Faistosdisken

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Phaistos disk A.
Foto: Aserakov
Phaistos disk B.
Foto: Aserakov

Faistos-disken, funnet år 1908, på Faistos , Kreta, datert til ca. 1500 f. Kr., er en sirkulær, jevntykk brent leirskive med diameter ca. 150mm og en tykkelse på ca. 10mm med minoiske hieroglyfer og piktogrammer preget i spiral på begge sider, tilsynelatende utenfra og innover. Hittil har ingen av de mange dechiffreringsforsøk vunnet alminnelig anerkjennelse.

Funn

Den 3. juli 1908 oppdaget den Italienske arkeologen Luigi Pernier den uvanlig velbevarte disken i den vestligste delen av nordøst-komplekset. Disken ble funnet i et svart jordlag i kjelleren i en gruppe av bygninger nordøst i hovedpalasset i et underjordisk «lager» for tempelet

Datering

Den er gitt forskjellige dateringer:

  • 1850-1600 f. Kr. - Yves Duhoux, 1977.
  • 1400 f. kr., etter. - Jeppesen 1963.
  • 2160-1170 f. Kr. (mellom-sen-minoisk) - Louis Godart 1990.
  • 1400. århundre, første halvdel. - J. Best 2004.

Innhold

Phaistos disk B.
Tegning: Ministerium for kultur og turisme

De hieroglyflignende tegn er arrangert i spiral på diskens begge sider. Hvert tegn er preget inn i den fuktige leiren med løse stempel før brenningen er foretatt. Man kan derfor betrakte den som det tidligste eksempel på typografi. Der er i alt 241 figurer på disken som består av 45 ulike tegn. Mange av de forskjellige glyfene er lett gjenkjennelige, dagligdagse ting, som menneskefigurer, fisk, fugler, insekter, fugler, en båt, et skjold, etc. I tillegg er der en liten diagonal linje som forekommer under det siste tegnet i en gruppe, i alt 18 ganger.
Kretensisk hieroglyfisk skrift er den første minoiske form for skrift. Den forekom på segl så tidlig som sent i det 3. årtusen f. Kr. og bruken var standardisert tidlig i det 2. årtusen f. Kr., samtidig med grunnleggelsen av de første palassene. Den var fortsatt i bruk da den hadde utviklet seg til lineær hireoglyfisk skrift etter at Ny-palassene var grunnlagt

Diskens mening og formål, og det forhold at opprinnelsen er omdiskutert, gjør at den blir regnet som den mest gåtefulle gjenstanden fra den forhistoriske, egeiske kulturen

Dechiffrering

Disken pirret fantasien hos mange arkeologer ,og i løpet av 1900-tallet utviklet det seg mange spekulasjoner rundt den. Det er gjort tallrike forsøk på å tyde innholdet og nesten enhver tenkelig mulighet har vært foreslått, som bønner, noter, brettspill, beretning, fortegnelse, lovdokument, landbruksalmanakk, osv.

Mange mener imidlertid at sjansen for å lykkes er liten hvis ikke flere, tilsvarende tekster dukker opp. Vanskeligheten er at når man er kommet frem til en mulig tydning, som så må bekreftes gjennom dechiffreringer av andre tekster med samme skrift. Hittil er andre, tekster i samme skrift ikke funnet.

Blant mange andre mener å ha tydet diskens innhold er den norske forskeren, teologen og filologen, Kjell Årtun. Han mener at det dreier seg om et semittisk språk. Dette synet har ikke vunnet anerkjennelse blant øvrige forskere.

Tross mange forsøk på tydninger er innholdet forblitt ukjent. De fleste forskere mener imidlertid at det dreier seg om en rituell tekst.

Autensitet

Arkeologene anerkjenner i alminnelighet diskens autensitet. Denne antagelsen er understøttet av senere funn med tilsvarende, men ikke identiske tegn. Det har imidlertid av noen få vært hevdet at disken kan være en forfalskning utført av Pernier og at den ble laget kort før den ble funnet. Påstandene kan ikke dokumenteres. Det er på den annen side så langt ikke gitt tillatelse til å underkaste disken en thermoluminesenstest som kan slå fast dens virkelige alder.

Litteratur

  • Thomas Balistier: The Phaistos Disc. Zur Geschichte eines Rätsels und den Versuchen seiner Auflösung. Tredje utg. Mähringen 2008, 978-3-9806168-1-2 ISBN.
  • Thomas S. Barthel: Forschungsperspektiven für den Diskos von Phaistos. Jahrbuch des Staatlichen Museums für Völkerkunde München. 1, 1988, ISSN 0936-837X, S. 9-24..
  • John Chadwick : The decipherment av Linear B, Cambridge University Press, Cambridge,. 1995 , ISBN 0-521-39830-4 .
  • Yves Duhoux: Le disque de Phaistos. Utg. Peeters, Louvain 1977, 2-8017-0064-9 ISBN.
  • Yves Duhoux: How Not to Decipher the Phaistos Disc. A Review. In: American Journal of Archaeology. 104, Nr. 3, ISSN 0002-9114, S. 597–600.
  • Jean Faucounau: Le déchiffrement du disque de Phaistos. Preuves et conséquences. Andre L'Harmattan, Paris, 1999 , 2-7384-7703-8 ISBN .
  • Louis Godart: Der Diskus von Phaestos – Das Rätsel einer Schrift der Ägäis. Itanos Publications, Iraklion 1995, ISBN 960-7549-01-5 (The Phaistos Disc – The Enigma of an Aegean Script).
  • Christoph Henke: Die Entdeckung der Hierarchie der Zeichen auf dem Diskus von Phaistos. Göttinger Forum für Altertumswissenschaft. Band 7, Kassel 2004, ISSN 1437-9082, S. 203–212 (PDF-Datei, 1,11 MB, Online, abgerufen am 17. Februar 2012).
  • Günter Neumann: Zum Forschungsstand beim Diskos von Phaistos. Kadmos. 7, Nr. 1, 1968, ISSN 0022-7498, S. 27–44.
  • Derk Ohlenroth: Das Abaton des lykäischen Zeus und der Hain der Elaia: zum Diskos von Phaistos und zur frühen griechischen Schriftkultur. Tübingen 1996, ISBN 3-484-80008-9.
  • Luigi Pernier: Un singulare monumento della scrittura pittografica cretese. Rendiconti della Reale Accademia dei Lincei. Serie 5, Nr. 17, Tipografia della Accademia, Rom August 1908, S. 642–651 (Online, abgerufen am 17. Februar 2012).
  • Torsten Timm: Der Diskos von Phaistos – Anmerkungen zur Deutung und Textstruktur. Indogermanische Forschungen. 109, 2004, ISSN 0019-7262, S. 204–231 (PDF-Datei, 441,01 KB, Online, abgerufen am 17. Februar 2012).
  • Torsten Timm: Der Diskos von Phaistos. Fremdeinfluss oder kretisches Erbe?. Books on Demand, Norderstedt 2005, ISBN 3-8334-2451-6 (Online, abgerufen am 17. Februar 2012).
  • Kjell Årtun: Die Minoische Schrift bind I og II. Harrassowitz Verlag, Wiesbaden 1992, med støtte fra Norges forskningsråd.

Eksterne lenker