Folketeaterbygningen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Folketeaterbygningen. Fasade mot Youngstorget.
Folketeaterbygningen og Youngstorget.
Foto: Frode Inge Helland

Folketeaterbygningen er en bygning som inneholder en teatersal i Folketeaterpassasjen, som ligger mellom Storgata og Youngstorget. Den var tilholdsted for Den Norske Opera inntil Operaen i Oslo sto ferdig i 2008.

Historie

Teateret var i drift 1952 - 1959. Ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen i Oslo ble utformet 1918 av et privat andelsselskap, og med økonomiskstøtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert 1921.

Den første planen var å reise en folketeaterbygning på Ankertorget, men dette ble forhindret da Gassverket trengte tomten. Deretter kjøpte Folketeaterselskapet en tomt på Hammersborg, men byggeplanene her måtte vike for Hovedbrannstasjonen. Til slutt endte selskapet med en tomt på Basarhallenes, Basserallene på folkemunne, grunn mellom Storgata og det nåværende Youngstorget.

Arkitektkonkurranse

En arkitektkonkurranse ble utlyst 1926 og vunnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide. I 1929 ble Folketeaterforeningen dannet, hensikten var å skape et publikum for det kommende teateret, og medlemmene fikk i mellomtiden abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene.

Da man skulle gå i gang med byggingen av Folketeatret hadde imidlertid de dårlige tidene begynt å gjøre seg gjeldende, og det kom til politisk strid om prosjektet. For Arbeiderpartiet ble det en prestisjesak å få reist et folketeater, og etter flere års drakamp kom byggearbeidene i gang i 1932.

Den ferdige bygningen

Bygningen sto ferdig 1935. Salen hadde 1 200 sitteplasser, men på grunn av dårlig økonomi ble lokalene benyttet som kino (Verdensteatret) frem til Folketeatret kunne åpne 1952. De tre åpningsforestillingene var Tante Ulrikke, Brand og Gråt mitt elskede land. Den første teatersjefen var Hans Jacob Nilsen, som ledet teatret til 1955. Han la vekt på kunstnerisk bredde, og satte opp klassisk og moderne dramatikk, komedier og musicals. Særlig husket er Et forargelsens hus og Nattasylet av Maksim Gorkij. Jens Gundersen overtok som sjef 1955, og i hans tid gjorde teatret stor lykke med Anne Franks dagbok og den første norske oppsetningen av My fair lady.

Den lange tiden som gikk fra teateret ble planlagt til planene kunne realiseres, skulle komme til å skape problemer. Folketeatret ble startet i et etterkrigssamfunn som manglet det skarpe sosiale klasseskillet som eksisterte i det samfunnet ideen var sprunget ut av. I den avpolitiserte etterkrigstiden kunne ikke teatret regne med sitt «eget» publikum slik som i de konfliktfylte 1930-årene. Det måtte konkurrrere på lik linje med de etablerte institusjonsteatrene, og måtte innstille driften 1959 av økonomiske grunner. Formelt gikk Folketeatret sammen med Det Nye Teater og dannet Oslo Nye Teater, og fortsatte driften i Folketeaterbygningen opp gjennom 1960-årene med en utstrakt barneteatervirksomhet, også etter at Den Norske Opera var etablert i lokalene fra 1959.

Rivningsforslag

I forbindelse med debatten rundt lokalisering av Operaen ble det fremmet et forslag om riving av bygningen [1] [2]

Fredningsforslag

I 2006 ble det fremmet et fredningsforslag som omfattet:

  • Bygningens eksteriør inkludert Operapassasjen. Fredningen innbefatter vegger og tak med alle elementer bl.a. vinduer og dører, materialbruk og overflatehandling.
  • Deler av bygningens interiør:
    • Operaens publikumsarealer,
    • Operaens scene med tekniske støtterom og malersalen,
    • Trappeoppgangene med unntak av hovedtrappene mot Storgata
    • Oslokaféen og Kafè Stratos lokaler.
    • I tillegg foreslås Thalia skulpturen av Ørnulf Bast og veggrelieffet og uret utført i keramikk av Guy Krohg fredet

Formålet med fredningen er å bevare de kulturhistoriske, arkitektoniske og arkitkturhistoriske verdiene i Folketeaterbygningen. Disse verdiene kan sammenfattes således:

  • Folketeaterbyggets arkitektoniske kvaliteter som tidlig representant for funksjonalismen, bl.a. med inspirasjon hentet fra amerikansk høyhustradisjon og art deco, russisk strukturalisme ogtysk ekspresjonisme, slik dette ble designet av arkitektene Morgenstierne & Eide i 1935.
  • Den byplanmessige funksjon med fondveggen mot Youngstorget, hvor bygningen fikk en ruvende betydning i en kompleks funksjonsdeling med forretninger, kontorer, og aktiviteter utviklet fra kino, via teater til opera.
  • Symbolverdien som monument over arbeiderbevegelsens viktige posisjon i det tyvende århundre.

Referanser

·

Litteratur

Eksterne lenker

Folketeaterbygningen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no