Fotografi

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Fotografi er en gjengivelse av virkeligheten på en flate som er fremkommet ved hjelp av optikk (i motsetning til et maleri eller tegning). Gjengivelsen kan være monokromatisk (ensfarget, gjerne sort/hvitt) eller flerfarget. Fotografering foregår ved å eksponere en lysfølsom overflate for eksempel en film eller en lysfølsom brikke gjennom et sett med linser (kamera).

Fremkalling

En eksponert fotografisk film fremkalles gjennom en kjemisk behandling og fikseres for å avslutte prosessen og gjøre bildet langtidsstabilt. Den fremkalte og fikserte filmen er vanligvis transparent og kan gjengi bildet negativt eller positivt (lysbilde). Ved å eksponere lysfølsomt papir med avbildningen på en negativ film fremkommer et positivt «fotografi». Normalt er både film og papir «negativt», og det positive fotografiet fremkommer først gjennom en slik totrinnsprosess.

Digital fotografering

Ved digital fotografering erstattes filmen med en lysfølsom brikke. Denne brikken omdanner lysets intensitet for hvert av de små bildepunktene. Samlingen av denne informasjonen omtales som «bildet» og er en fil på et permanentlager. Bildene kan senere overføres til en datamaskin, hvor bildepunktene kan justeres, både enkeltvis og sammen i et bildebehandlingsprogram, også kalt et digitalt mørkerom.

Fotografiets historie

Fotografiet er resultatet av å kombinere flere tekniske oppdagelser. I lang tid før de første fotografier var laget, oppfant Ibn al-Haytham (Alhazen) (965-1040) camera obscura og hullkameraet,[1] Albertus Magnus (1139-1238) oppdaget sølvnitrat, og Georges Fabricius (1516-1571) oppdaget sølvklorid. Daniel Barbaro beskrev et diafragma i 1568. Wilhelm Homberg beskrev hvordan lyset mørknet noen kjemikalier (fotokjemisk effekt) i 1694. Boken Giphantie (av den franske Thiphaigne de La Roche, 1729-1774) beskrev hva som kan bli fortolket som fotografi.

Fotografiet som anvendelig prosess går tilbake til 1820-tallet, med utviklingen av kjemisk fotografi. Det første blivende fotografiet var et bilde produsert i 1826 av den franske oppfinneren Nicéphore Niépce. Likevel tok bildet åtte timers eksponeringstid, så han forsøkte å finne en ny prosess. Han arbeidet sammen med Louis Daguerre, de eksperimenterte med sølvforbindelser, basert på en oppdagelse av Johann Heinrich Schultz i 1724, at en sølv- og krittmikstur møkrner når den blir eksponert for lys. Niépce døde i 1833, men Daguerre fortsatte arbeidet, og nådde omsider høydepunktet med utviklingen av daguerreotypiet i 1839.

Undertiden hadde Hercules Florence allerede laget en svært lik prosess i 1832, og kalte den Photographie, og William Fox Talbot hadde tidligere oppdaget en annen måte å ordne et sølvprosessbilde, men hadde holdt det hemmelig. Etter å ha lest om Daguerres oppfinnelse, foredlet Talbot sin prosess, slik at den kunne bli rask nok til å ta fotografier av mennesker. Innen 1840, hadde Talbot oppfunnet kalotyp-prosessen, som lager negative bilder. John Herschel laget mange bidrag til de nye metoder. Han oppfant cyanotyp-prosessen, nå kjent som blåkopi. Han var den første som brukte betegnelsene «fotografi», «negativ» og «positiv».

Referanser

  1. Nicholas J. Wade, Stanley Finger (2001), "The eye as an optical instrument: from camera obscura to Helmholtz's perspective", Perception 30 (10), s. 1157–1177.

Litteratur

  • Clarke, Graham The Photograph, Oxford, New York 1997 ISBN 0-19-284200-5

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Fotografi.