østplassen

Østplassen.
: Ministerium for kultur og turisme
Ovnen med verkstedene og Østplassen i bakgrunnen.
Foto: Frode Inge Helland

Nordvingens østdel er verkstedsområde for hele palasset. Det består av gårdsplassen i øst og et kompleks av små rom som antas å være verkstedene for Ny-palasset (1700-1450 f. Kr.) Omtent midt på plassen ligger restene av en hesteskoformet ovn. Den avlange, rektangulære bygningen med seks rom på vestsiden ser ut til å vært verksteder for håndverkerne som brukte ovnen. Den åpne plassen på nordsiden av gårdsplassen var porthuset til nordøstinngangen til palasset. Det har gulvbelegning av gipsfliser og benker langs veggene. Bak rommet er det en lang korridor til den indre gårdsplassen i nordvingen og videre til de ”kongelige gemakker”.




Nordfløyen

Østplassen.
: Ministerium for kultur og turisme

Nordfløyen er en av de viktigste i palasset fordi det har antas å ha rommet de ”kongelige gemakker”. Den rommet også romgrupper, indre gårdsplass, korridorer og trappeløp som fører opp til overetasjen.

Den majestetiske porten på nordsiden en Sentralplassen ledet til bygningskomplekset med de ”kongelige gemakker”. Den er omgitt av to mektige halvsøyler av tre som nå er rekonstruert.

På ene siden av porten er der to nisjer som er dekorert med veggmalerier hvor portvaktene kan ha stått. Bak ingangsporten er en bred korridor med drensrenne som ledet til den indre gårdsplassen, som i sin ture førte til komplekset med de ”kongelige gemakker”

Termen ”kongelige gemakker” ble tatt i bruk av arkeologene under utgravingene, og fulgte dermed terminologien som ble anvendt av Evans på tilsvarende deler av Knossos. Det er utvilsomt offentlige boligkvarter med særlige arkitektoninske kjennetegn som åpne balkonger og kolonnader, polythyra, overlys, og bassen. Gulvbelegg av gipsfliser ga disse boligene et særlig luksuriøst utseende.

Sentralplassen

Sentralplassen.
: Ministerium for kultur og turisme
Den store sentralplassen sett nordover mot kongens gemakker.
Foto: Frode Inge Helland

Den store, sentrale sentralplassen kjernen i det minoiske palasset hvor de ulike fløyene er anlagt rundt. Den var sentrum for den økonomiske, sosiale og religiøse aktiviteten i palasset, skueplassen for begivenheter som man fra vinduer og balkonger kunne se utover. Sentralplassen i palasset i Faistos ble bygget på Gamlepalassets tid (1900-1700 f. Kr.). Den ble også med mindre endringer som orientering og størrelse benyttet i Nypalasset. Den er et rektangulært, åpent og brolagt areal med kolonnader som løper langs begge langsidene med alternerende piller og søyler (støtteveksel) som understøttet de åpne kolonnadene. På gårdsplassens vestside er det to tilliggende, rektangulære med benker som åpner seg ut mot gårdsplassen som kan ha vært rom for tilskuere til det som foregikk ute på gårdsplassen. I øst-kolonnnaden er der steinbenker ved vannsisternen som kan ha vært til avslapping og rekreasjon.

Den avtrappede oppbygningen i nordvest-hjørnet av gårdplassen kan ha vært et alter til bruk i seremoniene på plassen. Den store pithoi (stor krukke) ble funnet i bygningen hvor den opprinnelig hadde sin plass i bygninger som ble oppført på stedet der gårdplassen er etter at palasset ble ødelelagt.


Propylea

Propylae.
: Ministerium for kultur og turisme
Propylae hvor folk står og trappen som leder opp dit.
Foto: Frode Inge Helland

En imponerende trapp fører fra vestplassen til propylea, hovedinngangen og den mest storslagne inngangen til Nypalasset (1700-1450 f. Kr.). Overbygningen består av en midtsøyle, bare søylebasen er bevart i dag, og er flankert av pilastre. Videre er der en kraftig kolonnade med en dobbel åpning og med en kolonnade av tre søyler. Golvene i propyle-komplekset var belagt med gipsplater som ga et overdådig inntrykk. Kolonnaden åpner seg mot en stor, åpen overlys-sjakt med avløp for regnvann i bunen Der er to adkomster fra propylea til palassets forskjellige deler. Den første adkomsten, den i hallen med kolonnaden, fører via en trapp og en korridor til peristyl, og videre til ”de kongelige gemakker”. Den andre, i det syd-østre hjørne av overlys-sjakten, fører til en indre trapp son ender i motagelsesrommet og lagerrommene ved sentralplassen i palasset.




Vestplassen og teaterområdet

Vestplassen og teaterområdet.
: Ministerium for kultur og turisme
Vestplassen og teaterområdet sett fra syd. Prosesjonsvegen sees som den opphøyde linjen over plassen som fortsetter som trinn i benkeradene. Den tredelte helligdommen (s.d) er til høyre for benkene bak informasjonstavlen.
Foto: Frode Inge Helland

Den store, brolagte vestplassen foran fasaden og sentralinngangen i palasskomplekset daterer seg fra [1900.1700 f. Kr.] spilte en en viktig rolle i beboernes daglige liv. Mot nord er den avgrenset av en høy mur som også støtter Øvreplassen som ligger på et høyere nivå. Ved foten av muren er det åtte brede trinn som er stere for det som kan kalles et teaterområde. Det samsvare med teateret i Knossos hvor tilskueren kunne bivåne religiøse begivenheter og fester som fant sted på plassen. Vestplassen krysses av en forhøyet ”prosesjonsveg” tilvarende den i Øvreplassen, som fortsetter opp trappene i teaterområdet. I løpet av Nypalassets tid ble Vestplassen utvidet å oppbygget til et høyere nivå, slik at bare fire av de åtte trinnene forble synlige. Etter at teaterområdet ble redusert må den store trappen ha blitt brukt som et ekstra teaterområde for seremonier Vestplassen.



Vestfasaden

Vestplassen og teaterområdet.
: Ministerium for kultur og turisme
Den brede korridoren som leder fra den tilbaketrukne inngangen i vestfasaden, som krysser vestfløyen i palasset, og videre til Sentralplassen. T.v. magasinene hvor man oppbevarte olivenolje, vin og hvete. Sett fra vest i retning sentralplassen.
Foto: Frode Inge Helland

Hovedfasaden på både Det gamle og Nypalasset vendte mot vest-gårdsplassen, hvor hovedinngangene til palasset var. Fasaden som kan sees på det lavere nivå hører til Gamlepalasset (1900-1700 f. Kr.). Dette var gjort med hensikt etter reglene som ble fulgt i den eldre, minoiske arkitekturen. De nedre delene av veggen er bygget av massive kalksteinsblokker (orthostater). Adkomsten er plassert i en recesse (tilbaketrukket parti) i gårdsplassens sydvestre hjørne. Det besto av et monumentalt overbygg med en stor midtsøyle hvorfra en storslått korridor, brolagt med gipsplater, som førte til Sentralgårdsplassen. Denne gamle adkomsten er nå avbrutt av bygninger fra Nypalasset.

Høyere oppe og 7 meter lenger bak er fasaden på Nypalasset (1700-1450 f. Kr.). Den er oppført av store ashlar (tilhogne, jevnhøye, rettvinklede, murbokker) med dype avrundinger mot fugene. Det er to innganger som fører inn til det indre i palasset. Hovedinngangen er på nordsiden og består av en monumental trapp som fører opp til propylea . Den andre er sterkt tilbaketrukket og fører til en bred korridor til Sentralplassen, og krysser vestfløyen i palasset.


Den tredelte helligdommen

Den tredelte helligdommen.
: Ministerium for kultur og turisme
Den tredelte helligdommen ved informasjonstavlen, foran benkene i teaterområdet.
Foto: Frode Inge Helland

Romkomplekset mot yttersiden av Gammelpalasset var en mindre helligdom (1900-1700 f. Kr.) Den har den typiske, tredelte planløsningen i Minoiske helligdommer, med midtrommet som det største. I nord-rommet er der en benk med en kvern til å male korn, og en forsenkning for oppsamling av melet som brukes til å bake ”hellig brød” til ofring. Midtrommet har også benker, et lite rektangulært basseng med avløp, antagelig til seremonielt bruk. Kultgjenstandene som er funnet i rommet , ”offerbord”, et triton- sneglehus , fruktskåler og srermonikar av stein, viser at stedet var en helligdom. Tett inntil, mot vest var to rom hvorav bare det vestlige er bevart. Selv om det er eldre, er det direkte knyttet til helligdommen. Et lite utendørsområde nord for helligdommen, som var fullt av aske og beinrester, ble brukt som offersted.





Vestmagasinene

Norddelen av vestfløyen er bebygget av det store komplekset av magasiner og lagerrom. Det består av forrom, korridorer og selve magasinene.

Den første, vide hallen danner forrom til magasinene og åpner seg mot Sentralplassen via en åpning med to søyler og to piller. To andre søyler inne i rommet bar taket. Under golvet i forrommet fant man arkivrommet i Gamlepalasset (1900 – 1700 f. Kr.) som inneholdt over 6000 leirsegl – seglpregninger på leirkuler, som ble brukt til å holde orden på varene i magasinet.

En dobbelt åpning med en sentral pille som bar taket i korridoren. Til høyre og venstyre var der 11 magasiner hvor man oppbevarte produckter som var produsert i palasset. Det vestligste magasinet på nordsiden av korridoren, som man har lagt tak over under utgravningene inneholder høye pithoi, høye lagringskrukker. En av dem bærer inskripsjon i Linear A.

Lagerrommene for det store pithoi’er

Stor pithoi.
Foto: Frode Inge Helland
Sentralplassen.
: Ministerium for kultur og turisme

I Gamlepalasset (1900-1700) opptok lagerrommene en stor del av vest-fløyen like øst for den vestlige gårdsplassen og strakte seg til den nedre terrassen. Ved siden av bruken som lagerrom, ser det også ut til at de har huset verksteder for Gamlepalasset. I dag er de fleste lagerrommene fylt opp med pithoi.

Ett av disse lagerrommene , er fylt meg svært store pithoi som er dekorert med disker og rep-mønstre i relieff. Like øst for dette er en godt bevart kornmølle. Et anne vebevart lagerrom fra Gamlepalasset under golvet i overlyset i Propylae.




Vestfløyens helligdommer

Vestfløyens helligdommer.
: Ministerium for kultur og turisme

Nesten hele den sydlige delen av vestfløyen var for helligdommene i Nypalasset. De arkitektoniske hovedtypene er ”benk-helligdommen” og ”skinnende basseng”. Den første typen består av små, rektangulære rom med lave benker langs veggene, muligens for plassering av kultgjenstander eller figurer av guddommen. På noen av den er det funnet kvinnelige figuriner, seremoni-kar og offerbord (små altere). I noen av rommene er det risset inn hellige symboler som dobbeløksen og stjernen.

Typen ” skinnende basseng” består av rom som er litt nedsenket i forhold til bygningen ellers med noen få trinn som leder ned til dem. Rommene var vanligvis kledd med gipsplater som ga dem en særegne, skinnende virkning. Selv om det er tvilsomt at rommene kan ha inneholdt vann, er de trolig blitt benyttet til renselsesseremonier.

Der er også en tredje type minoiske helligdommer i den sydøstre del av vestfløyen. Det er et rom med en sentralt plassert piller (kvadratiske steinsøyler) som antas å være brukt til kultformål, tilvarende ”pillekryptene” på Knossos, hvor den hellige pille ble tilbedt ved libation, ofring ved å helle på den en væske, f. eks. alkohol.

Vestfasaden

Vestfasaden.
: Ministerium for kultur og turisme

Hovedfasaden på både Det gamle og Nypalasset vendte mot vest-gårdsplassen, hvor hovedinngangene til palasset var. Fasaden som kan sees på det lavere nivå hører til Gamlepalasset (1900-1700 f. Kr.). Dette var gjort med hensikt etter reglene som ble fulgt i den eldre, minoiske arkitekturen. De nedre delene av veggen er bygget av massive kalksteinsblokker (orthostater). Adkomsten er plassert i en recesse (tilbaketrukket parti) i gårdsplassens sydvestre hjørne. Det besto av et monumentalt overbygg med en stor midtsøyle hvorfra en storslått korridor, brolagt med gipsplater, som førte til Sentralgårdsplassen. Denne gamle adkomsten er nå avbrutt av bygninger fra Nypalasset.

Høyere oppe og 7 meter lenger bak er fasaden på Nypalasset (1700-1450 f. Kr.). Den er boppført av store ashlar (tilhogne, jevnhøye, rettvinklede, murbokker) med dype avrundinger mot fugene. Det er to inngange som fører inn til det indre i palasset. Hovedinngangen er på nordsiden og består av en monumental trapp som fører opp til propylea . Den andre er sterkt tilbaketrukket og fører til en bred korridor til Sentralplassen, og krysser vestfløyen i palasset.




Kouloures

Kouloure.
Foto: Frode Inge Helland

I sydenden av Vestplassen er det fire store steinkonstruksjoner, kalt ”kouloures” (ringer), og som hører til Gammelpalassets kompleks. Arbeiderne under Evans utgravninger ga dem navnet da de først gravde ut Knossos, Tilsvarende brønner ble senere også oppdaget i palasset i Malia. Den eksakte bruken er ukjent, men men det er alminnelig antatt at de tjente som opplagsrom for palasshelligdommene eller som kornkamre.

Kouloures.
: Ministerium for kultur og turisme

Foran Faistos-koulourene passerer en prosesjonsveg som begynner på Vestplassen. En av koulourene er krysset av en brolagt vei som er bygget senere. Brønnen ved siden av koulourene er fra den hellenistiske perioden (323-67 f. Kr.)






Faistosdisken

Faistosdisken side A.
Foto: Aserakov
Faistosdisken side disk B.
Foto: Aserakov

I den vestligste delen av nordøst-komplekset fant man den mest gåtefulle gjenstanden i det forhistoriske egeiske kulturen, Faistosdisken. Det er en disk av leire med hieroglyflignende tegn som er arrangert i spiral på diskens begge sider. Hvert tegn er preget inn i den fuktige leiren med løse stempel før brenningen er foretatt. Man kan derfor betrakte den som det tidligste eksempel på typografi. Den er datert til rundt 1550 f. Kr. Tross mange forsøk på tydninger er innholdet forblitt ukjent. De fleste forskere mener imidlertid at det er en rituell tekst. Kretensisk hieroglyfisk skrift er den første minoiske form for skrift. Den forekom på segl så tidlig som sent i det 3. årtusen f. Kr. Og bruken var standardisert tidlig i det 2. årtusen f. Kr. Samtidig med grunnleggelsen av de første palassene. Den var fortsatt i bruk da den hadde utviklet seg til lineær hireoglyfisk skrift etter at Ny-palassene var grunnlagt.



Referanser

  • Ministerium for kultur og turisme: Informasjonstavler på stedet.
  • Doro Levi: The recent Excavations at Phaistos. Studies in Mediterreanean Archaelogy. Vol XI. Lund 1964.


Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Faistos.